Hvis saken ikke gjelder tillatte nytteformål, må kommunen motta en skriftlig søknad om dispensasjon fra motorferdselloven. Kommunen kan gi tillatelse til følgende:

Bruk av elmotor på mindre vann

Motorferdselloven § 5 fjerde ledd åpner for at kommunen kan gi tillatelse til bruk av motorfartøy med elektrisk motor med inngangseffekt opptil 800 watt på innsjøer mindre enn 2 kvadratkilometer.

Kommunen skal i vurderingen av slike søknader legge vekt på hensynet til vannet som levested for viltarter og fugler, og særskilt legge vekt på hensynet til hekkeområder. Kommunen kan ikke gi adgang til motorfersel som innebærer vesentlig skade på fugleliv.

Der kommunen vurderer å gi tillatelse må kommunen kartlegge hensynet til naturmangfoldverdiene, med mindre kommunen allerede har innhentet slik kunnskap. I vurderingen av om motorferdselen innebærer vesentlig skade på fugleliv, må kommunen se på hvilke arter som bruker området, dagens trusselbilde for disse artene og tilgangen på andre vann.

Ved særlige grunner

Motorferdselloven § 6 åpner for at kommunen kan gi tillatelse til bruk av motorfartøy på mindre vann når det foreligger særlige grunner.

Når kommunen vurderer særlige grunner vil det være av betydning om motorferdselen er nødvendig, har et nytteformål, eller bærer preg av unødvendig kjøring eller fornøyelseskjøring. At transportøren anser transporten for økonomisk lønnsom er ikke avgjørende dersom transporten ikke isolert sett dekker et reelt og nødvendig behov. Formål der forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag gir adgang til bruk av motorkjøretøy, vil kunne være å anse som særlige grunner etter motorferdselloven § 6.

Kommunen må bruke et forvaltningsmessig skjønn for å vurdere om kravet om særlige grunner er oppfylt som grunnlag for å gi tillatelse. Det innebærer å vurdere saken i lys av lovens formål, der behovet for transport må vurderes mot mulige skader og ulemper som ferdselen kan forårsake.

Kommunen bør sette vilkår når de gir tillatelser.