Kriterier for å identifisere områdene

For at området skal kunne kvalifisere som et stort friluftslivsområde av regional betydning, skal kriteriene under være oppfylt. Trykk på kulepunktet eller rull ned for å lese mer om kriteriene.

Store friluftslivsområder av regional betydning

• er store, sammenhengende utmarksområder, inkludert vann og sjøareal
• har regionale brukere
• har store friluftslivskvaliteter som kan være unike for fylket

I tillegg er regionale områder kjennetegnet ved at de

• som regel krysser kommunegrenser og noen ganger fylkesgrenser
• oppfattes som et enhetlig område og har vanligvis et navn

Store sammenhengende utmarksområder

Hvor stort et friluftslivsområde må være for å kunne falle inn under kriteriet «store sammenhengende utmarksområder», blir en skjønnsmessig vurdering.

Hva som er et stort sammenhengende utmarksområde, vil kunne vurderes ulikt i ulike deler av landet avhengig av areal og demografi. Det er naturlig at terskelen for å definere et område som «stort sammenhengende utmarksområde» er lavere i Vestfold enn i Finnmark.

Et område kan være stort i utstrekning selv om området ikke er arealmessig stort, for eksempel i strandsonen. Et stort sammenhengende utmarksområde kan dekke både land- og sjøareal. Hvorvidt landareal trekkes ut i sjø, eller sjøareal trekkes på land, vil avhenge av de enkelte områdenes funksjon.

Avgrensa mindre utfartsområder, slik som enkeltstående badeplasser, klatrefelt og parker, vil ikke være omfattet av kriteriet – selv om de er svært viktige friluftslivsområder med et stort antall regionale brukere.

Regionale brukere

For å være et friluftslivsområde av regional betydning, må området ha brukere som er regionale.

Det er ingen klar definisjon på hva det innebærer at et område har regional bruk, men det er en forutsetning at området har tilreisende med reisevei som er lengre enn at området kan nås og brukes i fritiden etter arbeidstid. Det vil typisk være områder som tilreisende brukere for dags- eller helgeturer, eller for lengre turer.

Et område kan ha regional betydning selv om hovedvekten av bruken er lokal, dersom området også har en viss bruk av tilreisende fra for eksempel andre kommuner.  

Store friluftslivskvaliteter som kan være unike for fylket  

Friluftslivskvaliteter betyr i denne sammenhengen opplevelseskvaliteter, slik som natur, landskap, kulturmiljø og fravær av menneskeskapt støy, samt fysisk tilrettelegging for friluftslivsaktiviteter, inkludert adkomst. De ulike kvalitetene som skal beskrives er nærmere omtalt i trinn fire.

Krysser som regel kommunegrenser, noen ganger fylkesgrenser

Store friluftsområder av regional betydning vil som regel krysse administrative grenser. Dette er likevel ikke et absolutt kriterium for å identifisere slike områder.

Vi har små og store kommuner, både med tanke på areal og befolkning. I arealmessig store kommuner kan regionale områder i sin helhet ligge innenfor kommunegrensen. Dette kan også gjelde friluftslivsområder der det kan være viktig å få fram helhet og sammenhenger, noe som kan være aktuelt for områder i strandsonen og marka.

Fylkeskommunen skal kun kartlegge sitt eget fylke. For områder som går på tvers av fylkesgrensene må fylkene ha dialog med tanke på hvordan områdene skal avgrenses og beskrives.

Et enhetlig område, vanligvis med eget navn

Områder som blir identifisert som store friluftslivsområder av regional betydning er gjerne områder som er godt kjent og har et etablert navn.

Kategoriser områdene etter type

Områdene skal deles inn i to områdetyper: Stort regionalt turområde med tilrettelegging eller stort turområde uten tilrettelegging.

Stort regionalt turområde med tilrettelegging

• er store sammenhengende utmarksområder (inkludert vann og sjø) 
• har et stort turrutenett (sommer og/eller vinter) 
• har ofte opparbeidede turveier og turstier
• kan ha delområder som er helt eller delvis universelt utformet 
• kan også ha andre typer fysisk tilrettelegging som for eksempel turisthytter, markastuer /varmestuer, serveringshytter, gapahuker, benker, faste bålplasser og liknende. 

En stor andel av regionale friluftslivsområder i Sør-Norge vil trolig falle inn under denne kategorien. 

Stort regionalt turområde uten tilrettelegging

• er store sammenhengende utmarksområder (inklusive vann og sjø) 
• har ingen eller veldig lite fysisk tilrettelegging 
• kan ha noen få merkede turstier 
• kan ha noen enkle koier eller gapahuker 

Det vil trolig være få områder i Sør-Norge, med unntak av noen verneområder, som vil falle inn under denne kategorien.  

Hvor grensen går mellom de to ulike områdetypene må baseres på noe skjønn. Det skal svært lite tilrettelegging til for at områder skal falle inn under kategorien turområder uten tilrettelegging. Områder med omfattende turveinett og store turisthytter, skal klassifiseres som turområder med tilrettelegging.

Hvordan identifisere områdene?

Bruk både muntlige og skriftlige kilder  

Start kartleggingen med å få oversikt over informasjon som kan dokumentere friluftslivets bruk av arealene og kvaliteter arealene har for friluftslivet.

Bruk kunnskapen om friluftsliv som arbeidsgruppa og ressurspersoner i ressursgruppen sitter på. Dette kan gi en første indikasjon på områder som må være med og områder som må vurderes nærmere, og gir grunnlag for å vurdere avgrensning av områdene.

Andre sentrale kilder til informasjon kan være:

• Ulike myndigheter: kommuner, statsforvaltere
• Interkommunale friluftsråd
• Lag og organisasjoner: Turlag og turistforeninger knyttet til Den Norske Turistforeningen, Forum for natur og friluftsliv (FNF), Fjellstyrer, Statens naturoppsyn, Statskog, Norges Jeger- og Fiskerforbund og lokallag av Norges Skogeierforbund, Norsk Bonde- og småbrukarlag og Norges Bondelag
• Kommuneplaner, kommunale ferdselsåreplaner, regionale planer
• Turkart, turapper og nettportaler: UT.no, Skisporet, app med padleruter, med videre
• Ferdselsteller, hyttebøker og lignende
• Intervjuer og undersøkelser
• Ulike relevante nettsteder: VisitNorway har for eksempel beskrivelser av fotturer, DNT har oversikt over historiske vandreruter
• Open Streetmap, MTPmap
• Tidligere regionale kartlegginger der friluftsliv inngår

Bruk relevante kart 

Ulike kart kan gi verdifull informasjon om både bruk, opplevelseskvaliteter og tilrettelegging. Bruk av relevante kart vil derfor være til stor hjelp for å identifisere og avgrense regionale friluftslivsområder.

Kartverktøyet har en rekke predefinerte støttekartlag som kan være til hjelp. Disse kartlagene er nærmere omtalt i trinn to.

Lag utkast og vurder avgrensning

Lag et førstutkast med kart over regionale friluftslivsområder, basert på kriteriene for regionale friluftslivsområder og med støtte fra kartlag og annen relevant informasjon. Gjør samtidig en første områdeinndeling etter de definerte områdetypene.

Avgrensning av områder og inndeling i områdetyper vil vurderes og justeres forløpende i arbeidet. Det kan være behov for korrigeringer i flere runder.

Hvordan framstille områdene?

Det er sentralt i kartleggingen å få fram helhet og sammenhenger som er viktig for friluftsliv, og dette visualiseres best ved at tegne inn området som ett enhetlig område i kartet.

Dersom det er store geografiske forskjeller i bruk og opplevelseskvaliteter i området kan dette beskrives med tekst.

I enkelte tilfeller kan det være hensiktsmessig å dele store områder inn i flere delområder og beskrive beskrives disse hver for seg. Dersom fylkeskommunen velger en slik tilnærming, er det viktig å gi navn til delområdene som viser at de er en del av en større helhet.