Kartleggingen bør få fram skogbruksnæringens arealbehov, aktiviteter og interesser og hvordan dette påvirker friluftslivet. Grad av påvirkning avhenger blant annet av hogstmetoder, foryngelse og traseer for tømmertransport. Kartleggingen bør gi grunnlag for å vurdere:

• hvordan skogbruket kan tilpasses og bygge opp under opplevelsesverdiene for friluftslivet
• hvordan friluftslivet bør tilpasse seg viktige forhold for skogbruket

Det kan blant annet være aktuelt å kartlegge:

• i hvilke områder av marka det drives aktivt skogbruk

• planer for drift og tiltak i skogbruket de nærmeste årene, dvs. planer om blant annet hogst, transport/bruk av veier, gjødsling, planting, mv.
• hvordan drift og tiltak kan påvirke forholdene for friluftslivet, både når det gjelder ferdselsmuligheter/framkommelighet, og når det gjelder opplevelseskvaliteter
• hvilke hensyn som skogbruket planlegger å ta til friluftsinteressene; jf. skogbrukets standarder - Norsk PEFC Skogstandard- og konkrete skogbruksplaner/driftsplaner
• eventuelle ønsker om tilpasninger og hensyn ut over dette
• behov for tilrettelegging for friluftsliv som ivaretar hensynet til skogbruket
• på hvilken måte aktivt skogbruk i bynære skogsområder kan være en ressurs for brukerne av marka og befolkningen ellers.

Kartleggingen bør får fram hvilke områder i marka som er i bruk til husdyrhold og annen jordbruksdrift, hvilke positive og negative effekter dette har og konkret hvordan det påvirker friluftslivet. Kartleggingen bør gi grunnlag for å vurdere:

• konkrete utfordringer med sameksistens mellom jordbruk og friluftsliv
• mulighetene for at jordbruksdrift og kulturlandskap kan utnyttes bedre som en positiv ressurs for friluftslivet
• behov for at friluftslivet tilpasser seg jordbruksnæringens behov

Det er særlig aktuelt å få fram om det er utfordringer knyttet til ferdsel og framkommelighet.

Det kan blant annet være aktuelt å kartlegge:

• i hvilke områder av marka det drives aktivt jordbruk eller kulturlandskapsskjøtsel
• på hvilken måte gårdsbruk, husdyrhold og områder med annet aktivt jordbruk utgjør opplevelsesverdier i marka
• gårdsbebyggelse
• jordbruksarealer, dvs. arealer som dyrkes, beiteområder på innmark, beiteområder i utmark og evt. slåtteområder
• hvordan gjerdebruk, grinder og eventuell bruk av elektronisk inngjerding av beitedyr fungerer, og eventuelle konfliktforhold
• eventuelle beiteområder i utmark der det etter konkrete vurderinger ikke er ønskelig med ferdsel, eventuelt ikke ønskelig med ferdsel med hund
• om det foregår ferdsel som skaper problemer for husdyrhold eller annen jordbruksvirksomhet
• om det er ønsker om nye ferdselsårer gjennom eller forbi dyrka områder

Allmennhetens ferdselsrett gjelder ikke på innmark i sommersesongen. Noen steder kan det være behov for å trekke opp grenser for hvilke områder som fortsatt er innmark og hvilke områder som er gått ut av bruk, slik at de må regnes som utmark. Innmarksområdenes verdi og potensial for skiløypetraseer, skilek og annet vinterfriluftsliv kan også være aktuelle temaer å kartlegge.