Store friluftslivsområder av regional betydning

• er store sammenhengende utmarksområder, inkludert vann og sjøareal
• har regionale brukere
• har store friluftslivskvaliteter som kan være unike for regionen
• krysser som regel kommunegrenser og noen ganger fylkesgrenser
• oppfattes som et enhetlig område og har vanligvis et navn

Se trinn tre for nærmere veiledning til hvordan de ulike kriteriene skal forstås.

Regionale turruter

• er lengre sammenhengende turruter
• er hovedruter fra A til B eller rundtur, ikke et nettverk av ruter
• har regionale brukere
• har store friluftslivskvaliteter som kan være unike for regionen
• er ofte tematiske
• har som regel et etablert navn
• krysser som hovedregel kommunegrenser og noen ganger fylkesgrenser

Se trinn fem for nærmere veiledning til hvordan de ulike kriteriene skal forstås.

Kartleggingen skal ha et blikk på helheten og sammenhenger i en regional skala, og skal skje uavhengig av kommunegrenser. Det betyr at kartleggingen ikke vil fange opp mindre friluftslivsområder med regional betydning. Dette er områder som blir dekket av den kommunale kartleggingen.

Kartlegging av store friluftslivsområder og turruter av regional betydning handler om å etablere et kunnskapsgrunnlag om friluftslivsområder og turruter som har betydning i et regionalt perspektiv, og som gir informasjon om helhet og sammenhenger på tvers av administrative grenser.

Kunnskapsgrunnlaget er viktig inn i planleggingen av nasjonale prosjekter og satsinger, slik som store samferdselsprosjekter, planer for vindkraftutbygging, anlegg for akvakultur og i vassdragsrevisjoner.

Kunnskapen er spesielt nyttig for fylkeskommunene og statsforvalterne, som ivaretar det regionale perspektivet i arealplanleggingen.

Kartlegging av store friluftslivslivsområder og turruter av regional betydning er et viktig kunnskapsgrunnlag i arealforvaltningen. Kartleggingen vil supplere og utfylle den kommunale friluftslivskartleggingen.

I tillegg kan regional frilufslivskartlegging ha stor nytteverdi for arbeidet med

• å harmonisere kommunalt kartlagte friluftslivsområder som krysser kommunegrenser
• besøksforvaltning og besøksstrategier
• arealregnskap
• "vasking" av reguleringsplaner, der ny og oppdatert kunnskap skal anvendes
• planer og strategier for villrein og tamreindrift
• prioritering av søknader om statlig sikring av friluftslivsområder
• å ivareta sammenhenger i regionale turruter og områder

Kommunal friluftslivskartlegging følger den anerkjente metodikken for kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder som er beskrevet i Miljødirektoratets veileder M98-2013. Metoden brukes også inn i arbeidet med konsekvensvurderinger og er grunnpilaren for all frilufslivskartlegging.

Den kommunale kartleggingen skal ha kommunens perspektiv, og skal være langt mer finmasket og detaljert enn en regional kartlegging vil være. 

Kartlegging av store friluftslivsområder og turruter av regional betydning

• bygger på og supplerer den kommunale friluftslivskartleggingen
• sikrer at den kommunale kartleggingen settes i et regionalt perspektiv for å få fram helhet og sammenhenger mellom områdene – som regel på tvers av administrative grenser

Kart over regionale friluftslivsområder vil supplere kart over kommunale friluftslivsområder inn i all arealplanlegging og arealforvaltning.