Marin forsøpling, forurenset vann eller sjøbunn, og forurenset grunn

Hvis det avdekkes marin forsøpling i strandsonen, eller forurenset grunn, skal drifts- og tilsynsansvarlig kartlegge omfanget og sørge for opprydding etter gjeldende lovverk.

Drifts- og tilsynsansvarlig kan kontakte Miljødirektoratet for videre veiledning, særlig der staten er grunneier og/eller omfanget er stort.

Marin forsøpling kan være eierløse båtvrak og annen plastforsøpling, forurenset vann eller sjøbunn, med mer.

Forurensninger i grunnen kan for eksempel være gamle utslipp fra industri og annen næringsvirksomhet eller utlekking fra gamle avfallsfyllinger.

Ulovlige byggverk og innretninger

Ulovlig etablering av naust, båtopplag, privat gjerde, brygge, basseng, bod, dukkehus, opparbeiding av plenareal og dyrking av jord er eksempler på måter uvedkommende har tatt seg ulovlig til rette i statlig sikrede friluftslivsområder.

Tiltak på annen manns grunn innebærer stor risiko hvis det ikke er avtalt med grunneier. Hvis det er bygget på statens eller kommunens grunn uten at det gitt samtykke, kan tiltakseier heller ikke hevde eiendomsrett til det bygde, og som grunneier kan kommunen eller staten kreve å få fjernet det ulovlige bygget eller tiltaket.

Oppankrede husbåter

Enkelte statlig sikrede friluftslivsområder med strandlinje kan være utsatt for uønsket oppankring av husbåter o.l. utenfor eiendomsgrensen. For å få fjernet slike anlegg er det sikreste rettslige grunnlaget å vedta reguleringsplan for sjøområdet.

Nyetablering av husbåter som er til hinder for allmenn ferdsel eller friluftsliv eller på annen måte fører til vesentlig ulempe for omgivelsene, kan vanligvis kreves fjernet med hjemmel i plan- og bygningslovens bestemmelse om midlertidige konstruksjoner eller anlegg.

Hvordan følge opp ulovligheter

Drifts- og tilsynsansvarlig skal kartlegge og vurdere omfanget når det avdekkes ulovligheter som for eksempel ulovlig hogst eller annet skadeverk på natur.

For å forebygge slike ulovligheter er det viktig at det offentlige håndhever sin grunneierrett og utøver sin myndighet etter plan- og bygningslovens bestemmelser om ulovlighetsoppfølging og reagerer tidlig på ulovlig virksomhet.

Reglene for hvordan kommunen kan bruke det brede spekteret av virkemidler for å bringe forholdene i lovlige former står i plan- og bygningsloven.

I tillegg til plan- og bygningslovens bestemmelser finnes det flere framgangsmåter for å hindre eller fjerne slik virksomhet:

Virksomhet som er i strid med stadfestede atferdsregler for området kan politianmeldes som straffbart i henhold til friluftsloven.

Virksomhet som er straffbar etter egne bestemmelser i straffeloven kan anmeldes til politiet, og man er avhengig av straffeforfølgning fra politiets side. Denne typen ulovligheter blir gjerne definert som miljøkriminalitet. Politiet har fått pålegg fra Riksadvokaten om å prioritere miljøkriminalitet i sitt arbeid.

Før forholdet anmeldes til politiet er det hensiktsmessig

• å gjennomføre en befaring så raskt som mulig
• utarbeide en befaringsrapport hvor forholdene beskrives både med ord og bilder eller kart

Miljødirektoratet ønsker å bli orientert så tidlig som mulig når denne type ulovligheter avdekkes. Fylkeskommunen eller direktoratet kan anmelde ulovlig hogst der staten er grunneier.

I saker hvor det er utfordrende å få politiets hjelp til å fjerne ulovligheter kan det være nødvendig å gå til sivilt søksmål mot utøverne. Dette kan være tungvint, men likefullt nødvendig for å opprettholde lovlig tilstand.

Ta tidlig kontakt med Miljødirektoratet i saker som berører friluftslivsområder som eies av staten. Regjeringsadvokaten kan bistå i slike tilfeller.

Friluftsloven gir kommunen adgang til å kreve fjernet ulovlige byggverk eller innretning på den skyldiges kostnad ˗ eventuelt med politiets hjelp, se § 40. Hvis innretningen eller byggverket er godkjent med hjemmel i plan- og bygningsloven er det lovlig, og kan da ikke fjernes med hjemmel i friluftsloven § 40.

Bestemmelsen retter seg egentlig mot byggverk og innretninger som blir oppført på egen eiendom, men den kan muligens også brukes på statlig sikrede friluftslivsområder. En forutsetning er at ulovlighetene er i strid med uttrykkelig forbud eller pålegg etter friluftsloven. 

Kommunen må altså fatte et formelt vedtak etter friluftsloven om fjerning hvis tiltaket ikke kan påvises å være direkte i strid med vedtatte atferdsregler for området.

Les nærmere om hvordan kommunen følger opp ulovlige stengsler og tiltak, og forholdet mellom friluftsloven og plan- og bygningsloven, i veilederen Fjerning av ulovlige stengsler i strandsonen.