Målet med opprettelsen av besøkssentre for rovdyr er å formidle et totalt og nøytralt bilde av økologi, forvaltning og konflikt knyttet til de norske rovdyrartene. Sentrene har et spesielt ansvar for informasjon om nasjonal politikk og belysing av det regionale og totale konfliktbildet. 

Et besøkssenter for rovdyr skal

• formidle kunnskap om de norske rovdyrartene
• informere om rovdyrforvaltningen i Norge og sette dette inn i et internasjonalt perspektiv
• tilpasse informasjonen til målgruppene, og tilby aktiviteter til skoler, organisasjoner, bygdelag med mye konflikt og områder der rovvilt er nytt
• drive utviklingsarbeid knyttet til presentasjon, pedagogisk opplegg og konflikthåndtering
• dokumentere hvordan de vil samarbeide med andre sentre i samme kategori
• utføre nasjonale oppgaver og fungere som nasjonale koordinatorer innenfor temaet
• velge fokus ut fra regionale forhold som hvilke rovviltarter det er stort søkelys på, hvilke konflikter som er gjeldende, hvilken målgruppe man formidler til og hvilken tid på året man driver formidling

Senteret må ha en anbefaling fra den regionale rovviltnemnda, samt relevant kommune for å kunne søke autorisasjon.

Et besøkssenter for våtmark skal informere om og skape forståelse for og bevissthet om verdien av våtmark. En viktig del av dette er å formidle kunnskap om forvaltning av våtmark generelt, vern av våtmarksområder, Ramsarkonvensjonen generelt og Ramsarområder spesielt.

Ramsarkonvensjonen definerer våtmarker som naturlige eller menneskeskapte økosystemer med permanent eller temporært vann, stillestående eller rennende, fersk, brakt eller salt, inkludert områder ned til 6 meter ved fjære sjø. Følgende naturtyper inngår; sumper, innsjøer, torvmyrer, skogdekkede våtmarker, grotter og elver (innlandet), korallrev, laguner og fuglefjell (kyst og kystnære områder), reservoarer, dammer, fiskedammer, rismarker og andre menneskeskapte våtmarker.

Et besøkssenter for våtmark skal

• være plassert i tilknytning til et våtmarksområde
• informere om våtmark generelt, lokale våtmarksområder, vern av våtmark nasjonalt, inkludert Ramsarområder
• arrangere aktiviteter og arrangementer i tilknytning til våtmarksområdet eller innenfor våtmarksrelaterte tema
• bistå miljøforvaltningen med formidling av våtmark
• markere verdens våtmarksdag
• bidra til overvåking og tilrettelegging i våtmarksområder der dette er aktuelt

Senteret må ha en anbefaling fra relevant kommune og statsforvalter for å kunne søke autorisasjon.

Et besøkssenter skog skal skape bevissthet om skogens mange verdier og forståelse for behovet for skogvern og en bærekraftig skogforvaltning.

Skogen er det økosystemet hvor vi finner flest arter i Norge, og det er i skog vi finner flest truede arter.  Et stort antall naturtyper i skogen er vurdert som truet og nært truet. I tillegg er hele 48 % av alle truede arter på Rødlista fra 2021 helt eller delvis knyttet til skog. Vern av skog er det viktigste virkemiddelet for å ta vare på disse artene og naturtypene. Skogen er også viktig i klimasammenheng, blant annet gjennom opptak og lagring av CO2. Intakt skog er også viktig for klimatilpasning, og kan blant annet redusere risiko for flom og ras. I et endret klima forventer vi dramatiske endringer i norske skoger og vern og bærekraftig skogbruk er viktig for å skape klimarobuste skoger. Bærekraftig skogbruk er også viktig i det grønne skiftet, der det bidrar med fornybare ressurser som vil spille en viktig rolle i et lavutslippssamfunn.

Et besøkssenter skog skal:

• informere om skogen som økosystem, om økosystemtjenester knyttet til skog, og om skogvern, der sistnevnte skal ha en hovedvekt
• informere om skogens klimabidrag, i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
• presentere skogens opplevelsesverdier og stimulere til friluftsliv
• informere om bærekraftig skogbruk og miljøhensyn i skogbruket
• ligge i tilknytning til skogvernområde(r) eller annet skogområde som er relevant i formidlingssammenheng
• arrangere aktiviteter og arrangementer innenfor skogrelaterte tema
• markere verdens skogdag 21. mars

Senteret må ha en anbefaling fra relevant kommune, statsforvalter og ev. verneområdestyre for å kunne søke autorisasjon.

Besøkssenter nasjonalpark skal spesielt formidle informasjon om nasjonalparker og andre vernede områder, nasjonalt og internasjonalt. Sentrene har et særlig ansvar for å formidle verneverdiene i de nærliggende verneområdene. De skal også stimulere til bærekraftig bruk av nasjonalparker og annen natur, og til friluftsliv.

Et besøkssenter for nasjonalpark skal

• ha et nært samarbeid med verneområdestyret og nasjonalparkforvalteren i de områdene der ordningen er etablert
• presentere opplevelsesmulighetene i nasjonalparken(e) og randsonene
• tilby lett tilgjengelig informasjon om friluftsliv, stinett og turhytter som lett kan lede besøkende ut i nasjonalparken(e) og andre verneområder
• installere og ta i bruk nasjonalparkskjermen som gir informasjon om alle landets nasjonalparker
• samarbeide med de andre autoriserte nasjonalparksentrene om pedagogiske metodeverktøy, temautstillinger o.l.

Ved autorisasjonssøknader for besøkssenter nasjonalpark forutsettes det at vernemyndigheter og kommune støtter søknaden.

Et besøkssenter for verdensarv skal spre kunnskap og skape oppmerksomhet om de fremragende universelle verdiene til norske verdensarvområder, gi forståelse for hvorfor disse skal tas vare på og sette den norske verdensarven inn i et internasjonalt perspektiv. Den immaterielle kulturarven bør trekkes inn som en del av framstillingen av verdensarven. Verdensarvkonvensjonens varemerke, med helhetlig tilnærming til natur og kultur, må framheves i all informasjon og formidling.

Et verdensarvsenter skal bidra til at verdensarven har en funksjon for lokalsamfunnet i tråd med forpliktelsene i verdensarvkonvensjonen. Lokalbefolkningen har et spesielt stort ansvar for opprettelsen av og deltagelsen i verdensarvsentrene. Besøkssentre for verdensarv skal også bidra til bærekraftig verdiskaping.

Et besøkssenter for verdensarv skal

• øke kunnskapen om verdensarvkonvensjonen globalt og nasjonalt og forpliktelsene som følger av en verdensarvstatus
• sette betydningen av nasjonal og lokal verdensarv inn i en internasjonal kontekst
• bidra til formidling og informasjon om øvrige Unesco-konvensjoner (herunder konvensjonen om vern av undervannsarkeologien, konvensjonen om beskyttelse av kulturmiljøer i væpnet konflikt og konvensjonen om vern av immateriell kulturarv)
• øke besøkendes kunnskap om verdensarvområdet, forståelsen av verdensarvverdiene og grunnlaget for innskrivningen på verdensarvlisten
• inspirere og veilede de besøkende om hva man kan se, oppleve og gjøre i og rundt verdensarvsenteret uten å forringe verdensarvverdiene
• stimulere til bruk av kultur- og naturarven i undervisning i skolen
• være en møteplass som støtter opp om lokalsamfunnets innsats for å ta vare på verdensarven
• støtte verdensarvkoordinator og forvaltningsarbeid knyttet til oppfølging av verdensarven
• samarbeide med lokale og regionale organisasjoner, foreninger og næringsliv som formidler kvalitetsprodukter og -tjenester
• årlig markere den internasjonale verdensarvdagen (18. april), datoen for konvensjonens tilblivelse (16. november) og/eller innskrivningsdato for eget område
• bygge opp lokal vertskapskompetanse (tilbudet skal inngå i aktivitetsplan)
• ha ansatte ved senteret som holder seg oppdatert på de viktigste nyheter knyttet til konvensjonen

Ved autorisasjonssøknader for besøkssenter verdensarv vises det til Klima- og miljødepartementets prioriteringer for verdensarvsentre per 18.5.2017. Planen vil bli revidert i 2022. 

Informasjons- og kompetansesenteret for villrein skal formidle kunnskap om og sikre forståelse for de naturverdiene villreinstammene og -fjellene representerer. Norge har et særlig internasjonalt ansvar for å sikre framtiden for villreinen og dens leveområder. 

Stiftelsen Norsk villreinsenter fremmer bevaring og bærekraftig forvaltning av villreinen, og stiftelsen har to driftsenheter: Norsk villreinsenter Sør ligger på Skinnarbu, mens Norsk villreinsenter Nord ligger på Hjerkinn. De to enhetene har sitt geografiske ansvarsområde henholdsvis sør og nord for Sognefjorden. Norsk villreinsenter Nord er i tillegg besøkssenter for villrein.

Besøkssenter for villrein skal

• formidle informasjon om villreinbestandene og -fjellene i Norge
• fremme samarbeid og kompetanseheving i forhold til alle aktører som berører villreinen og dens leveområder
• være en arena for kommunikasjon mellom villreinforskere og -brukere
• fungere som brobygger og møteplass for å fremme tradisjonell og ny næringsutvikling på villreinens premisser
• foreslå tiltak ovenfor ansvarlige myndigheter og berørte parter for å sikre bærekraftig forvaltning av villreinen og økosystemet den er en del av

Klima- og miljødepartementet lanserte våren 2021 "Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv". Tiltaksplanen skal mobilisere til innsats hos alle, og ett av tiltakene i planen er opprettelse av et besøkssenter for Oslofjorden.

Målet med et slikt senter er å øke kunnskapsnivået i befolkningen og dermed øke befolkningens evne og lyst til å bidra for å ta vare på Oslofjorden.

Besøkssenteret skal gi veiledning, informasjon og kunnskapsformidling om Oslofjorden på en lettfattelig måte. Sentret skal også benytte seg av digitale løsninger, slik at deler av informasjonen kan nås digitalt uten at fysisk oppmøte på sentret er nødvendig. 

Besøkssenter for Oslofjorden skal:

• mobilisere alle befolkningsgrupper og kommuner til å ta vare på Oslofjorden, gjennom å synliggjøre de miljøutfordringene som Oslofjorden står ovenfor
• synliggjøre friluftslivsbruken blant ulike grupper i befolkningen, informere om hva som fremmer og hemmer områdebruken, og informere om ev. konflikter mellom ulike brukergrupper
• informere om naturmangfold, tilstand, klima og klimaendringer i og rundt fjorden
• stimulere til økt friluftsliv
• informere om allemannsretten, spesielt i strandsonen
• informere om områder som er velegnet for friluftsliv, fiske, fangst og sanking

Målet med besøkssentre for villaks er å øke kunnskapsnivået hos befolkningen om villaksen og å skape interesse for å ta vare på villaksen.  

Besøkssentrene skal veilede, informere og formidle kunnskap om villaks tilpasset ulike brukergrupper. Et besøkssenter for villaks skal også benytte seg av digitale løsninger, slik at informasjon kan nås digitalt uten at fysisk oppmøte på sentret er nødvendig.  

 Besøkssenter villaks skal:   

• Formidle vitenskapelig basert kunnskap om villaksens liv, utbredelse og leveområder, samt hvilke utfordringer og trusler villaksen møter 
• Informere om forvaltningen av villaksbestandene og hvilke tiltak som er nødvendig for å bevare og gjenoppbygge villaksens leveområder og villaksbestandene. 
• Informere om villaksens betydning for tradisjoner og kulturutøvelse 
• Formidle ovennevnte tema gjennom naturveiledning og andre egnede aktiviteter og arrangementer. 

Ved autorisasjonssøknader for besøkssenter villaks forutsettes det at kommunen støtter søknaden.