Det er utviklet et sett med kriterier som skal legges til grunn for å identifisere/ velge ut regionale friluftslivsområder.

Til støtte for utvelgelsen er det laget en karttjeneste med relevante kartlag og mulighet for å tegne regionale friluftslivsområder på kart.

Bruk relevante kart

Der kommunene har gjennomført friluftslivskartlegging (M98-kartlegging), vil dette være til stor hjelp for å identifisere regionale friluftslivsområder.

Huk av for disse områdekategoriene

• marka
• store turområder med tilrettelegging
• store turområder uten tilrettelegging
• utfartsområder
• strandsone
• særlige kvalitetsområder

Søk deretter på områder med regional betydning. Dette kan være et godt utgangspunkt å jobbe videre med. 

NINA har på oppdrag fra Miljødirektoratet vurdert og anbefalt en rekke andre kartlag som kan være til støtte når regionale friluftslivsområder skal identifiseres og avgrenses. I listen nedenfor kan du se aktuelle kartlag og hvordan de kan brukes. 

(Det må bygges inn en karttjeneste for dette).

• Rekreasjonsareal/nærturterreng (SSB), eventuelt SSB arealbruk: Godt egnet til å identifisere ikke regulerte friluftslivsområder utenfor byggesonen.
• Statlig sikrede friluftslivsområder: Flere av disse vil være regionale friluftslivsområder, men avgrensningen kan være for snever.  
• Inngrepsfrie naturområder (INON): Egnet til å avgrense friluftslivsområder med lite inngrep og store opplevelseskvaliteter.  
• Kommuneplanens arealdel: Områder avsatt til friluftslivsformål kan være egnet til å avgrense regionale friluftslivsområder.  
• Open Street Map: Gir nyttig informasjon om brukerintensitet, aktivitetstype og oppholdstid og kan være egnet som støtte til å avgrense områder.  
• Mobilitetsdata: Data fra Strava gir nyttig informasjon om bruken og kan være egnet som støtte for å avgrense områder.  
• Turapper: Ut og MTBmap viser turforslag med vanskelighetsgrad. Skisporet og Marka viser skiløyper og status for preparering av skiløyper.  

Andre kartlag som kan være til støtte for å identifisere og avgrense regionale friluftslivsområder:

• Markagrense Oslomarka: Vurder om Marakgrensen kan brukes.
• Andre typer markagrenser i kommunene (fjellgrense, byfjellgrense, utmarksgrense etc): Flere kommuner har varianter av markagrenser som er vist med strek på kommuneplankartet. Selv om de ikke er juridisk bindende, indikerer de en grense.
• Naturvernområder (vern etter Naturmangfoldloven): Flere av disse kan være regionale friluftslivsområder, men avgrensningen kan være for snever.
• Statsallmenningene i Sør-Norge: Disse kan også ha regional betydning for friluftsliv. Vurder om grensene kan være til hjelp.
• Tilgjengelig strandsone (SSB): Vurder om dette kan være til hjelp.
• Turruter: Viser skiltet, merket og kartfestet trase for ferdsel i den sesongen som er aktuell for bruk (Merkehåndboka 2019).
• Mapant (heldekkende orienteringskart): Dyrka mark, bebyggelse og vann er lett synlig på kartet, og man danner seg raskt et bilde av hva som er skog- og fjellområder.

Lag utkast og vurder avgrensning

Lag et førstutkast med kart over regionale friluftslivsområder, basert på kriteriene for regionale friluftslivsområder og med støtte fra de anbefalte kartlagene.

Vurder om områdene i utkastet stemmer med kriteriene for å velge ut regionale friluftslivsområder.

Spredt bebyggelse kan inngå i området

Siden kartlegging av regionale friluftslivsområder er på et overordnet og grovmasket nivå, vil også spredt bebyggelse (av hus og hytter) normalt inngå i regional friluftslivskartlegging. Feltutbygging (intensivt utbygde bolig- og hyttefelt) skal derimot ikke inngå i kartleggingen.

Tilsvarende gjelder for strandsonen og for vassdragsbeltet, som begge kan være delvis utbygget. Et belte i sjø/vassdrag og langs land vil i de fleste tilfeller være viktig for friluftslivsopplevelsen selv om det inneholder noe bebyggelse, og vil derfor i mange tilfeller inngå i regional friluftslivskartlegging.

Avgrensningen bør vurderes flere ganger

Etter du har gjennomført de neste stegene i metodikken, som er å kategorisere områdetyper (steg 4) og beskrive områdekvaliteter (steg 5), må du vurdere områdeavgrensningen på nytt. Den kan være behov for korrigeringer på grunnlag av det som er kommet fram i steg 4 og steg 5.

Det vil være nødvendig å hoppe litt fram og tilbake i metodikken for å finne den mest korrekte avgrensningen av områdene.