Kommunen si myndigheit
Når det gjeld eigedomar som i særleg grad blir brukt av allmenta, kan eigaren krevje at kommunen løyser inn området. Eigaren kan krevje at saka blir avgjort ved skjønn. Retten til innløsning er hjemlet i friluftslova § 18.
Innløysingsretten føreset at kommunen ikkje gjer vedtak om sperring, eller i dei tilfella der det viser seg at sperring ikkje er tilstrekkeleg for å beskytte området.
Når eit vedtak om innløysing er fatta kan eigaren bringe saka inn for skjønnsretten.
Retten til innløysing tilkjem grunneigaren. Til no er det få grunneigarar som har kravd innløysing. Det bør likevel vere rom for å bruke føresegna i område der friluftslivskvalitetane er openbare og det er få utnyttingsmoglegheiter for grunneigar, til dømes fordi kommuneplanar gjør det lite trolig at eiendomsverdien kan realiseres.
Til tross for at bestemmelsen ikkje er nytta mange ganger, kan det likevel være nyttig for kommunen å gjere grunneigar merksam på moglegheita, som ein del av ein prosess, der målet er sikring eller tilrettelegging for friluftsliv.
Grunneigaren vil få skjønnskostnadane dekt av kommunen.
Lovgrunnlaget og andre retningsliner
Innløysingsretten har heimel i § 18 i friluftslova om krav om innløsning av særlig utsatt område. Avgjerda er eit enkeltvedtak der mellom anna kommunen må vurdere om vilkåra i føresegna er tilfredsstilte.