Søknadsplikt

Å etablere en kunstig sandstrand, ved å tilføre sand til grunn eller vann, regnes som forurensning etter forurensningsloven § 6.

Store mengder sand kan slamme ned områder med viktige naturkvaliteter. Forurensning som medfører mer enn "nevneverdige skader eller ulemper" er i utgangspunktet forbudt. Se forurensningsloven § 7 første ledd og § 8 tredje ledd.

Statsforvalteren kan gi tillatelse til å forurense ut fra en betraktning om at fordelene ved tiltaket er av en slik karakter at den aktuelle forurensningen anses som akseptabel. Dette fremgår av forurensningsloven § 11.

Søknad til statforvalteren

Dersom tiltaket krever tillatelse etter forurensningsloven, skal en søknad sendes statsforvalteren, som er rette myndighet til å behandle en slik søknad.

Dette gjelder selv om tiltaket har fått tillatelse etter plan- og bygningsloven, eller eventuelt ikke er søknadspliktig etter den loven.

Hva må søknaden inneholde?

Informasjon om hva statsforvalteren trenger av informasjon for å behandle søknaden finnes i denne veilederen:

 Her finnes også søknadsskjema.

Dette bør tiltakshaver vurdere

Hva som regnes som mer enn nevneverdig skade eller ulempe, og dermed er søknadspliktig virksomhet, må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle.

Tiltakshavere skal alltid vurdere om etablering og vedlikehold av den aktuelle sandstranden krever tillatelse etter forurensningsloven. De bør ta kontakt med statsforvalteren hvis de er i tvil.

Relevante momenter i en slik vurdering er tiltakets størrelse og virkninger sammenholdt med resipientens tilstand. 

  • Eksempel: Et lite tiltak i et område med sårbar natur, som for eksempel ålegress, kan overskride terskelen for "nevneverdig skade eller ulempe", mens et større tiltak i en ellers robust resipient kan falle under terskelen. Er sedimentene i tiltaksområdet forurenset, vil det som hovedregel kreves tillatelse.

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid