Hva er omdisponering?
Omdisponering innebærer at hele eller deler av et statlig sikret friluftslivsområde blir brukt til annet enn friluftslivsformål i kortere eller lengre tid.
Det er vanskelig å gi uttømmende retningslinjer for hva som skal regnes som omdisponering. I vurderingen må det tas hensyn til bakgrunnen for at området ble sikret og om foreslått bruk er i tråd med friluftslivsformålet. I utgangspunktet vil det være omdisponering hvis bruken
- virker privatiserende eller ekskluderende
- hindrer eller vanskeliggjør allmennhetens bruk av området
Det regnes som midlertidig omdisponering når omdisponeringen har en varighet på inntil 10 år, og området vil kunne fungere som før etter at perioden med omdisponering er over.
Eksempler på midlertidig omdisponering:
- bruk av eksisterende bygninger og anlegg til formål som ikke skal tjene allmennhetens bruk av området
- eksklusiv bruk av hele eller deler av området for eksempel ved arrangementer som aktivitetsdager, konserter og festivaler
- bruk av deler av området i forbindelse med anleggsarbeid
Det regnes som varig omdisponering når omdisponeringen har en varighet på over 10 år. Eksempler på varig omdisponering:
- etablere bygninger og anlegg som ikke skal tjene allmennhetens bruk av området, for eksempel foreningslokale, båthavn eller idrettsanlegg
- etablere større anlegg, for eksempel veger og bruer
- eksklusiv bruk av hele eller deler av området
Hva skal vurderes ved søknad om omdisponering?
All forvaltning av statlig sikrede friluftslivsområder skal vurderes i lys av at området er varig sikret for allmennhetens friluftsliv. Dette er i seg selv god nok grunn til å ikke akseptere omdisponering.
Derfor skal omdisponering i prinsippet ikke skje, men hver søknad må vurderes konkret, og i unntakstilfeller kan det være grunn til å akseptere omdisponering.
Særlige grunner til å akseptere varige omdisponeringer er
- der andre tungtveiende samfunnstjenlige hensyn må prioriteres
- der en omdisponering vil kunne bedre de totale forholdene for utøvelse av friluftsliv i området
Den som søker om å omdisponere et område til en annen bruk enn det er sikret for, må framlegge dokumentasjon og begrunnelse.
Vurder følgende ved søknader om omdisponeringer av hele eller deler av et statlig sikret friluftslivsområde:
Bruken eller tiltakets art
Vurder i hvilken grad bruken står i kontrast til den øvrige bruken av området og til områdets landskapspreg.
Plassering i området
Vurder foreslått plassering og betydningen denne har for det statlig sikrede friluftslivsområde visuelt og på andre måter.
Arealbehov
Vurder tiltakets arealbehov isolert sett og i forhold til totalstørrelsen på det sikrede friluftslivsområdet.
Saksgang ved omdisponering
Kommunen/friluftsrådet vurderer alle henvendelser om bruk, og mulig omdisponering, av statlig sikrede friluftslivsområder. Henvendelsene kan for eksempel komme fra andre etater, virksomheter, organisasjoner eller privatpersoner.
Dersom kommunen/friluftsrådet vurderer at bruken eller tiltaket er i tråd med sikringsformålet, avgjør de som lokalt forvaltningsnivå om det skal gis tillatelse.
Dersom kommunen/friluftsrådet vurderer at bruken vil være en omdisponering, må de ta stilling til om bruken kan tillates eller ikke. Hvis kommunen/friluftsrådet ikke ønsker å tillate bruken, avslår de søknaden direkte. Dersom de helt eller delvis støtter forslaget om omdisponering, sender de sin vurdering videre til fylkeskommunen.
Fylkeskommunen avgjør søknader om midlertidig omdisponering i inntil 10 år. Hvis fylkeskommunen gir tillatelse, følger lokalt forvaltningsnivå opp tillatelsen.
Miljødirektoratet avgjør søknader om varig omdisponering etter å ha fått tilsendt søknad med uttalelser fra kommune/friluftsråd og fylkeskommune.
Avtale skal inngås ved midlertidig omdisponering
Når et område skal omdisponeres midlertidig, for eksempel ved et arrangement, skal det normalt settes opp en avtale som regulerer forholdet mellom partene og de enkeltes rettigheter og plikter. Fylkeskommunen skal godkjenne avtalen.
Vanligvis er det mest hensiktsmessig at kommunen/friluftsrådet og den som er ansvarlig for bruken av det aktuelle arealet inngår avtalen. Dette er uavhengig av om kommune, stat eller privatperson eier området.
Kommune/friluftsrådet kan be den som er ansvarlig for bruken om å utarbeide et forslag til avtale. Avtalen skal alltid minst inneholde:
- hvem partene er
- hva formålet med avtalen er
- det aktuelle arealet (arealet skal i tillegg vises på kart)
- tidsramme for avtalen
- oppsigelsesforhold
- allmennhetens rettigheter på det omdisponerte areal
- hvem som skal bære kostnadene ved istandsetting av arealet etter endt avtaletid
- tiltakshaver skal bekoste alle utgifter forbundet med omdisponering som tinglysningsgebyrer og lignende
Hvis det kan være aktuelt å forlenge avtalen etter at tidsrammen er utløpt, bør det vurderes å ta inn et punkt i avtalen der tiltakshaver forplikter seg til å evaluere tiltakets betydning for allmennhetens bruk av friluftslivsområdet. Det kan for eksempel gjøres med en brukerundersøkelse.
Et vanlig eksempel på midlertidig omdisponering er tillatelse til nabo eller andre om å få legge ledning (for strøm, nett, vann, avløp eller annet) i grunnen i et statlig sikret friluftslivsområde. Dersom slik etablering tillates, vil areal midlertidig omdisponeres i anleggsfasen. I tillegg innebærer dette at det gis en framtidig rettighet til å ha ledningen liggende og vedlikehold av den, og denne rettigheten skal tinglyses på eiendommen som berøres der Miljødirektoratet er grunneier.
I stedet for en avtale kan Kartverkets standardskjema Erklæring om rettighet i fast eiendom benyttes ved slike tiltak. I skjemaet må det gis en presis beskrivelse av rettighet og vilkår. Det er viktig at et kartvedlegg som viser ledningstraseen følger med til tinglysing. Når Miljødirektoratet er grunneier på eiendommen, må Miljødirektoratet signere dette skjemaet før det sendes til tinglysing fra rettighetshavers side. Kostnader dekkes av rettighetshaver.
Slike henvendelser skal, som andre saker om midlertidig omdisponering, vurderes av lokalt forvaltningsnivå før fylkeskommunen tar stilling til om det i det hele tatt bør tillates og i så fall på hvilke vilkår.
Momenter som kan være relevante for vurderingen er:
- Kan tiltaket tillates og gjennomføres uten at friluftslivsverdier, landskap, naturmangfold eller kulturminner berøres negativt? Dette gjelder både atkomst og annet areal som brukes for å få utført arbeidet, og selve ledningstraseen.
- Skal ledningen ha utløp i sjø, og er dette i så fall negativt for natur- eller friluftslivsinteresser (utslipp, påkrevd skilting m.m.)?
- Kan tiltaket komme i konflikt med framtidig tilrettelegging i friluftslivsområdet?
- Hvilke vilkår må stilles dersom dette kan tillates? (Om dialog med drifts- og tilsynsansvarlig, tilgang for maskiner, ledningsdybde/ev. utslippsdybde, tilbakeføring av terreng og vegetasjonsdekke,hindre fremmede arter/tilføring av nye masser, fjerning av trær osv.)
- Er det potensielt flere som ønsker lignende tiltak slik at det bør stilles krav om samordning om fellesløsninger heller enn å behandle enkelthenvendelser?
Dersom tiltaket medfører permanente anlegg e.l. i dagen/over bakken i friluftslivsområdet, vil det være en snakk om en varig omdisponering som skal avgjøres av Miljødirektoratet.
Salg og makeskifte
Salg av hele eller deler av statlig sikrede friluftslivsområder godtas i utgangspunktet ikke. Både salg og makeskifte, det vil si bytte av areal, anses som varig omdisponering.
Der staten ved Miljødirektoratet er hjemmelshaver gjelder forøvrig "Instruks om avhending av statlig eiendom ved eventuelt salg eller makeskifte". Det kan som regel ikke gjennomføres salg eller makeskifte av statlig eid eiendom uten å følge prosedyrene i instruksen.
Erstatningsareal ved varig omdisponering
Hvis Miljødirektoratet samtykker til varig omdisponering av et statlig sikret friluftslivsområde, kan det samtidig stilles som vilkår at et nytt areal skal sikres for å kompensere for det som skal omdisponeres.
Det lokale forvaltningsnivået må da foreslå hvilket nytt areal som skal sikres, og det må gjøres før søknad om omdisponering oversendes til Miljødirektoratet.
Erstatningsarealet bør tilføre nye friluftskvaliteter for allmennheten. Å foreslå et allerede etablert friluftslivsområde som makeskifteareal vil normalt ikke kompensere for et omdisponert areal.