Kartleggingen skal identifisere, avgrense og beskrive store friluftslivsområder og turruter av regional betydning. Kartleggingen skal ha et blikk på helhet og sammenhenger i en regional skala, og kartleggingen skal skje uavhengig av kommunegrenser. Det betyr at kartleggingen ikke vil fange opp mindre friluftslivsområder med regional betydning. Dette er områder som blir dekket av den kommunale kartleggingen.

Store friluftslivsområder av regional betydning

• er store sammenhengende utmarksområder, inkludert vann og sjøareal.
• krysser som regel kommunegrenser og noen ganger fylkesgrenser
• har regionale brukere
• har store friluftslivskvaliteter som kan være unike for regionen
• oppfattes som et enhetlig område og har vanligvis et navn

Se trinn tre for nærmere veiledning til hvordan de ulike kriteriene skal forstås.

Regionale turruter

• er lengre sammenhengende turruter
• er ofte tematiske
• har som regel et etablert navn
• krysser som hovedregel kommunegrenser og noen ganger fylkesgrenser
• er hovedruter fra A til B eller rundtur, ikke et nettverk av ruter
• har regionale brukere
• har store friluftslivskvaliteter som kan være unike for regionen

Se trinn seks for nærmere veiledning til hvordan de ulike kriteriene skal forstås.

Kartlegging av store friluftslivsområder og turruter av regional betydning skal bidra til å sikre god dokumentasjon av friluftslivsområder og turruter som har betydning i et regionalt perspektiv.

Et kunnskapsgrunnlag over friluftslivsområder og turruter av regional betydning er ekstra viktig i forbindelse med planlegging av nasjonale prosjekter og satsinger, som for eksempel store samferdselsprosjekter, planer for vindkraftutbygging, anlegg for akvakultur og i forbindelse med vassdragsrevisjoner.

Ettersom fylkeskommunene og statsforvalterne først og fremst skal ivareta det regionale perspektivet, er det av stor interesse for fylkeskommunene og statsforvalterne med god kunnskap om regionale friluftslivsområder og turruter.

Kartlegging av store friluftslivslivsområder og turruter av regional betydning er et viktig kunnskapsgrunnlag i arealforvaltningen. Kartleggingen vil supplere og utfylle den kommunale friluftslivskartleggingen. I tillegg kan regional frilufslivskartlegging ha stor nytteverdi for arbeidet med:

• å harmonisere kommunalt kartlagte friluftslivsområder som krysser kommunegrenser
• besøksforvaltning og besøksstrategier
• arealregnskap
• "vasking" av reguleringsplaner, der ny og oppdatert kunnskap skal anvendes
• planer og strategier for villrein og tamreindrift
• prioritering av søknader om statlig sikring
• å ivareta sammenhenger i regionale turruter

Kommunal friluftslivskartlegging følger den anerkjente metodikken for kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder som er beskrevet i Miljødirektoratets veileder M98-2013. Metoden brukes også inn i arbeidet med konsekvensvurderinger og er grunnpilaren for all frilufslivskartlegging.

Den kommunale kartleggingen skal ha kommunens perspektiv, og skal være langt mer finmasket og detaljert enn en regional kartlegging vil være. I den kommunale kartleggingen setter kommunen en verdi på de ulike områdene, og det vil av datasettet fremgå om et område er verdsatt som svært viktig, viktig, registrert eller ikke klassifisert.

Kartlegging av store friluftslivsområder og turruter av regional betydning vil bygge på og supplere den kommunale friluftslivskartleggingen. Regional kartlegging skal påse at den kommunale kartleggingen settes i et regionalt perspektiv for å få fram helhet og sammenhenger mellom områdene – som regel på tvers av administrative grenser.

Et eksempel kan være markaområder som går over kommunegrenser. I den kommunale kartleggingen kan kommunen ha valgt å differensiere marka i ulike områdetyper: leke- og rekreasjonsområder, nærturterreng, utfartsområder, store turområder med og uten tilrettelegging. Ulike kommuner kan også ha ulik tilnærming i valg av områdetyper. Den regionale kartleggingen gir muligheten til å visualisere marka som en helhet, både i den enkelte kommune og over kommune- og fylkesgrenser.        

Kartleggingen skal ikke sette verdi etter en verdiskala på de ulike områdene, men bruk og friluftslivskvaliteter skal beskrives godt.

Sluttproduktet fra kartleggingen blir ett kart med to ulike kategorier av regionale friluftslivsområder i tillegg til turrutene. Kart over regionale friluftslivsområder vil supplere kart over kommunale friluftslivsområder inn i all arealplanlegging og arealforvaltning.