Besøksstrategien skal gjengi en kort og konsentrert presentasjon av det mest relevante kunnskapsgrunnlaget og vise til rapporter og øvrig bakgrunnsmateriale for mer informasjon.
I en del områder finnes det allerede mye kunnskap om naturverdier, opplevelsen, aktørbildet og de besøkende, mens andre må innhente ny kunnskap.
Her får du en oversikt over hva slags type kunnskap du bør innhente, og hvordan denne kan oppsummeres.
Natur- og kulturverdier
For alle reisemål ute i norsk natur, er nettopp naturen selve grunnlaget for at området får besøk, at de får en turopplevelse og for verdiskapingen i området. Derfor er det viktig at hensynet til naturen ligger til grunn også i besøksstrategien.
Finn ut hvilke områder som tåler besøk
Det er også viktig å vite hvilke natur- og kulturverdier som er sårbare for ferdsel, og på hvilken måte. For eksempel kan fugler være sårbare når de hekker, men ikke resten av året. Noen typer vegetasjon tåler mindre ferdsel når bakken er våt. Mange kulturminner er mindre sårbare om vinteren når de ligger under snø.
I besøksstrategien bør du kort oppsummere de viktigste funnene om natur- og kulturverdiene i området. Vis til kilder der man kan lese mer, og plasser øvrig informasjon i vedlegg.
Eksempler på eksisterende kunnskap om naturverdier er
- registreringer i artsobservasjoner
- kart i Naturbase (eksempler?)
- forskningsarbeid
- tidligere kartlegginger og registreringer
Det kan være behov for å innhente ny kunnskap om enkelte avgrensede områder. Enten fordi eksisterende data tyder på at det finnes sårbare natur- eller kulturelementer som må kartlegges bedre, eller at det generelt finnes lite kunnskap om områdets verdier.
Sårbarhetsvurdering av naturverdier
For å vurdere hvor sårbar vegetasjon og dyreliv er for ferdsel, kan du gjennomføre en sårbarhetsvurdering. Metoden er utviklet for verneområder, men er overførbar til andre områder.
For å gjennomføre en sårbarhetsvurdering, kreves naturfaglig kompetanse. Hvis dere skal lage et anbud for dette, bør det stilles krav om at metodikken utviklet av Norsk institutt for naturforskning legges til grunn.
Kulturminner og -miljø
Alle kan registrere kulturminner, men bare fagfolk fra kulturminneforvaltningen i fylkeskommunene og Sametinget kan bruke registreringsmetoder som kan påvirke automatisk freda kulturminner. Eksempler på dette er å stikke med jordbor i groper for å avklare om det er kullgroper eller fangstgroper.
Se også:
- veileder for hvordan man kan verdivurdere og verdivekte kulturminner.
- Veilederen Konsekvensutredninger for klima og miljø (M-1941)omtaler både kartlegging og verdivurderinger av kulturmiljø/-minner.
- Kulturminner i områder vernet etter naturmangfoldloven.
Opplevelsen
Hent inn kunnskap om det som påvirker opplevelsen i området. Bruk gjerne kart for å visualisere stier og fasiliteter, og dokumenter med foto.
De besøkende
I arbeidet med en besøksstrategi er det viktig å vite hvem de besøkende er.
Denne kunnskapen er nødvendig for å treffe de besøkende med tilrettelegging og informasjon. Den er også nyttig for dere som ønsker å påvirke eller endre hvilke typer besøkende som kommer.
Følgende spørsmål er nyttig å kunne svare på:
- Hvor mange besøkende er det?
- Hvem er de og hvor kommer de fra?
- Hva er alderssammensetningen?
- Hvilke typer besøkende kommer på ulike tidspunkt i sesongen?
- Hvordan reiser de til dette området?
- Hvilke forventninger har de, og er de godt nok forberedt?
Kundereisen
Et nyttig supplement er å beskrive kundereisen, det vil si hele løpet fra den besøkende får ideen om turen, via planlegging og reise, til opphold, hjemreise og eventuell deling av erfaringer i etterkant. Å visualisere kundereisen gjør det lettere å se hvor dere kan påvirke opplevelsen og adferden til de besøkende.
Det finnes en egen veileder for brukerundersøkelser i verneområder, som også kan brukes i andre mye besøkte naturområder.
Veileder: Brukerundersøkelser som verktøy for forvaltning av verneområder - miljodirektoratet.no
Aktører i området
Reiseliv
Beskriv områdets reiselivsaktivitet i dag, hvilke planer reiselivsnæringen har for området og om det er ubenyttet potensiale til verdiskaping i eller i tilknytning til området.
Kartleggingen av reiselivet bør illustreres i et organisasjonskart som skal vise reiselivsorganisasjonene på regionalt og lokalt nivå, destinasjonsselskaper og eventuelle andre på regionalt nivå og enkeltbedrifter på lokalt nivå.
Gjennomgå og oppsummer reiselivsorganisasjonenes og bedriftssammenslutningenes strategier og målsettinger. Oppsummeringen gjøres kort, med fokus på konkrete mål og tiltak som berører området direkte.
Lokalsamfunn
Med lokalsamfunnet mener vi de som bor ved og i området. Kunnskap om lokalsamfunnet er viktig for å kunne ivareta deres interesser og benytte de ressursmiljøene som finnes.
Beskriv gjerne
- ressursmiljøer som har betydning for arbeidet
- grunneierforhold
- landbruk- og beiteinteresser i området
- lokale lag og foreninger
- frivillige organisasjoner
Sammenstill kunnskapen
Lag en oppsummering av kunnskapsgrunnlaget for hvert av temaene, og presenter utfordringer og muligheter for hvert tema på en objektiv måte.
Dette vil hjelpe deg å få oversikt over hvilke problemstillinger du har, og hvilke konsekvenser disse kan få. Dette skal ligge til grunn for vurderingene som tas videre.
Spør deg selv
Hvilke muligheter påpekes i kunnskapsgrunnlaget?
- Finnes det steder der besøkende kan få gode natur- og kulturopplevelser uten at naturverdiene svekkes?
- Er det områder som allerede er tilrettelagt, men som brukes lite – og i så fall hvorfor?
- Finnes det brukergrupper som vi ikke har fanget opp?
- Er det punkter i kundereisen som kan gi bedre opplevelser eller økt verdiskaping?
- Kan infrastrukturen forbedres (f.eks. toaletter, transport, informasjon eller annen tilrettelegging) på en måte som gagner både naturen, de besøkende og reiselivet?
Hvilke utfordringer påpekes i kunnskapsgrunnlaget?
- Er det natur-, kultur- eller verneverdier som er sårbare, truet eller utsatt for slitasje?
- Er noen av områdene som besøkende eller turistnæringen bruker sårbare for ferdsel?
- Er det brukerkonflikter mellom ulike aktiviteter eller grupper?
- Finnes det mangler eller svakheter i kundereisen som påvirker opplevelsen?
- Er det sikkerhetsutfordringer knyttet til ferdsel, fasiliteter eller terreng?
Ev. noen spesielt for verneområder:
- Er det sammenfallende behov for skjøtselstiltak i regi av forvaltningen og behov reiselivsnæringen kan ha?
- Er det muligheter for å tenke differensiert forvaltning/sonering?
- Kan man styrke verneformålet med å gjøre grep innenfor besøksforvaltningen?