Hva som er det beste materialet, avhenger av hva slags tiltak du skal gjøre og hvor du skal gjøre det. Gå rett overskriften som passer best til dine behov:

Våte områder

Går stien i et vått område, er det ofte best å legge gangbaner av tre. Du bør også vurdere å flytte stien til et tørrere parti.

Her kan du lese om Statens naturoppsyns erfaringer med ulike materialer i våte partier:

Treverk til gangbaner/klopper

Det er viktig å være bevisst på at treverk, spesielt høvla bord, blir glatt ved regn, is og vått løvfall. 

Det er store kvalitetsforskjeller på treverk i salg, noe som kan påvirke varighet og vedlikeholdsbehov.

Les mer om hvordan du bygger gangbaner her:

<lenke gangbaner>

Store, ubehandlede planker

  • Egnet for gangbaner som trenger store dimensjoner og god bredde. 
  • Kan brukes som enkeltplanker, eller legges to sammen.
  • Har lang varighet ved god kvalitet.

Malm-/feitfuru, halvkløvninger

  • Egnet for gangbaner som trenger store dimensjoner og god bredde. 
  • Kan brukes enkeltvis, eller legges to sammen. Skal ikke høvles, men kan raspes tvers over med sag for bedre feste.
  • Har lang varighet ved god kvalitet.
  • Tilgang på godt virke med tilstrekkelig kjerneved varierer. Malmfuru er sent voksende, gammel furuskog som er viktig å ta vare på og skal derfor ikke felles til dette formål, men kjøpes hos forhandler.

Impregnert virke

  • Lett å supplere og vedlikeholde.
  • Må være grovt og uhøvlet for ikke å bli for glatt. Klasse A tåler jordkontakt og fukt bedre enn klasse AB.
  • Dagens impregnerte virke anses som ok for miljøet dersom det fraktes til mottak ved destruering, og ikke legges igjen eller brennes etter bruk.  

Lerk, ubehandlet

  • Lang varighet ved god kvalitet. Tilgang og kvalitet må vurderes.
  • Statens naturoppsyn har gode erfaringer med å bruke sent voksende lerk.

Douglasgran

  • Brukes til gangbaner og andre tilretteleggingstiltak.
  • Dersom det er kortreist, er dette en grei måte å bruke en fremmed art.

Bjørk, rogn, selje

  • Kan brukes som halvkløvninger. Er også egnet til kavling og i korte, bratte partier med lett bruk.
  • Har ofte begrenset holdbarhet.
  • Kortreist hvis man kan bruke det som er tilgjengelig på stedet.

Termofuru og varmebehandlet gran/lerk

  • Lang holdbarhet.
  • Varmebehandlingen gir selvimpregnerende egenskaper.
  • Det er et kostbart produkt.
  • Brukt i Lofoten.

Kreosotbehandlede stokker og sviller

  • Skal ikke brukes i verneområder. Produktforskriften regulerer bruk av kreosot.

Stein

  • Såkalte stepstones er egnet til å gå på i fuktige områder, der klopper synker eller flyter bort. Stenen må være så brede at de ikke synker.
  • Dette er fungerer veldig bra der du har tilgang på store bruddsteiner i nærområdet.

Husk at stein er belastende å gå på over lengre strekninger. Stein egner seg derfor best for korte strekk, ellers vil folk foretrekke å gå utenfor tilretteleggingen.

Andre typer forsterkning

Geonett

  • Brukes som forsterkning av stien eller kjøretraseer på fuktig mark. Kan også brukes oppå klopper.
  • Vi har dårlig erfaring med å bruke geonett på sti. Det er noe bedre egnet på kjøretraseer med flatt og jevnt underlag, for eksempel på grasmyr. Hvis det er vått, blir punktslitasjen for stor og det blir fort gjørmehull.
  • Dette er et plastmateriale som er kontroversielt i verneområder.

Fiberduk

  • Brukes som forsterkning av grussti hvis det er veldig fuktig, og du har et flatt og jevnt underlag. Fiberduken gjør at du kan unngå å bruke pukk.
  • Da legger du et tykt lag med grus rett på duken, og duken hindrer grusen i å synke ned i bakken.
  • Hvis underlaget er ujevnt og steinete, blir det ofte hull i duken.

Flate og slake partier med slitasje

Om du skal bygge opp et stispor i et flatt parti, kan du vurdere å lage partier med grussti. Der stien begynner å bli bratt, kan du vurdere en spalta grussti.

<lenker>

Pukk

  • Brukes som bærelag i grusstier og spalta grusstier.

Grus

  • Brukes som topplag på stier.
  • Bruk fraksjon 0-16/18/20, ikke mindre eller større.

Elvegrus

  • Kan brukes som fyll i spalta stiler.
  • Ligger best der det er fuktig. Ikke egnet hvis grusen er for rund eller hvis stien heller.

Flis er også blitt brukt som topplag på stier. Det er lite egnet hvis vogner eller rullestoler skal kjøre på stien. Flis glir ofte utover slik at stien blir gradvis bredere og trenger drenering/grøfter.

Behov for å stabilisere singel og grus?

  • Grusarmerings-plate, Gravel FiX: Brukes for å stabilisere singel og grus. Platen er laget av resirkulert plast, og bør bare brukes ved særlig behov.
  • Sauefeller og vevd ull: Brukes for å stabilisere singel og grus. Lofotoen wool, kortreist. Avventer utprøving.
  • Fiberduk: Brukes som forsterkning hvis det er veldig fuktig. Gjør at du kan unngå å bruke pukk. Da legger du et tykt lag med grus rett på duken, og duken hindrer grusen i å synke ned i bakken.

Bratte områder med behov for trappetrinn

Trappetrinn av tre

Bjørk, rogn, selje

  • Har ofte begrenset holdbarhet.
  • Kortreist hvis man kan bruke det som er tilgjengelig på stedet.

Søyleeiner

  • Har lengst holdbarhet av alt tre.
  • Søyleeiner kan være vanskelig å få tak i, men finnes på Vestlandet.

Vrifuru/contorta

  • Egnet som opptrinn i slake trapper. Grus/subbus fylles i trinnene.
  • Bøyde greiner (10-20 vm i diameter) kvistes og barkes før bruk.
  • En god måte å bruke en fremmed art.

Trappetrinn av stein

Stein er belastende å gå på over lengre strekninger eller for høye opptrinn. Stein egner seg derfor best for korte strekk, ellers vil folk foretrekke å gå utenfor tilretteleggingen.

  • Større stein brukes til steintrapper eller opptrinn der du må ta ut høyde i terrenget. Kan også brukes ved forsterkningspunkt.
  • Lang holdbarhet med jevnt vedlikehold.

< lenke steintrapp>

Områder med spesielle behov

Tilrettelegging i sanddyner

I sanddyner er det som regel viktigst å lede ferdselen, for eksempel ved hjelp av enkle gjerder. Sanda drenerer godt, så man trenger derfor ikke bordganger eller kavlinger bortsett fra der vogner, rullestoler og lignende skal fram. I belastede områder kan kavlinger av f.eks. trykkimpregnert materiale skape et fastere underlag.

Spesielle typer tilrettelegging

Glassfiberrister: Brukes som gangbaner som ligger/svever oppå terrenget. Det er sklisikkert, gir lite vindfang og er transparent. Kan brukes der terrenget skal skånes, for eksempel over poligonmark.

Strekkmetall: Brukes til gangbaner. Kan brukes som svevende sti over steinur eller veldig sårbare områder. Brukt som alternativ til tre av Metsahallitus i Finland, fordi det krever lite vedlikehold. Det er viktig å være bevisst på at dette tilfører et nytt element, er fremmedgjørende og energikrevende å produsere. Det er i tillegg svært dårlig for hundeklør. 

Festemidler, stolper og gjerder

Festemidler

Skruer: Godt egnet i klopper og grove dimensjoner. Utfordrende når det skal skiftes ut.

Spiker: Egnet i stabile konstruksjoner uten bevegelse i materialer. Utfordrende når det skal skiftes ut.

Bindhaker: Egnet for å feste grove dimensjoner, slik som halvkløvninger. Brukt i Mørkridsdalen, Dumdalen og flere.

Treplugger: Egnet ved grove dimensjoner. Noe mer arbeidskrevende. Mye brukt av FT (?) og Metsahallitus

Stolper og gjerder

Tau til bruk som gjerde/gelender: Brukes for å lede ferdsel, og kan være et alternativ til å bygge sti eller gjøre annen tilrettelegging. Hamptau til ledegjerder råtner relativt fort. Det finnes hampliknenede tau av kunststoff som holder lenge.

Stolper: Osp brukes ofte til stolper, i kaianlegg i saltvann og lignende. Det er selvimpregnerende i saltvann og har god holdbarhet.

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid