Bærekraftsrapportering for statlige virksomheter
Klimatilpasning
Klimatilpasning innebærer å forstå konsekvensene av at klimaet endrer seg og iverksette tiltak for å hindre eller redusere skade, og å utnytte mulighetene som endringene kan innebære. Siden klimaet endrer seg, kan virksomheten påvirkes både av fysiske endringer (f.eks. av hyppigere ekstremvær eller minsket tilgang på ressurser) og overgangen til et lavutslippssamfunn (f.eks. økte skatter og avgifter på forurensende aktivitet eller løsninger som skapes av ny lavutslippsteknologi).
Tilpasning til klimaendringer krever kunnskap, både om fortidens og dagens klima, hvordan klimaet vil endres fremover og hvordan dette påvirker hensyn og interesser som skal ivaretas.
Det vil være viktig for selskapene å gjøre sine sårbarhetsanalyser ut fra best mulig kunnskapsgrunnlag. Her finner selskapene informasjon om sentrale data og informasjonskilder.
Klimaet i nær framtid
De neste 10-20 årene vil de naturlige variasjonene i klimaet dominere over de menneskeskapte klimaendringene. Det betyr at for tiltak med kort levetid er det anbefalt å bruke mest mulig oppdaterte data (observasjoner og/eller beregninger) for dagens klima i stedet for klimaframskrivinger.
Norsk klimaservicesenter anbefaler at kvalitetskontrollerte data fra de siste 30 år legges til grunn når dagens klimatilstand skal vurderes. I analyser av ekstremhendelser bør man imidlertid bruke så lange historiske tidsserier som mulig. Data er tilgjengelige under «Observasjoner og værstatistikk» hos Norsk klimaservicesenter.
Klimaet fram mot år 2100
Fram mot år 2100 vil Norge få et varmere klima, med mer nedbør, kortere snøsesong, minkende isbreer og endret flommønster. Også norske havområder vil bli varmere, noe som bidrar til stigende havnivå langs kysten.
Rapporten «Klima i Norge 2100», gir klimaframskrivninger for Fastlands-Norge og en beregnet utvikling fram mot 2100. Videre er denne grunnlag for Klimaprofilene som oppsummeringer av klimarelaterte utfordringer for alle fylkene i landet. Tilsvarende gir rapporten «Climate in Svalbard 2100» fra 2019 kunnskap om framtidig klimautvikling på Svalbard.
Norsk klimaservicesenter viser også en rekke klimaframskrivninger av hvordan klimaet vil se ut frem i tid.
Havnivåstigning og stormflo
Norsk klimaservicesenter og Nansensenteret har utarbeidet de offisielle framskrivingene for havnivå. Det er store lokale variasjoner i Norge på grunn av at landet heves i forskjellige hastigheter etter som hvor innlandsisen lå under siste istid. Rapporten beskriver hvordan havet er ventet å stige langs norskekysten mot midten og slutten av dette århundret, og videre mot år 2300.
Kartverket har laget en kartløsning - «Se havnivå i kart» for å visualisere stormflo og fremtidig havnivå. Verktøyet er et hjelpemiddel for å identifisere risikoområder i kystsonen.
Vurdere naturfare
Mange av klimautfordringene som selskapene må vurdere er de samme som det en kommune må legge til grunn for sin planlegging. Det meste av det som er beskrevet i kommuneveiledningen til Miljødirektoratet om vurdering av naturfare er derfor også relevant for selskap. Her vises det bl.a til NVE's fare- og aktsomhetskart for flom og skred.
I bærekraftsdirektivet, er ESRS E1 standarden som omhandler klimaendringer, herunder klimagassutslipp, klimatilpasning og energi. Statlige virksomheter anbefales å forholde seg til de overordnet prinsippene i standarden så lenge det lar seg gjøre.
Se også:
