Det er et nasjonalt mål for friluftslivspolitikken at alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv i nærmiljøet og naturen ellers. For å nå dette målet, er det viktig å ivareta et bredt spekter av områder med forskjellige kvaliteter som gir befolkningen mulighet til å utøve sitt friluftsliv ut fra egne preferanser og der de helst ønsker. Kommunene bør derfor ha et bevisst forhold til egne friluftslivsområder.

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder er en temakartlegging som skal se på arealer sin betydning for friluftsliv, og skal være et kunnskapsgrunnlag for å vurdere friluftslivsinteresser opp mot andre interesser i kommunen. Det er kun friluftsliv som skal kartlegges, og kartleggingen skal skje objektivt uten å vekte interesser mot andre tema.

Mange steder er friluftslivsområder under press fra andre samfunnsinteresser, og det er derfor viktig med et kunnskapsgrunnlag som beskriver områders bruk, funksjon, kvalitet og verdi for friluftslivet, og som viser hvordan områdene er avgrenset. Et godt kunnskapsgrunnlag gir bedre forutsetninger for å ivareta, utvikle og forvalte områder som er viktig for friluftslivet.

Friluftsliv er i definert i Meld. St. 18 (2015 – 2016) som "Opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse.

Overgangen mellom idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv er flytende. Aktiviteter som ligger i grenselandet mellom friluftsliv og andre fritidsaktiviteter tas med i kartleggingen dersom de foregår i naturomgivelser og på friluftslivets premisser. Motoriserte aktiviteter inngår ikke i kartleggingen.   

De færreste har mulighet til å dra langt for å utøve friluftsliv i hverdagen. For å oppnå målet om gode forhold for friluftsliv og andre uteaktiviteter i hverdagen, blir nærmiljøet svært sentralt.

Aktiviteter som krever egne anlegg i naturområdene eller arealer reservert for aktiviteten i lengre perioder eller deler av året, bør i hovedsak regnes som idrettsanlegg og ikke friluftslivsområde. Likevel kan det være aktuelt å innlemme mange av idrettsanleggene i friluftslivskartleggingen. Det vil blant annet gjelde anlegg som har et potensial for friluftslivsbruk, når områder deler av året fungerer som turterreng eller når bruken av et område har sterke innslag av lek og egenorganiserte aktiviteter.

Det er gjort noen endringer i metode og veiledning sammenliknet med M-98-2013 Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder.

Endringene omtales underveis i veilederen, men kan i hovedsak oppsummeres som følger:

• Områdetypen «Særlige kvalitetsområder» utgår.
• Antall verdsettingskriterier reduseres fra 13 til 5 kriterier, men tidligere kriteriene er i hovedsak ivaretatt innenfor de nye kriteriene.
• Beskrivelser og definisjoner av områdetyper og verdsettingskriterier er gjennomgått og spisset.