Erfaringsmessig kommer det lite endringer etter en slik høring, men det er likevel svært viktig å gjennomføre som en kvalitetssikring av arbeidsgruppens kartleggingsjobb.

Høringen kan legges opp på ulike måter. Her kjenner den enkelte kommune til hva som fungerer best. Er det mest effektivt å nå folk gjennom grende- eller bydelsmøter? Eller holder det med ett stort fellesmøte? Eller bør lag, foreninger og enkeltpersoner få direkte invitasjon til et eget møte? Holder det å legge en lenke til et digitalt utkast av temakartet ut på nett, eller bør det også tas ut kartplott som kan henges opp på rådhuset?

Høringen kan, som nevnt her, gjøres enkel og lite omfattende. Poenget er å sikre at arbeidsgruppen har fått med seg de aktuelle områdene som har betydning for friluftslivet i kommunen, og at verdsettingen gir mening. Temakartet på friluftsliv har ingen juridiske bindinger og derfor heller ikke de samme kravene til høring som saker etter plan- og bygningsloven.