Kommunen bør videre:
Systematisere registrerte funn
Opprett saker for den enkelte eiendom i kommunens saksbehandlingssystem. All nødvendig informasjon fra befaringen må legges inn. Det kan være hensiktsmessig å lage en gruppering av registreringene fra befaringen.
I sorteringsfasen vil kommunen også få oversikt over behovet for videre ressurser og hvilken fagkompetanse videre oppfølging krever.
Eksempel på systematisering
- Fritidsbolig, tilbygg til fritidsbolig og uthus/naust – bygninger som ikke er avmerket på manuskart og bygninger hvor det oppdages mulige bruksendringer eller ikke omsøkte tilbygg.
- Brygge, stupebrett og moloer som har en "dominerende rolle", og påbegynte byggearbeider som ikke er avmerket på manuskartet.
- Platting i betong-, stein- eller trekonstruksjon.
- Trapper og opparbeidede gangveier (heller e.l.)
- Gelender/rekkverk både i tilknytning til trapper og som er frittstående i ulendt terreng.
- Lys og lykter både tilknyttet gangveier eller plattinger og som er frittstående.
- Gjerder, porter og skilt.
- Løse gjenstander, for eksempel griller, stoler/sittegrupper, beplantning/blomsterpotter, seilbrett/småbåter.
- Plenarealer, for eksempel gamle strandenger som er opparbeidet.
- Campingvogner både de som er fritt hensatt utenfor organiserte plasser og de som benyttes til bolig- eller hytteformål.
- Kjørevei for eksempel gamle stier fram til hytter som er opparbeidet til en kjørbar standard eller veier som ikke er avmerket på manuskartet.
- Småbåtopplag en samling av småbåter på land.
- Murer/stengsler oppmurte innretninger, forstøtningsmurer og levegger som virker som fysiske stengsler.
- Andre en samlegruppe av ferdselshindre som ikke passer inn de andre gruppene. For eksempelavfall, strategisk plassert vedlager/nedfelte trær, små badestiger, lekeapparater, pyntegjenstander, partytelt.
Vurdere lovligheten
Når registrerte funn er systematisert må kommunen ta stilling til om registrert hindring er ulovlig etter friluftsloven eller plan- og bygningsloven. Se veileder «Fjerne ulovlige stengsler i strandsonen» for informasjon om hva som er ulovlig etter friluftsloven og hva som er ulovlig etter plan- og bygningsloven.
Prioritere
Ut fra overordnede mål og rammer for prosjektet må kommunen vurdere hvilke steder kommunen skal sette inn ressurser først. Det politiske vedtaket vil være retningsgivende for hvilke funn som skal prioriteres under oppfølgingen.
Kommunen må vurdere hvor oppfølging vil gi raske resultater, og hvor innsatsen vil skape en preventiv effekt. Kommunen må også vurdere om det er spesielle typer ulovligheter de ønsker å fokusere på. Dersom det blir oppdaget mange stengsler i utmark kan det være grunn til å prioritere dette området i den videre oppfølgingen.
Eksempel på metodikk som kan være til hjelp i arbeidet
Delstrekk A — B
Går gjennom et etablert boligområde med store tomter som strekker seg helt ned til sjøen. Dette gjør vurderingen innmark/ utmark til en vanskelig oppgave. Flere "friluftslivsperler" ligger innimellom disse tomtene. Området har begrenset tilgjengelighet for allmennheten i dag, men det er mulig å ferdes på deler av strekningen. De fleste eiendommene har større eller mindre bryggeanlegg. Den gamle stien fra A til B som går langs fjæra, er sperret med et nettinggjerde som er vanskelig å forsere. Følgende tiltak prioriteres:
- Fjerne gjerdet i 10 meters lengde.
- Etablere en kyststi for å knytte sammen de gamle restene av stien mellom A og B.
- Hvis kyststi ikke fører fram må kommunen ta stilling til allmennhetens rett til ferdsel og opphold i området.
Delstrekk B — C
Typisk spredt bebygget område, med større gårder og enkelte hytter. Større friluftsarealer mellom bebyggelsen. Med unntak av én eiendom, er vurderingen av innmark/ utmark uproblematisk. Spørsmål om gjerde som er satt opp her er ulovlig. Allmennheten har ellers god tilgang til friluftsområdene. Flere hytter og naust er under ombygging, og en ny kai er oppført. Følgende tiltak prioriteres:
- Grundig vurdering av om gjerdet er satt opp i innmark eller utmark.
- Prioritere oppfølging av ulovlig oppsatt kai som klart hindrer allmennhetens ferdsel.
|
Strekning
|
Tilgjengelighet |
Antall ulovlige stengsler |
Problemstilling innmark/ utmark |
Antall ulovlige byggverk |
Forbedrings- potensiale |
Prioritet |
|
A - B |
Begrenset |
8 |
5 |
0 |
Meget stort |
1 |
|
B - C |
Meget god |
3 eller 4 |
1 |
4 |
Stort |
2 |
|
|
|
|
|
|
|
|
Kartlagging av en strandsone hvor ulovlige byggetiltak også er omfattet.
Følge opp ulovlighetene
Lag en plan for videre oppfølging. Planen bør si noe om forventet framdrift.
Når et ulovlig stengsel er identifisert, er det naturlig å be eier fjerne dette frivillig. Kommunen bør beskrive hva som er vurdert som ulovlig og hvilke tiltak som er nødvendig for å gjenopprette en lovlig tilstand. Dersom en benk eller en flaggstang er vurdert som ulovlig, kan kommunen komme med forslag til en alternativ lovlig plassering. I handlingsplanen kan kommunen bestemme at det innen en fastsatt dato skal være klargjort om det er realistisk å komme fram til en enighet med grunneier.
Eksempel på plan
|
ID |
Gnr/ Bnr |
Stengsel |
Merknad |
Innmark |
Utmark |
Videre oppfølging |
|
1 |
1/5 |
Gjerde |
Husdyrgjerde |
X |
|
Lovlig etter friluftsloven |
|
2 |
1/6 |
Gjerde |
Stenger all ferdsel |
|
X |
Fjernes etter friluftsloven |
|
3 |
1/7 |
Gjerde |
Gjerde går 10 meter ut i vannet |
|
X |
Del av gjerde fjernes etter friluftsloven |
|
4 |
4/535 |
Brygge |
Ikke byggemeldt |
|
|
Følges opp etter PBL |
|
5 |
4/536 |
Platting |
Ikke byggemeldt |
|
|
Følges opp etter PBL |
|
6 |
5/87 |
Naust |
En etasje høyere enn godkjent |
|
|
Følges opp etter PBL |
|
7 |
5/1 |
Hytte |
Ikke byggemeldt |
|
|
Følges opp etter PBL |
Kreve ulovlige stengsler fjernet
Dersom grunneier ikke fjerner et ulovlig stengsel frivillig, kan det være aktuelt å pålegge grunneier å fjerne ulovligheten etter friluftsloven eller plan- og bygningsloven. Framgangsmåte for dette er beskrevet i kapittel 8 i veileder M-1290 «Fjerne ulovlige stengsler i strandsonen». Du kan finne maler for vedtak på Miljødirektoratet.no.