Beskriv områdene godt
Gode beskrivelser av områdene, der bruken og kvalitetene ved områdene kommer tydelig fram, vil ha stor verdi for de som skal ta i bruk kunnskapsgrunnlaget. Det skal komme tydelig fram hvorfor dette er et område som har blitt identifisert som et stort regionalt friluftslivsområde.
Områdene skal beskrives med utgangspunkt i
- bruk
- opplevelseskvaliteter
- tilrettelegging/adkomst.
Til slutt skal du vurdere hvilken betydning de ulike egenskapene har for at området er identifisert som et stort turområde av regional betydning.
Kvalitet kan vurderes ulikt
Det er viktig å huske at det som oppleves som en frilufslivskvalitet eller fellesgode for én person, kan oppleves som det motsatte for andre. For eksempel vil fysisk tilrettelegging i områder med store natur- og kulturarvopplevelser være positivt for noen og negativt andre.
Dette er grunnen til at metodikken legger opp til en god beskrivelse av kvalitetene i områdene uten at de ulike friluftslivskvalitetene settes opp mot hverandre.
Egenskaper som skal beskrives
Områdene skal beskrives i kartverktøyet som er utviklet for formålet. Beskriv følgende (trykk på plussboksene):
Områdetype: Del områdene inn i en av to områdetyper:
- Stort regionalt turområde uten tilrettelegging
- Stort regionalt turområde med tilrettelegging.
Kriterier og råd for valg av områdetype er beskrevet i trinn tre.
Områdenavn: Regionale områder har som regel et etablert navn. Hvis det er behov for å dele opp et stort område i flere områder, for eksempel områder med og uten tilrettelegging, kan dette gjøres ved å angi om området er i nord, sør, øst eller vest i området.
Geografisk avgrensning: Beskriv kort områdets geografiske avgrensning.
Aktivitet: Kryss av for hvilke friluftslivsaktiviteter som området er attraktivt for. En kodeliste med forhåndsdefinerte aktiviteter er listet ut, og gir mulighet for å velge flere aktiviteter.
Bruksintensitet: Hvor stor er bruken av området? Bruksintensitet skal beskrive hvor mye området brukes, og rangeres etter en skala fra liten til stor bruk. Omfanget av bruk vil være relativ. Et område med «liten» bruk på det sentrale Østlandet kan ha mange flere brukere enn et område med «stor bruk» i Finnmark.
Besøk: Bruk gjerne konkret informasjon i form av besøkstall for ulike aktiviteter og oppholdstid, om det finnes. Det kan være informasjon fra ferdselstellere, kunnskap om parkeringer på parkeringsplasser eller bomveier som krever avgift, spørreundersøkelser eller annen informasjon som kan belyse bruken av området.
Opphav brukere: I kartlegging av regionale friluftslivsområder er det viktig å få fram hvor brukerne kommer fra. Kryss av for om brukerne er lokale, regionale, nasjonale eller internasjonale. Dersom kartleggingen viser at det kun er lokale brukere, vil ikke området kvalifisere som et regionalt område. Har området nasjonal og internasjonale brukere, bør det også krysses av for disse.
Sesong: Registrer om området brukes hele året, eller om den dominerende bruken i hovedsak er enten sommer- eller vinterhalvåret.
Ferdselsreguleringer: Beskriv regler og restriksjoner som begrenser eller styrer friluftslivsferdselen i et område. Det kan være verneforskrifter eller lokale forskrifter som gjelder i området. Forskriftene kan for eksempel gi begrensning på bruk av sykkel eller organisert ferdsel, forbud mot ilandstigning på øyer og holmer i hekkeperioden, teltforbud, eller angi områder der det er forbudt å ferdes i spesifikke perioder av hensyn til sårbar natur.
Beskrivelse av områdets bruk: Beskriv kunnskapen om bruk av området med tekst. Her er det mulig å utdype kunnskapen man har om omfang av bruk, hvem som besøker området og hvilke aktiviteter som dominerer bruken av området. Få også fram geografiske forskjeller i bruk av området.
Betydningen av bruk og bruksintensitet: Registrer hvilken betydning friluftslivsbruken har for at området får status som stort friluftslivsområde av regional betydning, basert på kunnskapen over. Registrer om betydningen er liten, middels eller stor.
Natur og landskap: Natur og landskap er viktig for friluftslivsopplevelsen. Beskriv naturen og landskapet, og få fram om området har særegne landskap, utsiktspunkter, isbreer, vann, grotter, geologiske formasjoner eller annet som gjør området attraktivt. Beskriv også om det eventuelt er elementer som trekker naturopplevelsen ned, slik som hogstflater og tett produksjonsskog, tekniske inngrep eller annen arealbruk.
Stillhet og ro er ofte en sentral del av naturopplevelsen, og en viktig motivasjon for å oppsøke naturen. Hvis et godt lydmiljø, i form av fravær av menneskeskapt støy, er en sentral kvalitet ved naturopplevelsen i et område, bør dette løftes fram av beskrivelsen.
Kulturminner og kulturmiljøer:
Opplevelsesverdien til et område kan også være knyttet til spor etter historisk bruk. Beskriv om området har kulturminner eller kulturmiljøer som er viktig for friluftslivsopplevelsen. Det kan være helleristninger, krigsminner, gamle boplasser, slåtteenger eller beiteområder, historiske vandreruter eller ulike former for kulturminner.
Symbolverdi: Beskriv eventuelle symbolverdier knyttet til områdene. Forskning viser at symbolverdi knyttet til områder er verdifull for friluftslivsbrukere.
Med symbolverdi mener vi her at området har en spesiell betydning for folk. Det kan være områder det er knyttet tradisjon eller historiske hendelser til, områder som er en del av lokal eller nasjonal identitet og som er viktig for stedstilhørighet, landemerker eller områder som har en rolle i kunst og litteratur.
Betydningen av opplevelseskvalitetene: Registrer hvilken betydning opplevelseskvalitetene har for at området får status som stort friluftslivsområde av regional betydning, basert på kunnskapen over. Registrer om betydningen er liten, middels eller stor.
Fysisk tilrettelegging: Tilrettelegging for friluftsliv gjør naturen mer tilgjengelig for flere grupper. Ulike naturområder har gjerne ulike grad av tilrettelegging – alt fra urørte områder kun med enkle stier til områder som er universelt utformet. Store naturområder kan ha høy grad av tilrettelegging ved innfallsportene og liten grad av tilrettelegging lengre inn.
Beskriv tilretteleggingen i alle områdene. Få fram dersom det er forskjell i graden av tilrettelegging i områdene. Omtal f.eks. omfang av skilta og merka turstier, om det er lysløype, preparerte skiløyper, markastuer, gapahuker, tilrettelagte fiskeplasser i området eller andre særskilte tilretteleggingstiltak rettet mot spesifikke friluftslivsaktiviteter.
Adkomst: Omfanget av bruk i et område henger gjerne sammen med hvor tilgjengelig området er. Beskriv området med tanke på hvordan man kan ta seg dit, om det er flere innfallsporter til området, om området er tilgjengelig med kollektivtransport og om det er god tilgang til parkeringsplasser for å bruke området med videre.
Betydningen av tilrettelegging/adkomst: Registrer hvilken betydning tilrettelegging/adkomst har for at området får status som stort friluftslivsområde av regional betydning, basert på kunnskap en over. Registrer om betydningen er liten, middels eller stor.
Områdebeskrivelse: Beskrivelsen i dette feltet blir en sentral del av faktaarket fra kartleggingen. Det bør komme klart fram hvorfor området er identifisert som et stort friluftslivsområde av regional betydning.
Områdebeskrivelsen skal inneholde
- overordnet beskrivelse av området med faktainformasjon
- kort beskrivelse av bruk og brukere
- kort beskrivelse av de viktigste opplevelseskvalitetene
- kort beskrivelse av tilrettelegging/adkomst
- eventuelle unike kvaliteter som er sjelden i fylke
- kort begrunnelse for hvorfor området er identifisert som stort friluftslivsområde av regional betydning