Kommunen får god kunnskap om sine friluftslivsområder gjennom kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. Dette er de fleste kommuner i gang med eller har gjennomført.
Statlig sikring kan løse utfordringer knyttet til tilgjengelighet og tilrettelegging i områder der allemannsretten og friluftsloven er ikke er tilstrekkelig for å ivareta allmennhetens mulighet til å utøve friluftsliv. Friluftsloven gjelder for eksempel bare i begrenset utstrekning over innmark, og den gir ikke adgang til tilrettelegging.
Staten bidrar til sikring i første rekke når
- området er svært populært og allmennhetens bruk overstiger eller vil overstige det grunneier må akseptere som følge av allemannsretten
- det er behov for fysisk tilrettelegging for å ivareta arealene og sikre allmennhetens bruk
- et areal er utsatt for stort utbyggingspress og samtidig har en nøkkelfunksjon, for eksempel som en del av en sammenhengende grønnstruktur eller tursti
Prioriterte områder for statlig sikring
Områder som er særlig prioritert for statlig sikring er:
- lett tilgjengelige områder og ferdselsårer i nærheten av boligområder
- områder og ferdselsårer som kan brukes av mange som for eksempel allment tilgjengelig grønnstruktur i og ved byer og tettsteder
- landfaste områder i kystsonen
- sentrale områder ved innlandsvassdrag
- områder som bedrer tilgangen for personer med nedsatt funksjonsevne
- områder som er forankret i vedtatte planer etter plan- og bygningsloven
Det gis vanligvis ikke støtte til:
- kjøp av bygninger. Unntaket er bygninger som enten skal fjernes eller bygninger i større områder som kan brukes til friluftslivsformål
- sikring av arealer som inngår i verneområder