Begrepet motorferdsel omfatter bruk av alle slags motordrevne fremkomstmidler. For eksempel:
- kjøretøy som bil, traktor, motorsykkel, beltebil, snøskuter og liknende.
- fartøyer som båt eller annet flytende og svevende fartøy drevet med motor.
- landing og start med luftfartøy som for eksempel fly eller helikopter.
Denne lista er ikke uttømmende. Som fartøy regnes både båter og andre sjøgående farkoster som kan føre en person, for eksempel vannscooter. Loven omfatter også ferdselsinnretninger som i dag ikke er kjente eller i bruk, men som måtte bli utviklet i fremtiden.
Motordrevne fremkomstmidler omfatter ikke bare forbrenningsmotorer, men også andre former for energi som er eller kan bli aktuelle, for eksempel elektrisk kraft. Loven regulerer bruk av motordrevne ferdselsinnretninger beregnet på transport av personer eller gods. Motorredskaper som er for små til å føre en person blir ikke regulert av motorferdselloven, og heller ikke bruken av rene leketøysartikler.
Forarbeidene til loven sier at begrepet kjøretøy forutsettes å ha samme innhold som i veitrafikkreglene. Dette innebærer for eksempel at motoriserte elgtrekkredskaper blir regulert av motorferdselloven. Leketøy er ikke omfattet av motorferdselloven.
Landing og start
Motorferdselloven regulerer landing og start med luftfartøy. Begrepene landing og start omfatter også de tilfeller der et helikopter står like over bakken for å laste eller losse. På samme måte vil motorferdselloven ramme rene omgåelsesforsøk, for eksempel de tilfeller hvor det blir foretatt landingsøvelser uten å lande. Kommunen må vurdere i det enkelte tilfellet hvorvidt det foretas "nesten landing" som rammes av loven. Hvorvidt det foretas lasting eller lossing er ikke avgjørende dersom manøvreringsmåten er den samme og byr på samme miljøproblemer som i de tilfeller der lasting og lossing finner sted.
Avgjørelse i Høyesterett
Spørsmålet om landing og start var tema i en sak behandlet i Høyesterett i 2012. Saken gjaldt frakt av vilt med helikopter der helikopteret ble holdt i 15 meters høyde mens slaktet ble festet til en line.
Høyesterett viser i dommen til at "landing" også omfatter situasjoner der man direkte fra bakken – uten å sette helikopteret ned – kan utføre de samme laste- og losseoperasjoner som ved bakkelanding. Høyesterett mente samtidig at det ikke er grunnlag for å gå lenger enn det, og konkluderte med at motorferdselloven § 2 ikke rammer aktiviteter i større høyder over bakken – i dette tilfellet 15 meter. Dommen gir ingen konkret metersgrense for hva som kan regnes som "landing" og ikke, og avgrensningen må derfor bli en konkret vurdering av den aktuelle aktiviteten.
I tilfeller der en aktivitet med bruk av helikopter klart ikke er omfattet av begrepet «landing» vil aktiviteten ligge utenfor motorferdsellovens virkeområde.
Vær oppmerksom på at det gjelder egne regler i verneområdene.
Motorferdselloven gjelder ikke for selve flygningen. Flygningen kan likevel være forbudt etter andre regelverk, for eksempel kan vernebestemmelsene for verneområder etter naturmangfoldloven inneholde regler for lavtflyging. Videre er lufttrafikken underlagt regulering ved luftfartsloven med tilhørende forskrifter, både når det gjelder selve flyvirksomheten og når det gjelder bruk av landingsplasser.
