Kommunen skal kartlegge mulige friluftslivsområder i hele kommunen.
- Skaff oversikt over tilgjengelig bakgrunnsmateriale, som tidligere kartlegginger av friluftslivsområder, arealplaner, grøntstrukturplaner, anleggsregister, snarvegregistreringer, barnetråkk, turbøker eller turkart.
- Aktuelle nettsteder kan inneholde relevant informasjon, for eksempel Ut.no, Skisporet.no og Mtbmap.no.
- Vær spesielt oppmerksom på arealer som er egnet for barn og unge. Dette er gjerne områder i nærheten av barnehager, skoler og boligområder.
Verktøy for å kartlegge friluftslivsområder
Faktaark i Naturbase
Når kommunen har fullført kartleggingen, legges egenskapsdataene inn i Naturbase. Da lages det automatisk et eget faktaark for hvert område basert på informasjonen som ligger i Excelarket.
Manuskart: Hvordan avgrense friluftslivsområder?
Foreta en grovinndeling av områdene på et manuskart.
- Ta utgangspunkt i et kart med målestokk 1:50 000. Denne målestokken er også egnet for områder som ligger utenfor tettbygde områder.
- I tettbygde områder bør man benytte målestokk ned til 1:1 000.
- Vær så nøyaktig som mulig i avgrensningen.
- Hvert manuskart merkes med korrekt målestokk, kommunenummer og navn på geografisk område
Andre målestokker kan også benyttes, men det er viktig å følge nogenlunde lik praksis i hele kommunen.
Funksjonell avgrensning
- Avgrensningen bør være så nøyaktig som mulig. Friluftslivsområder i utmark avgrenses mot naturlige skiller i terrenget. Eiendomsgrenser er ikke relevant. Det er ikke nødvendig å tegne inn grenser på alt areal i kommunen - en god del områder er ikke friluftslivsområder! I by- og boligområder kan avgrensningen gjøres mot for eksempel infrastruktur eller områder som ikke er offentlig tilgjengelige. Det kan for eksempel være private hager.
-
I by- og tettsteder er det rasjonelt å hente inn områder (kartpolygoner) fra eksisterende grunnlagsmateriale. Dette må likevel gås gjennom med friluftslivsblikk og vurderes om de er relevante som friluftslivsområder ut fra dagens kunnskap, og om avgrensingen er dekkende.
-
Enkelte ferdselsårer kan avgrenses som områdetype grønnkorridor der de er særlig sentrale og kan regnes som et friluftslivsområde i seg selv. Dette kan være lysløyper og markante vandreruter som pilegrimsleder og kyststier. Utover dette er det et viktig poeng å ikke fokusere for mye på ferdselsårene i terrenget ved avgrensing av områder. Innenfor ett friluftslivsområde kan det være mange stier og tråkk som er viktige elementer for verdsettingen av området.
Statens kartverk har utarbeidet en nasjonal database for turruter. Registrering skjer via Rett i kartet. Aktuelle ruter bør heller registreres der. Dette kan i så fall gjennomføres som et eget prosjekt etter at kartleggingen av friluftslivsområder er fullført. -
Større friluftslivsområder kan med fordel deles inn i flere deler, eller mosaikk.
Dette gir en bedre beskrivelse av de enkelte delområdene, gjør det enklere å velge områdetype og grunnlag for en mest mulig korrekt verdsetting. Dette gir en mer presis beskrivelse av områdene. Det er viktig i forbindelse med etterbruk, som for eksempel saksbehandling og utarbeidelse av ulike kommunale planer. En atkomstsone kan avgrenses som et eget område og gis en egen verdi. Eksempler: som nærturterreng eller utfartsområde.
Områder lenger unna får en egen avgrensing og egen verdi. Det er ofte andre kvaliteter knyttet til de nære turområdene. Det kan for eksempel være ulike aldersgruppers bevegelsesradius. Ofte er behovet for tilrettelegging også størst i atkomstsonen for et større område. - Sjøområder tas med i kartleggingen.
Noen kommuner kan ha helt spesielle områder egnet for ulike typer friluftsliv knyttet til sjø. Eksempler på dette er Kaldvågfjorden i Hamarøy, nord for Bodø. Se Naturbase og hak av for temalaget «Kartlagte friluftslivsområder» og zoom inn.
Eksempler på områder som er svært relevant å ta med i kartleggingen: Oppankringsområder, områder for fritidsfiske, ro- og padleområder eller -ruter, havner og uthavner.
Karakterisere områdetyper
Områdebeskrivelse
Bakgrunnsdata
Et godt råd til arbeidsgruppen er at de ikke henger seg for mye opp i eksisterende planavgrensinger. De må heller forsøke å få oversikt over dagens status for de aktuelle områdene. Eksempel: En hensynssone for friluftsliv avsatt i arealplanen, trenger ikke være et område med betydning for friluftsliv i dag.
For byområder er det hensiktsmessig å gjennomføre en GIS-analyse over aktuelle grøntområder, lekeplasser og ulike utendørs anlegg som er registrert i eksisterende digitale kart. Dette kan hjelpe til med å rasjonalisere kartleggingen i slike områder.
Parker, lekeplasser, snarveger og skolegårder viktig å ha med, men grøntrabatter og lignende er sjelden relevante som friluftslivsområder. Avgrensninger som hentes inn fra andre kartlag må gjennomgås med friluftslivsblikk og eventuelt ortofoto som bakgrunn. For eksempel kan tilleggsinformasjon fra skoler og barnehager bidra til at enkelte lekeområder utvides i avgrensingen i kartet.
Turbøker, turkart og nettsider
I tillegg til kommunale bakgrunnsdata, kan det hentes ut nyttig informasjon fra ulike informasjonskanaler tilrettelagt for publikum. Eksempler er turbøker, turkart, Ut.no, mtbmap.no, lokale nettsider eller «Ti på topp». Denne type informasjon gir en pekepinn på områder som er viktig å få med i temakartet. På linje med innhenting av data fra kommunale planer, brukes også denne type informasjon som et bakteppe, men ikke som en fasit for å avgrense områder.
Barnetråkkregistrering
Det kan være relevant å kartlegge barnetråkk rundt skoler eller barnehager i by eller tettbebygde strøk. En slik registrering gir mer detaljer enn det som trengs i en friluftslivskartlegging. Viktige elementer som snarveier og viktige korridorer mellom friluftslivsområder, lekearealer, skoler og boligområder kan på den måten komme bedre fram.
Vi anbefaler å kjøre barnetråkkregistrering som et eget, avgrenset prosjekt. Her må hver enkelt kommune selv vurdere tids- og ressursbruk. Noen har kanskje også gjort en slik registrering allerede? I så fall er det viktig å bruke dette som underlag i friluftslivskartleggingen.
Et alternativ til registrering kan være å involvere skoler og barnehager direkte. De kan bruke verktøyet «kart i skolen». Spør dem konkret etter hvilke snarveier og turområder som benyttes til og fra skolen, og i forbindelse med undervisningen. Elever og lærere kan selv legge inn egne registreringer, og laste opp data fra GPS. Se tips til kontakt mot skoler og barnehager under referansegrupper.