Kriterier for å identifisere områdene

Store friluftslivsområder av regional betydning 

To ulike inndelinger for områdene

Områdene skal deles inn i to områdetyper: stort regionalt turområde med tilrettelegging eller stort turområde uten tilrettelegging.

Stort regionalt turområde med tilrettelegging

• er store sammenhengende utmarksområder (inkludert vann og sjø) 
• har et stort turrutenett (sommer og/eller vinter) 
• har ofte opparbeidede turveier og turstier
• kan ha delområder som er helt eller delvis universelt utformet 
• kan også ha andre typer fysisk tilrettelegging som for eksempel turisthytter, markastuer /varmestuer, serveringshytter, gapahuker, benker, faste bålplasser og liknende. 

En stor andel av regionale friluftslivsområder i Sør-Norge vil trolig falle inn under denne kategorien. 

Stort regionalt turområde uten tilrettelegging

• er store sammenhengende utmarksområder (inklusive vann og sjø) 
• har ingen eller veldig lite fysisk tilrettelegging 
• kan ha noen få merkede turstier 
• kan ha noen enkle koier eller gapahuker 

Det vil trolig være få områder i Sør-Norge, med unntak av noen verneområder, som vil falle inn under denne kategorien.  

Hvor grensen går mellom de to ulike områdetypene må baseres på noe skjønn. Det skal være svært lite tilrettelegging til for at områder skal falle inn under kategorien turområder uten tilrettelegging. Områder med omfattende turveinett og store turisthytter, skal klassifiseres som turområder med tilrettelegging.

Hvordan identifisere områdene?

Bruk både muntlige og skriftlige kilder  

Start kartleggingen med å få oversikt over informasjon som kan dokumentere friluftslivets bruk av arealene og kvaliteter arealene har for friluftslivet. Bruk aktivt kunnskapen om friluftsliv som arbeidsgruppa og ressurspersoner i ressursgruppen sitter på. Kunnskapen disse sitter på kan gi en første indikasjon og grov angivelse av områder som må være med og områder som må vurderes nærmere, og som gir nærmere grunnlag for å vurdere avgrensning av områdene.

Andre sentrale kilder til informasjon kan være:

• Ulike myndigheter: kommuner, statsforvaltere
• Interkommunale friluftsråd,
• Lag og organisasjoner: Turlag og turistforeninger knyttet til Den Norske Turistforeningen, Forum for natur og friluftsliv (FNF), Fjellstyrer, Statens naturoppsyn, Statskog, Norges Jeger- og Fiskerforbund og lokallag av Norges Skogeierforbund, Norsk Bonde- og småbrukarlag og Norges Bondelag.
• Kommuneplaner, kommunale ferdselsåreplaner, regionale planer
• Turkart, turapper og nettportaler: UT.no, Skisporet, app med padleruter, med videre
• Ferdselstellere, hyttebøker med videre
• Intervjuer og undersøkelser
• Ulike relevante nettsteder: VisitNorway har for eksempel beskrivelser av fotturer, DNT har oversikt over historiske vandreruter.
• Open Streetmap, MTPmap
• Tidligere regionale kartlegginger der friluftsliv inngår

Bruk relevante kart 

(Avvent tekst)

Lag utkast og vurder avgrensning

Lag et førstutkast med kart over regionale friluftslivsområder, basert på kriteriene for regionale friluftslivsområder og med støtte fra kartlag og annen informasjon som er hentet inn. Gjør samtidig en første områdeinndeling etter de definerte områdetypene. Avgrensning av områder og inndeling i områdetyper vil vurderes og justeres forløpende i arbeidet. Det kan være behov for korrigeringer i flere runder.

Bruk kriteriene som en sjekkliste.

Det er sentralt i kartleggingen å få fram helhet og sammenhenger som er viktig for friluftsliv, og dette visualiseres best ved at tegne inn området som ett polygon eller ett enhetlig område i kartet. Dersom det er store geografiske forskjeller i bruk og opplevelseskvaliteter i området kan dette beskrives tekstlig.

I enkelte tilfeller kan det likevel være hensiktsmessig å dele store områder inn i flere delområder som beskrives hver for seg. Dersom fylkeskommunen velger en slik tilnærming er det viktig at det i navnsettingen av områdene framgår at delområdet er en del av en større helhet.