Hvorfor bruke soner?

Kommuner med lange kyststrekninger kan med fordel dele inn kyststrekningen i flere soner. Det er mange fordeler med slik soneinndeling:

• Det bidrar til en mer helhetlig vurdering av hva som er hensiktsmessig trasévalg innenfor den enkelte sone og i kommunen som helhet.
• Det blir lettere for kommunen å varsle grunneiere og gjennomføre befaring, herunder håndtere innspillene som kommer.
• Folkevalgte kan bli fortløpende informert om utviklingen, ev. fortløpende treffe vedtak.
• Det vil kunne bidra til mer effektiv gjennomføring, ved at kyststien kan etableres trinnvis, fremfor at hele traseen må besluttes under ett.

Avgrens områder med og uten bebyggelse

Det er naturlig å velge ut avgrensede områder med og uten etablert bebyggelse når du skal dele strekningen i soner. Kommunen kan for eksempel ha flere områder langs kysten som er bebygd, hvor en merket kyststi kan komme tett opptil etablert bebyggelse.

Naturlig avgrensede områder som er tettbebygd, eller hvor det er etablert industriell virksomhet, bør utgjøre en særskilt sone.

Kommunen må se sonene i sammenheng for å ta stilling til hva som er hensiktsmessig merking av kyststitrasé i sonenes møtepunkter.

Hva som er en hensiktsmessig soneinndeling, må avgjøres ut fra de konkrete forholdene i kommunen.

Grovkartlegg mulige traseer

Etter at kyststrekningen er inndelt i soner, kan kommunen gjøre en grovkartlegging av de enkelte sonene.

Formålet er å få oversikt over status for eksisterende stier og vurdere omfanget av arbeidet med å merke nye eller endrede traseer.

Grovkartleggingen kan også vise hvilke alternative traseer som bør kartlegges nærmere gjennom befaring.

Kartleggingen kan bidra til å identifisere områder som er åpenbart egnet eller uegnet for kyststi, og dermed gi et grunnlag for tidlig sortering.

Disse faktorerene påvirker om et område er egnet eller ikke:

• Arealbruk: Tett bebyggelse langs kysten kan gjøre området lite egnet.
• Juridiske forhold: Dersom stien går over innmark, og det ikke er ferdselsrett etter friluftsloven § 3 a, kreves avtale med grunneier eller ekspropriasjon.
• Allmennhetens opplevelse: Traseer tett på bebyggelse kan være mindre attraktive enn alternative ruter.
• Terrengforhold: Kuperte områder, tett vegetasjon, bløtmark og vannkryssinger kan gjøre området lite tilgjengelig og uegnet for kyststi.

En grovkartlegging av sonene innebærer ikke at det tas stilling til om områdene er innmark og utmark.

Her er et eksempel på et skjema for grovkartlegging av soner:

Eksempler

Figurene nedenfor illustrerer hvordan kommunen kan grovkartlegge to alternative trasévalg, og der én hovedtrasé grovkartlegges med flere alternative delstrekninger.