Analysen skal sammenstille kunnskapen som er innhentet i kartleggingsfasen og drøfte forholdet mellom de ulike interessene og verdiene. Formålet med analysefasen er å vurdere tiltak som kan ivareta og bedre forholdene for friluftslivet i marka og få til best mulig sameksistens både innen friluftslivet og med andre brukergrupper.
Analysen bør innledningsvis drøfte markas betydning i et helhetlig samfunnsperspektiv, jamfør overordnede samfunnsutfordringer beskrevet under "premisser", som grunnlag for å vurdere hva dette betyr for forvaltningen av marka. Analysen bør så langt mulig konkludere om hvilken oppfølging som er nødvendig. Dette danner grunnlaget for selve markaplanen og for hvordan den bør følges opp.
I analysefasen bør man se nærmere på de mulighetene og utfordringene som er avdekket. I denne overgangsfasen mellom kartlegging og plan skal man få fram forslag til løsninger, diskutere dem nærmere, vurdere kostnader og diskutere prioriteringer av aktuelle tiltak i planen. Det bør diskuteres hvordan man ivaretar det som er positivt, hva som kan gjøres for å få til enda bedre løsninger enn i dag og hvordan man kan ta tak i utfordringer, blant annet med et klima i endring.
Konkret skal analysen gi grunnlag for å fastlegge en markagrense og gi mål og rammer for tilrettelegging og forvaltning. Ofte kan det være hensiktsmessig å dele marka inn i soner der konkrete interesser og verdier tillegges forskjellig vekt i de ulike sonene. Analysen bør drøfte utfordringer og løsninger mht soneinndeling.
- Hvordan fungerer marka for friluftslivet i dag, herunder for ulike grupper av friluftslivsutøvere.
- Hvem bruker ikke markaområdene og hvorfor.
- Bør det tilrettelegges mer, mindre og/eller på andre måter.
- Bør det iverksettes tiltak for å stimulere til økt bruk og deltagelse fra flere brukergrupper.
- Hvilke områder og traseer er egnet for økt bruk og hvilke er det ikke.
- Har marka tilstrekkelige områder med urørt preg og mulighet til å oppleve stillhet og ro
- Er det behov for å begrense støyende virksomhet som bruk av skytebaner og høyttaleranlegg.
- Hvordan er situasjonen for andre brukere, som næringsutøvere.
- Er det konflikter som bør løses innen friluftslivet og/eller mellom friluftsliv og andre aktiviteter.
- Er det behov for tiltak for å redusere slitasje på kulturmiljø og sårbar natur.
- Bør kanalisering og soneinndeling brukes som virkemiddel for å skape best mulig sameksistens mellom ulike brukergrupper og/eller for å hindre at natur-, kultur- og opplevelsesverdiene forringes.
- Er det behov for tiltak som følge av klimaendringene.
Vurdere markas avgrensning, innhold og atkomst
Vurdere friluftslivsbruk og tilrettelegging
Hvordan ivareta natur og kulturmiljø
Naturmangfoldet, landskapet og kulturmiljøet utgjør sammen med muligheten til å oppleve stillhet og ro det viktigste grunnlaget for friluftslivet. Analysen av disse verdiene skal utgjøre det faglige grunnlaget for å ivareta verdiene for deres egen skyld og som ressurser og opplevelseskvaliteter for friluftslivet. Analysen bør komme fram til løsninger for hvordan verdiene skal ivaretas.
Vurdere samspill og konflikt med jord- og skogbruk
Et sentralt spørsmål for analysen av forholdet mellom friluftsliv og landbruk er hvordan oppnå mest mulig samspill og minst mulig konflikt.
Analysen bør drøfte:
- Hvordan jord- og skogbruk kan tilpasses og bygge opp under tilrettelegging og opplevelsesverdier for friluftslivet
- Hvordan friluftslivsaktiviteter og -tilrettelegging kan tilpasses viktige forhold for landbruket.
Vurdere samspill og konflikt med idrett og andre aktiviteter
Arealbruksinteresser og aktiviteter ut over friluftsliv, jordbruk og skogbruk omfatter idrett og andre interesser. Disse kan være av svært forskjellig karakter. Kartleggingen bør ha fått fram om det er behov for tilpasninger for at disse aktivitetene og friluftslivet skal fungere godt sammen på de samme arealene.
Foreslå løsninger og tiltak
Samlet sett skal analysefasen gi svar på:
- de viktigste mulighetene som bør utnyttes
- de største utfordringene
- de beste løsningene
- aktuelle tiltak
Analysefasen bør resultere i beskrivelser av løsninger og tiltak som skal inngå i planen og i oppfølgingen av den. Tiltak for å ivareta friluftslivet bør ha førsteprioritet, men tiltak for å ivareta miljøverdiene og de andre brukergruppene er også viktig. Det bør legges særlig vekt på å komme fram til løsninger og tiltak som gir synergieffekter og er til fordel for alle verdier og interesser i marka.
Det kan være lurt å gjennomføre analysene som idedugnader med sikte på å få fram gode forslag, uten å være opptatt av budsjett eller praktiske hindringer i første omgang.
Prioritere tiltak
En god analyse/idefase vil resultere i flere ideer og forslag enn det er mulig å gjennomføre. Kommunen må derfor gjør en samlet vurdering av forslagene i ettertid. Det er viktig å prioritere tiltak som gir synlige resultater og som det er økonomi til å gjennomføre. Samtidig er det viktig å vurdere hvilke tiltak som gir størst, positiv effekt for flest mulig, og som samsvarer med målene som er satt for planarbeidet.
Noen vurderinger og spørsmål som er aktuelle i prioriteringsfasen er:
- Hva er de viktigste tiltakene?
- Er det økonomi til å gjennomføre de viktigste tiltakene?
- Hvilke budsjettøkninger er det eventuelt behov for og til hva?
- Er det noen av de foreslåtte tiltakene som utelukker hverandre og/eller skape nye utfordringer.
- Hva er de beste kompromissene og de viktigste synergieffektene?
Ideer og foreslåtte tiltak som ikke tas med i planen, bør tas vare på. Noen av dem kan det være aktuelt å følge opp i andre sammenhenger.