Det kan være usikkerhet om grensene i statlig sikrede friluftslivsområder, i sjø, elv, innsjø eller på land. Det er lovfestede og ulovfestede rettsregler som regulerer hvor grensene skal gå.

Finne avgrensningen til et statlig sikret friluftslivsområde

Et statlig sikret friluftslivsområde kan bestå av hele eller deler av en eller flere eiendommer. Avgrensningen til et statlig sikret friluftslivsområde vil fremgå av kommunens eller friluftsrådets sikringssøknad, men husk at et område kan være sikret i flere etapper. I de tilfellene der området er sikret ved avtale om kjøp av eiendom, inngår som regel hele eiendommen i det statlig sikrede friluftslivsområdet. Når det er inngått avtale om bruksrett til eiendom — servituttavtale — kan det være deler av en eiendom som er sikret. Eksempler på sistnevnte er avtaler om tilrettelegging av turveg og en del skjærgårdsparksavtaler. Vi har også flere eksempler på sikringssaker der deler av en eiendom som er regulert til friluftslivsformål er sikret, og områdets avgrensning følger da som regel reguleringsgrensene i vedtatt plan.

I kommuner med stor tetthet av statlig sikrede friluftslivsområder er avgrensningen mellom de enkelte områdene gjort ut ifra forvaltningsmessige hensyn og et drifts- og tilsynsperspektiv.

Hvis kommunen eller fylkeskommunen oppdager feil i områdeavgrensningen til et statlig sikret friluftslivsområde i Naturbase, ta kontakt med Miljødirektoratet. 

Hvem kan fastsette grensene?

• Kommunen kan fastsette eksakte grenser i forbindelse med oppmålingsforretninger, kart- og delingsforretninger.
• Jordskiftemyndighetene kan fastsette eksakte grenser i samband med grensegangssaker eller ordinær jordskiftesak.
• De ordinære domstolene kan fastsette eksakte grenser gjennom søksmål.

Eiendomsgrenser på land

Eiendomsgrensene på land framgår som oftest av målebrev eller registreringsbrev som er opprettet i forbindelse med fradeling eller oppmåling av eiendommen. Gamle skylddelingsforretninger kan også beskrive grensene for den fradelte eiendommen. Gamle kart som viser grensemerker i terrenget kan også ha betydning.

Eiendomsgrenser ut i vann

Eiendomsgrenser ut i vann er ofte ikke inntegnet eller tatt stilling til av oppmålingsmyndighetene. Her må en støtte seg til alminnelige rettslige prinsipper for grensedragning.

Strandretten

Utenfor eiendomsgrensen kan grunneier ha begrensede særrettigheter, også kalt strandretten. Høyesterett har definert strandretten som en "rett til uforstyrret å kunne nyte de fordeler som følger av at en eiendom ligger til sjøen".

Rettighetene som anses å falle inn under strandretten er blant annet:

• rett til fiske av anadrom laksefisk (laks, sjøørret og sjørøye) med faststående redskap
• rett til tang og tare
• rett til utfyllinger og utbygginger
• muligens også rett til sand og grus
• rett til fri adkomst til eiendommen fra sjøen
• rett til å kunne fortøye båter utenfor eiendommen
• rett til muligheter for bading og friluftsliv

Det tredje siste punktet kalles også tilflottsretten.

Høyesterett har også angitt "et visst vern mot forurensning og ulemper av estetisk art" som et element i strandretten. Det innebærer for eksempel at ingen kan stenge for adkomsten til eiendommen med båtplasser, oppdrettsanlegg eller lignende.