Områdene skal deles inn i enten regionalt utfartsområde, regionalt turområde med tilrettelegging eller regionalt turområde med lite eller ingen tilrettelegging
Regionalt utfartsområde
Regionale utfartsområder
- er områder som er spesielt attraktive for dagsutfart på grunn av enkeltaktivitet, opplevelseskvalitet eller turmål
- har en stor andel tilreisende
- er vanligvis relativt små områder, avgrenset til adkomstsonen og tilgrensede områder med relativt mye tilrettelegging
- har vanligvis parkering, renovasjon og toalett
Regionale utfartsområder kan være innfallsporter til større turområder, og de vil ofte omfatte turmål i rimelig nærhet til innfallsporten. Også skileikanlegg, områder for stisykling, klatreområder eller mye besøkte badeområder kan falle inn under denne områdekategorien.
Områdene er ofte av begrenset størrelse, men de er spesielt egnet for én eller flere aktiviteter som det ikke finnes gode alternative områder for i nærheten. Områdene kan også ha en unik naturtype eller en spesiell opplevelseskvalitet som ikke finnes andre steder i fylket.
Regionalt turområde med tilrettelegging
Regionale turområder med tilrettelegging
- er vanligvis store sammenhengende utmarksområder (inkludert vann og sjø)
- har et stort turrutenett (sommer og/eller vinter)
- har vanligvis flere tyngre opparbeidede turveier med høy standard
- kan ha delområder som helt eller delvis er universelt utformet
- har også andre typer fysisk tilrettelegging som f.eks. turisthytter, markastuer/varmestuer, gapahuker, benker, faste bålplasser etc.
En stor andel av regionale friluftslivsområder i Sør-Norge vil trolig falle inn under denne kategorien.
Regionale turområder med tilrettelegging er vanligvis store utmarksområder med ulike typer fysisk tilrettelegging for friluftsliv. Jordbruksområder med et stort skiløypenett vinterstid kan likevel inngå som en del av et regionalt turområde med tilrettelegging.
Denne områdekategorien vil ofte ha noen tyngre opparbeidede turveier og ha delområder som er helt eller delvis universelt utformet. Mange av disse områdene vil være berørt av tekniske inngrep som for eksempel skogsbilveier, kraftlinjer, demninger etc.
Det blir en skjønnsmessig vurdering av hvor grensen går mellom utfartsområder og turområder med tilrettelegging.
Regionalt turområde med lite eller ingen tilrettelegging
Regionale turområder med lite eller ingen tilrettelegging
- er vanligvis store sammenhengende utmarksområder (inklusive vann og sjø)
- har ingen eller veldig lite fysisk tilrettelegging
- kan ha noen få merkede turstier
- kan ha noen enkle koier eller gapahuker
Det blir en skjønnsmessig vurdering av hvor grensen går mellom områder med tilrettelegging og områder med lite/ingen tilrettelegging. Det skal være veldig lite tilrettelegging for at områder skal falle inn under denne kategorien.
Et regionalt turområde med lite eller ingen tilrettelegging kan ha én eller noen veldig få merkede turstier, og det kan ha noen enkle koier eller gapahuker. Områder med omfattende turveinett og store turisthytter, skal imidlertid klassifiseres som turområder med tilrettelegging.
Det vil trolig være få områder i Sør-Norge, med unntak av noen verneområder, som vil falle inn under denne kategorien.
Bruk relevante kart
Nedenfor listes det opp kartlag som kan være til støtte når regionale friluftslivsområder skal kategoriseres i områdetyper.
(Her må det bygges inn en karttjeneste med de relevante kartlagene og mulighet for å "tegne" kategorier av regionale friluftslivsområder på kart).
- Kommunal friluftslivskartlegging (M98): Se spesielt på kategoriene; store turområder med tilrettelegging og store turområder uten tilrettelegging. Kommunale utfartsområder kan også være relevant i regional sammenheng.
- Inngrepsfrie naturområder (INON): Egnet til å avgrense turområder med lite eller ingen tilrettelegging.
- Naturvernområder (vern etter Naturmangfoldloven): Kan være egnet til å avgrense turområder med lite eller ingen tilrettelegging.
- Open Street Map: Gir nyttig informasjon om brukerintensitet, aktivitetstype og oppholdstid. Kan gi støtte for å avgrense utfartsområder.
- Mobilitetdata: Data fra Strava gir nyttig informasjon om bruken. Kan gi støtte, spesielt for å avgrense utfartsområder.
- Turruter: Viser skiltet, merket og kartfestet trase for ferdsel i den sesongen som er aktuell for bruk (Merkehåndboka 2019). Kan være nyttig for å avgrense utfartsområder og turområder med tilrettelegging.
- Turapper (Ut.no, MTBmap, Skisporet, Marka ect.): Ut og MTBmap viser turforslag med vanskelighetsgrad. Skisporet og Marka viser skiløyper og status for preparering av skiløyper.
Lag utkast og vurder avgrensning
Lag et førstutkast med kart over ulike områdekategorier, basert på kjennetegn ved de ulike områdetypene og med støtte fra de anbefalte kartlagene.
Vurder om områdekategoriene på kartutkastet stemmer med kjennetegnene for de ulike områdekategoriene.
Avgrensningen bør vurderes flere ganger
Etter du har gjennomført neste steg i metodikken (steg 5), som er å beskrive områdene, må du vurdere både områdeavgrensningen og inndelingen i områdetyper på nytt. Det kan være behov for korrigeringer på grunnlag av det som er kommet fram i steg 5.
Det vil være nødvendig å hoppe litt fram og tilbake i metodikken for å finne den mest korrekte avgrensningen av områdene og inndeling i områdekategorier.