Kommunen må vurdere om det kan gis dispensasjon fra regelverket. Ut fra formålet søkeren oppgir, må kommunen nå vurdere om regelverket har hjemmel til å gi dispensasjon. Forskriften åpner for at kommunen kan gi tillatelse til motorferdsel på barmark etter følgende bestemmelser:
Forskriften § 5a for motorferdsel i forbindelse med utmarksnæring
Kommunen kan gi tillatelse til bruk av motorkjøretøy til transport av materiell og utstyr i forbindelse med utmarksnæring. Det er kun transport av materiell og utstyr som kan tillates. Motorferdsel i forbindelse med utmarksnæring som baserer seg på transport av personer, er forbudt. Kommunen kan for barmark kun gi tillatelse for transport langs traktorvei. I Finnmark kan tillatelse også gis langs godt etablerte barmarkstraseer.
Forskriften § 6 ved særlige behov
Kommunen kan gi tillatelse til bruk av motorkjøretøy dersom det foreligger et særlig behov. Terrenggående motorkjøretøyer forårsaker slitasje og skade på terrenget ved at belter og hjul etterlater seg merker og sår i naturen. I visse naturtyper som for eksempel myr, våtmark, sparsom og sentvoksende vegetasjon, kan spor etter motorkjøretøy bli permanente og meget langvarige. På grunn av den sterke økningen i barmarkskjøring, og de store terrengskadene barmarkskjøretøy gir, skal forskriften § 6 praktiseres enda strengere på barmark enn for søknader om å få kjøre på vinterføre. Kommunen kan kun gi tillatelse til å kjøre på barmark i helt spesielle tilfeller, og etter en svært streng vurdering av vilkårene. Kommunen må påse at alternative transportmåter er vurdert, og at kjøringen så vidt mulig følger eldre kjørespor. Bestemmelsen skal tolkes strengt, og følgende betingelser må være oppfylt for at tillatelse skal kunne gis:
Presisering om ulike formål etter § 6
Under er angitt presiseringer til noen formål: