Hvem skal gjøre merkingen?

Kommunen kan selv gjennomføre merking og tiltak som er hjemlet i friluftsloven eller avtale med grunneier. Ved kyststier er det vanlig at kommunen står for både merking og etablering.

Friluftsloven åpner også for at friluftslivsorganisasjoner kan gjennomføre fysisk merking, dersom kommunen gir dem myndighet. Dette gjelder merking, men ikke bygging av klopper, bruer eller andre tiltak, med mindre departementet (mydighet er delegert til Miljødirektoratet) gir særskilt tillatelse for ruter som går gjennom flere kommuner.

Hva slags tiltak kan gjennomføres?

I tillegg til å varde og merke turstier i utmark, kan kommunen gjennomføre enkelte tiltak for å lette ferdselen. Dette kan for eksempel være å

• bygge enkle fysiske installasjoner som klopper, bruer eller trappetrinn over bekker, våtmark eller bratt terreng
• fjerne hindringer som veltede trær, steiner, kratt eller annen vegetasjon som vanskeliggjør ferdsel

Tiltakene skal være av begrenset omfang, og kommunen må vurdere om tiltaket er nødvendig og forholdsmessig.

Føringer for merking og tiltak

Utførselen av merkingen bør være basert på Skiltmanualen kapittel 2 om turruter med eget konsept. Ifølge Skiltmanualen er kyststi et eksempel på en «konseptrute», som bør ha en egen logo på skiltene: 

Er det klaget på vedtaket?

Dersom kommunen har fattet vedtak om merking eller tiltak, og vedtaket er påklaget, må kommunen vurdere om gjennomføringen skal utsettes:

• Dersom det i klagesaken blir truffet beslutning om utsatt iverksetting av vedtaket må kommunen vente.
• I klagesaker uten oppsettende virkning bør kommunen likevel vurdere å vente, særlig hvis vedtaket gjelder både merking og tiltak, eller det er tvil om utmarksvurderingen.