Kommunen skal kartlegge mulige friluftslivsområder i hele kommunen.

  1. Skaff oversikt over tilgjengelig bakgrunnsmateriale, som tidligere kartlegginger av friluftslivsområder, arealplaner, grøntstrukturplaner, anleggsregister, snarvegregistreringer, barnetråkk, turbøker eller turkart.
  2. Aktuelle nettsteder kan inneholde relevant informasjon, for eksempel Ut.no, Skisporet.no og Mtbmap.no.
  3. Vær spesielt oppmerksom på arealer som er egnet for barn og unge. Dette er gjerne områder i nærheten av barnehager, skoler og boligområder.

Verktøy for å kartlegge friluftslivsområder

Egenskapsdata

Arbeidsgruppen beskriver egenskapene til hvert enkelt friluftslivsområde.  


Tabellen gir oversikt over områdene underveis i arbeidet.

Egenskap

 Forklaring

Identifikasjon, ID

Hvert område som tegnes inn på kartet får et fortløpende nummer. Eksempel: 001, 002, 003, og så videre. Sammen med kommunenummeret utgjør dette et ID-nummer som er unikt for hvert område.

Kommune-nummer

Dette er viktig å ha med. Sammen med ID utgjør dette det enkelte områdets unike nummer. Hvert manuskart merkes med kommunenummer og hvert område i kartet merkes med ID.

Årstall

Årstall for ferdigstilt kartlegging. Eventuelt år for ajourhold.

Områdenavn

Hvis det ikke eksisterer et eget navn på området, kan du angi et navn ut i fra geografisk område som det aktuelle friluftslivsområdet ligger i. Det kan for eksempel gjøres med nord, sør, øst eller vest (N, S, Ø eller V).

Områdetype

Her legges det inn kode for aktuell områdetype, jamfør nedtrekksmeny i tabellen.

Område-beskrivelse

Det er viktig med gode beskrivelser. Du kan for eksempel angi om området er knyttet til sesongbruk, behov for tilrettelegging eller ikke, opplevelseskvaliteter eller andre ting som kan være av betydning for friluftslivet.

Verdsettings-kriterier

Her brukes skjemaet på side 21 i veileder M98-2013-2013. Kriteriene gir en score fra 1-5.

Verdi

Angi verdiklasse A, B, C eller D, basert på bruk av verdsettingsskjema og vurdering av helhet.

Verdi-begrunnelse

Her kan verdien som er satt begrunnes, enten med score for de enkelte kriteriene eller fastsetting av verdi A, B eller C. Dette feltet kan brukes ved behov, for eksempel hvis arbeidsgruppen har vært i tvil.

Nøyaktighets-klasse

Dette er en GIS-teknisk betegnelse som angis med tallkode av den som klargjør datasettet for Naturbase. Mer om dette i Leveranseinstruks for kartlagte friluftslivsområder.

Eier

Dette angir eier av datasettet, altså kommunen.

Opphav

  

Her skrives det inn i hvilken sammenheng kommunen har gjennomført kartleggingen. Det kan for eksempel være som et lokalt prosjekt i sammenheng med satsing i fylkeskommunen i et gitt tidsrom.

Informasjon-SOSI

 Dette feltet kan brukes ved behov dersom kommunen ønsker en egen, kortfattet informasjon (uttrekk av områdebeskrivelsen) knyttet til objektet i henhold til SOSI-standarden. Feltet kan maksimalt ta 100 tegn, inkludert åpenrom. Det er ikke et krav at dette er fylt ut.

Faktaark i Naturbase

Når kommunen har fullført kartleggingen, legges egenskapsdataene inn i Naturbase. Da lages det automatisk et eget faktaark for hvert område basert på informasjonen som ligger i Excelarket.

Manuskart: Hvordan avgrense friluftslivsområder?

Foreta en grovinndeling av områdene på et manuskart. 

  1. Ta utgangspunkt i et kart med målestokk 1:50 000. Denne målestokken er også egnet for områder som ligger utenfor tettbygde områder. 
  2. I tettbygde områder bør man benytte målestokk ned til 1:1 000. 
  3. Vær så nøyaktig som mulig i avgrensningen. 
  4. Hvert manuskart merkes med korrekt målestokk, kommunenummer og navn på geografisk område

Andre målestokker kan også benyttes, men det er viktig å følge nogenlunde lik praksis i hele kommunen. 

Funksjonell avgrensning

  1. Avgrensningen bør være så nøyaktig som mulig. Friluftslivsområder i utmark avgrenses mot naturlige skiller i terrenget. Eiendomsgrenser er ikke relevant. Det er ikke nødvendig å tegne inn grenser på alt areal i kommunen - en god del områder er ikke friluftslivsområder! I by- og boligområder kan avgrensningen gjøres mot for eksempel infrastruktur eller områder som ikke er offentlig tilgjengelige. Det kan for eksempel være private hager. 
  2. I by- og tettsteder er det rasjonelt å hente inn områder (kartpolygoner) fra eksisterende grunnlagsmateriale. Dette må likevel gås gjennom med friluftslivsblikk og vurderes om de er relevante som friluftslivsområder ut fra dagens kunnskap, og om avgrensingen er dekkende.

  3. Enkelte ferdselsårer kan avgrenses som områdetype grønnkorridor der de er særlig sentrale og kan regnes som et friluftslivsområde i seg selv. Dette kan være lysløyper og markante vandreruter som pilegrimsleder og kyststier. Utover dette er det et viktig poeng å ikke fokusere for mye på ferdselsårene i terrenget ved avgrensing av områder. Innenfor ett friluftslivsområde kan det være mange stier og tråkk som er viktige elementer for verdsettingen av området.

    Statens kartverk har utarbeidet en nasjonal database for turruter. Registrering skjer via Rett i kartet. Aktuelle ruter bør heller registreres der. Dette kan i så fall gjennomføres som et eget prosjekt etter at kartleggingen av friluftslivsområder er fullført.

  4. Større friluftslivsområder kan med fordel deles inn i flere deler, eller mosaikk.

    Dette gir en bedre beskrivelse av de enkelte delområdene, gjør det enklere å velge områdetype og grunnlag for en mest mulig korrekt verdsetting. Dette gir en mer presis beskrivelse av områdene. Det er viktig i forbindelse med etterbruk, som for eksempel saksbehandling og utarbeidelse av ulike kommunale planer. En atkomstsone kan avgrenses som et eget område og gis en egen verdi. Eksempler: som nærturterreng eller utfartsområde.

    Områder lenger unna får en egen avgrensing og egen verdi. Det er ofte andre kvaliteter knyttet til de nære turområdene. Det kan for eksempel være ulike aldersgruppers bevegelsesradius. Ofte er behovet for tilrettelegging også størst i atkomstsonen for et større område.

  5. Sjøområder tas med i kartleggingen.

    Noen kommuner kan ha helt spesielle områder egnet for ulike typer friluftsliv knyttet til sjø. Eksempler på dette er Kaldvågfjorden i Hamarøy, nord for Bodø. Se Naturbase og hak av for temalaget «Kartlagte friluftslivsområder» og zoom inn.

    Eksempler på områder som er svært relevant å ta med i kartleggingen: Oppankringsområder, områder for fritidsfiske, ro- og padleområder eller -ruter, havner og uthavner.

 

Karakterisere områdetyper

Kommunen deles inn i friluftslivsområder etter et sett områdetyper som sier noe om områdets funksjon for friluftslivet.

Et godt råd er å unngå diskusjoner og gjøre det enkelt! Velg den områdetypen som først oppfattes som relevant. Det vil være mulig å endre senere i prosessen.

 

Kode

Områdetype

NT

Nærturterreng

LR

Leke- og rekreasjonsområder

GK

Grønnkorridor

MA

Marka

SS

Strandsone med tilhørende sjø og vassdrag

KL

Jordbrukslandskap

UO

Utfartsområder

TM

Store turområder med tilrettelegging

TU

Store turområder uten tilrettelegging

SK

Særlige kvalitetsområder

AF

Andre friluftslivsområder

Det er viktig at arbeidsgruppen er omforent i bruk av begrepene, så ved oppstart er det viktig å drøfte hva man forstår med de ulike kategoriene av områdetyper. En nærmere beskrivelse av hver områdetype fins i Veileder M98-2013 side 28-36. Her er noen tips basert på erfaring med bruk av de ulike områdetypene:

  • Marka er et begrep som tradisjonelt er mye brukt i plansammenheng. Områdetypen marka er ikke direkte identisk med dette. Diskuter om de delene av "marka" som ligger nærmest boligområder heller bør få en egen avgrensing og gis områdetype "nærturterreng". Deler av "marka" kan være typiske "utfartsområder" og kan derfor avgrenses som egne områder.
  • Strandsone kan delvis oppfattes som et diffust begrep. En strandsone kan ha mange ulike funksjoner i sammenheng med friluftsliv. En badeplass kan for eksempel avgrenses med områdetype "lek- og rekreasjonsområde" eller "utfartsområde". Det finnes også nærturområder i strandsonen. Disse kan identifiseres og gis en egen avgrensing med områdetype "nærturterreng".
  • Jordbrukslandskap kan oppfattes som ennaturtype. Områdetypen er mest aktuell der det er stier og løyper over innmark, eller nær kulturmarksområder som bare benyttes deler av året. Eksempler er skiløyper som går over dyrka mark vinterstid. I slike tilfeller er det selve løypene som er friluftslivsområder. Disse kan avgrenses som grønnkorridorer og gis områdetype "grønnkorridor". Alternativt kan hele området tegnes inn som "jordbrukslandskap", se eksempel i figur 13 side 30, og figur 17 side 32 i veileder M98-2013. Eksempel: I områdebeskrivelsen kan en løype være i bruk til lovlig ferdsel bare om vinteren, når marka er frossen eller snødekt.
  • Andre friluftslivsområder er et alternativ som bør anvendes så sjelden som mulig. Viktig å forsøke å plassere områder i de øvrige kategoriene, fordi de sier mer om områdets funksjon for friluftsliv.

Områdebeskrivelse

Denne beskrivelsen utdyper det enkelte områdets kvaliteter og gir viktige stikkord om området som er relevante i friluftslivssammenheng. Informasjonen om området kan sorteres ut i fra disse spørsmålene:

  1. Bruk og tilrettelegging: Sesongbruk? Brukergrupper og type friluftslivsaktiviteter? Tilrettelegging? Mangler? Type område eller terreng?
    Sesongbruk er spesielt viktig informasjon ved vurderinger knyttet til eventuell etablering av rekreasjonsløyper for snøskuter. 
  2. Opplevelseskvaliteter: Har området spesielle natur- og eller kulturkvaliteter som er interessante for utøvelse av friluftsliv? Eller spesielt landskap? Områdebeskrivelsen skal ikke favne alle detaljer om området men altså fokusere på tema og kvaliteter av betydning for friluftslivet. Kan gjerne være stikkordspreget.

Bakgrunnsdata

Bruk tidligere arbeider gjort i kommunen

Arealplaner, planer for grønnstruktur, regulering, anleggsregistre og tidligere kartlegginger er eksempler på nyttige bakgrunnsdata for kartleggingen av friluftslivsområder.

Et godt råd til arbeidsgruppen er at de ikke henger seg for mye opp i eksisterende planavgrensinger. De må heller forsøke å få oversikt over dagens status for de aktuelle områdene. Eksempel: En hensynssone for friluftsliv avsatt i arealplanen, trenger ikke være et område med betydning for friluftsliv i dag.

For byområder er det hensiktsmessig å gjennomføre en GIS-analyse over aktuelle grøntområder, lekeplasser og ulike utendørs anlegg som er registrert i eksisterende digitale kart. Dette kan hjelpe til med å rasjonalisere kartleggingen i slike områder.

Parker, lekeplasser, snarveger og skolegårder viktig å ha med, men grøntrabatter og lignende er sjelden relevante som friluftslivsområder. Avgrensninger som hentes inn fra andre kartlag må gjennomgås med friluftslivsblikk og eventuelt ortofoto som bakgrunn. For eksempel kan tilleggsinformasjon fra skoler og barnehager bidra til at enkelte lekeområder utvides i avgrensingen i kartet.

Turbøker, turkart og nettsider

I tillegg til kommunale bakgrunnsdata, kan det hentes ut nyttig informasjon fra ulike informasjonskanaler tilrettelagt for publikum. Eksempler er turbøker, turkart, Ut.no, mtbmap.no, lokale nettsider eller «Ti på topp». Denne type informasjon gir en pekepinn på områder som er viktig å få med i temakartet. På linje med innhenting av data fra kommunale planer, brukes også denne type informasjon som et bakteppe, men ikke som en fasit for å avgrense områder.

Barnetråkkregistrering

Det kan være relevant å kartlegge barnetråkk rundt skoler eller barnehager i by eller tettbebygde strøk. En slik registrering gir mer detaljer enn det som trengs i en friluftslivskartlegging. Viktige elementer som snarveier og viktige korridorer mellom friluftslivsområder, lekearealer, skoler og boligområder kan på den måten komme bedre fram.

Vi anbefaler å kjøre barnetråkkregistrering som et eget, avgrenset prosjekt. Her må hver enkelt kommune selv vurdere tids- og ressursbruk. Noen har kanskje også gjort en slik registrering allerede? I så fall er det viktig å bruke dette som underlag i friluftslivskartleggingen.

Et alternativ til registrering kan være å involvere skoler og barnehager direkte. De kan bruke verktøyet «kart i skolen». Spør dem konkret etter hvilke snarveier og turområder som benyttes til og fra skolen, og i forbindelse med undervisningen. Elever og lærere kan selv legge inn egne registreringer, og laste opp data fra GPS. Se tips til kontakt mot skoler og barnehager under referansegrupper.

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid