Ein steinsti gir ei slitesterk overflate. Dette tiltaket eignar seg best til å bygge opp slitte stispor som er over 25 grader bratte. Skal du bygge ei steintrapp, er det viktig at du avgrensar trappa til korte parsellar og i kombinasjon med andre tilretteleggingsteknikkar.

For å bygge ei steintrapp, bør du ha:

  • spett, slegge, spade, grafse, kubein, flatslynge, jekkestropp 5 tonn, grafsebrett og tung handhammar
  • fjellkilar og steinøkser om det er naudsynt å forme stein
  • sekketralle med store gummihjul som vil lette arbeidet om du skal samle stein manuelt

Om du kjem til med maskinelt utstyr, er det nyttig å ha:

  • minigravar frå 1,5 til 3 tonn
  • minihjullastar for transport av massar
  • beltedumper for transport av massar
  • elgtrekk til steinsamling og transport av massar
  • portabel motorisert vinsj

Slik bygger du steintrapp:

Før du startar

Det er fleire ting du bør tenke igjennom før du bestemmer deg for å bygge ei steintrapp.

Ein steinsti kan brukast:

  • der du skal ta ut høgde i terrenget for så å gå over til ein anna type tilrettelegging
  • der stien har store utfordringar med vasserosjon eller trakkerosjon i bratt terreng
  • i eller over steinur
  • der anna tilrettelegging ikkje er mogleg eller ikkje fungerer

Steinstiar kanaliserer dårleg

Eit behageleg dekke å gå på er avgjerande om ein lukkast med å kanalisere ferdsla inn på ein sti. Mange opplever steintrappa som hard å gå på, spesielt nedover. Om terrenget ved sida av steinstien er lettare å gå på, vil brukarane ferdast der og danne villstiar. Ved slike tilfelle bør du derfor nytte ein annan tilretteleggingsteknikk.

Steinstiar er lite eigna for syklistar. Hest og dei tyngste beitedyra likar heller ikkje stein som underlag til å gå på.

Vi anbefaler teknikken spalta grussti:

 

Grunnarbeid

Grav ut og fjern massar i stien for å lage et trau der stien skal gå. Trauet må vere djupt nok til å plassere stisteinane. Steinane skal grunnast godt ned - omtrent to tredjedeler av høgda skal under bakken.

La bredda på trauet variere, slik at stien glir naturleg inn i terrenget.

Sorter massane du gravar ut og ta vare på alt av småstein. Dette skal du nytte som bakfyll til stisteinane. Plasser jordmassar langs stien eller i deponi for seinare bruk.

Ta vare på alt av vegetasjon. Vegetasjon skal leggast tilbake på blottlagde jordmassar slik at ein unngår erosjon i desse massane. Det gir samstundes eit godt sluttresultat.

Etabler eit solid dreneringssystem som hindrar at vatn kjem inn i stien. Finn ut kor det skal byggast langsgåande sidegrøfter og kor vatn skal krysse stisporet.

Beregn og samle stein

Ein steinsti krev mykje stein. For å beregne kor mykje stein du treng, bør du estimere omtrent 1 tonn stein for 2 kvadratmeter steinsti.

Å bygge ein steinsti er som eit puslespill. Bitane må passe, og difor må ein ha eit godt utval av stein som ein kan sette saman til ein steinsti. 

Du bør vite omtrent kor mykje stein du kan forvente å finne ute i terrenget, for eksempel i ei steinur, og kor mykje stein du må transportere inn. 

Bygging

Ein bygger steintrappar nedafrå og oppover i terrenget.

For å unngå at steinstien blir for bratt må lengda stå i forhold til høgda på steinstien. Bruk eit tau for å sjekke vinkelen. Då ser ein kva høgd og lengde steinstien må ha for å kome opp der ein ynskjer.

Legg den fyrste steinen

Når ein har traua ut byrjar ein å legge ein solid grunnstein som er godt forankra. Dette er grunnsteinen som held heile steinstien på plass. 

  • Grunnstein skal vere stor, tung og djup.
  • Bruk ein stor jordfast stein eller fjellnabb som anker for grunnsteinen.
  • Grunnsteinen kan med fordel vere grunna heilt ned i nivå med overflata til stien, for å unngå trakkerosjon når ein stig inn eller ut av steinstien. 

Plassering av grunnsteinen må vere riktig i forhold til stigning og lengde på steinstien. Det er viktig at steinstien klatrar jamt oppover.  

Bygg stein på stein

Når du har fått på plass startsteinen, byrjar du å legge stein for stein.

Pass på å ta ut nok høgde frå startpunktet. Om du legg starten på steinstien for nært grunnsteinen, vil stien gå inn i bakken.

Steinane skal grunnast godt ned i jordsmonnet. Dess djupare ein stein går ned i jordsmonnet, dess meir solid blir steinstien.

Legg steinane i komprimerte massar, helst på eit berelag av pukk eller småstein. For kvar stein som leggast skal det fyllast på med pukk eller småstein langs sidene og under som komprimerast med steinhammar slik at steinen ligg stødig og låst.

Steinane må låsast i kvarandre og til sidene. Då vil konstruksjonen ligge fastlåst og toler stor ytre påkjenningar.

Steinane skal låsast sidevegs mot terreng og langsgåande mot kvarandre.

For å skape ei god låsing av steinane, må dei ligge inntil kvararandre. Om mogleg skal 1/3 av steinhøgda ligge inntil steinane foran og bak.

Unngå å legge steinane opp på kvarandre. Då er ikkje steinane låst i kvarandre, og ytre påverkingar som eksempelvis snøskred, snøpress, flaumvatn og teleløysing kan flytte konstruksjonen.

Bank stein, fyll småstein/pukk og komprimer massane bak kvar stein etter kvart som dei leggast slik at dei ligg stabilt.

Legg steinane usystematisk med ulik trinnhøgder for å skape en dynamisk og naturlig sti å gå på. Ei statisk og rett steintrapp med høge opptrinn vil opplevast som vond å gå, og brukaren vil etter kvart byrje å gå utanfor stien. 

  • Hovedregelen er at det alltid skal vere eit opptrinn som ikkje er høgare enn ein kraftig knyttneve.
  • Vi anbefaler ikkje trinnhøgde over 15 cm.

Steinane kan med fordel lutast eit par grader utover. Då hindrar ein at overflatevatn renn inn i konstruksjonen som kan skape erosjon i berelaget og at det etablera seg dammar som kan fryse opp på steinane.

Fyll massar i mellomrommene

Fylle mellomromma mellom steinane med småstein eller grus. Dette er viktig for å stabilisere og låse steinane, samt at ein hindrar at overflatevatn sige inn i konstruksjonen.

Revegeter langs steintrappa

Vegetasjonen du tok vare på under utgravinga, skal du no legge tilbake på siden av stien.

Revegetering er viktig for å hindre erosjon i blottlagde jordmassar og skape eit naturleg uttrykk. Dette er ein stor og viktig del av jobben med å setje i stand ein sti.

Start med å jamne ut overskytande jordmassar langs sida av steinstien. Du kan med fordel legge på vegetasjon eller jord i mellomromma. Då vil det over tid etablere seg vegetasjon som skapar eit naturleg uttrykk. 

Hindre ferdsel utafor steinstien

Steinstiar er den tilretteleggingsmetoden som kanalisera brukarane dårlegast. Difor er det viktig at sidene langs ein steinsti ikkje oppmuntra til ferdsel. Legg inn hinder som steinar, busker eller andre form for sperringar som hindrar at dette skjer.

Vedlikehald

Ingen stiar er vedlikehaldsfrie. Om steinstien er bygd rett, ligg rett i terrenget og har eit dreneringssystem, har den mindre vedlikehaldsbehov enn fleire andre tilretteleggingsmetodar.

Ha jamleg tilsyn med steinstien, og fest eventuelle lause steinar.

Reinsk alle vassrenner og steinklopper. Pass på at stein, lauv, kvist og kvast blir fjerna før den tettar dreneringssystema. Det er viktig at alt er reinska før vinteren, slik at den er klar til snøsmeltinga til våren.

Kjem der inn vatn på nye stadar i stisystemet må dette ordnast omgåande.

Blokker eventuelle snarvegar og villstiar som utviklar seg.

Vi genererer din PDF - vennligst vent

Dette kan ta litt tid