Vedlikehold

Når en kommune har merket en sti eller passasje som kyststi, er det viktig å sørge for jevnlig vedlikehold.

• Slitasje og skader kan oppstå som følge av værforhold eller intensiv bruk.
• Skilt og merking kan falme, bli vasket bort eller gro igjen, slik at de blir vanskelige å se.  
• Tilgjengelighet kan svekkes uten jevnlig oppfølging.

Dersom kommunen har merket kyststien – enten gjennom samtykke fra grunneier eller vedtak etter friluftsloven § 35 – har kommunen også ansvar for vedlikeholdet. Dette innebærer blant annet å

• utarbeide planer og rutiner for inspeksjon og vedlikehold
• sette av ressurser til arbeidet
• vurdere samarbeid med frivillige organisasjoner, som kan bidra med vedlikehold av bestemte strekninger

Ved større vedlikeholdsarbeider skal grunneier alltid varsles i forkant – uavhengig av om arbeidet utføres av kommunen eller en frivillig organisasjon.

Les mer om vedlikehold av stier her:

Regulering av ferdsel

I spesielle tilfeller kan det være behov for å regulere ferdselen i et område. Friluftsloven gir flere hjemler for kommunen til å forby, regulere eller begrense utøvelse av allemannsretten av hensyn til grunneier eller brukere, miljø og sanitære forhold.

Slik hjemmel finner vi i:

• friluftsloven § 2 som åpner for at kommunene, etter samtykke fra eieren eller brukeren, kan gi forskrift som forby ferdsel med ride- eller kløvhest, kjelke, tråsykkel eller liknende på veg eller sti i utmark og over alt i utmark på nærmere angitte strekninger

• friluftsloven § 3a som åpner for at kommunen kan gi forskrift som forbyr ferdsel i innmark på vei eller sti som fører til utmark
  
  
• friluftsloven § 15 som åpner for å fastsette forskrifter med adferdsregler
  
  
• friluftsloven § 16 som på nærmere angitte vilkår gir hjemmel for stenging i tidsavgrensede perioder

Dette er hjemler kommunen kan benyttes seg av dersom ferdsel og opphold som følge av etablering av kyststi, fører til skade eller viser seg å være særlig belastende for grunneiere og brukere.

Les mer i vår veiledning:

Kyststi og utmark – hva skjer når arealbruken endres?

Allmennhetens rett til å ferdes på en merket kyststi er betinget av at stien går gjennom utmark. Dersom arealene endres slik at de ikke lenger regnes som utmark, kan ferdselsretten falle bort.

• Nye tiltak, som bygging av brygger, sjøboder eller annekser, kan gjøre at området blir innmark.
• Kommunens tidligere vurdering av området som utmark er ikke lenger dekkende dersom forholdene endres.

Kommunen bør gjøre tiltak for å sikre at kyststien forblir tilgjengelig.

• Ta hensyn til kyststien i arealplaner, som kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner.
• Byggegrensene bør fastsettes slik at arealene nær kyststien omfattes av byggeforbudet i strandsonen.
• Dispensasjonssøknader må vurderes nøye, og nye tiltak skal ikke hindre ferdsel.
• Dersom byggegrensen legges nærmere sjøen enn kyststien, kan det gi tiltakshaver rett til å bygge, noe som kan gjøre stien mindre tilgjengelig.

Unngå nye stengsler

Kommunen bør også ha rutiner for å for å sørge for at det ikke settes opp nye stengsler eller hindringer langs stien, slik som å

• følge opp ulovlige byggetiltak som hindrer ferdsel eller gjør kyststien mindre attraktiv
• reagere raskt dersom det settes opp gjerder, hekker eller andre stengsler som hindrer ferdselen

Slike tiltak kan forfølges etter friluftsloven §§ 13 og 40.

Mulighet for forbedring av stien over tid

I enkelte tilfeller kan det være utfordrende å etablere den mest optimale traséen for kyststien på kort sikt, for eksempel på grunn av manglende tilgang til strandsonen.

Det er viktig å være oppmerksom på at traséen kan forbedres over tid.

Kommunen bør derfor sørge for langsiktig planlegging og fleksibilitet, slik at muligheter for forbedring kan utnyttes når de oppstår.