Naturfotavtrykk

Systematisk arbeid med naturfotavtrykk vil ofte innebære å bygge opp en forståelse av virksomhetens påvirkning på natur, og iverksette relevante tiltak for å redusere negativ påvirkning. Naturpåvirkning kan måles og vurderes på mange måter, avhengig av hvilken type påvirkning som er relevant og vesentlig for virksomheten.  Det handler om: 

• Bruk og forbruk av land, ferskvann og havområder– for eksempel knyttet til arealbruk og vurdering av hvilke økosystemer man opererer i.  
• Påvirkning på arter, arters leveområder, økosystemer og naturtyper.  
• Fysisk ressursbruk innebærer også en naturpåvirkning, hvor eksempelvis rapportering på forskjellige typer avfall og hvordan det er håndtert (gjenvinning, forbrenning, deponering osv.) kan være relevant. For enkelte virksomheter vil det å redusere behovet for å hente ut nye ressurser fra naturen gjennom økt grad av sirkulære produksjonsprosesser være viktig.  
• Forurensning – for eksempel utslipp til jord, vann eller luft (utover klimagasser), eller forurensning gjennom lys og lyd som kan påvirke omliggende natur.   

Sirkulær økonomi inngår ikke i fellesføringen som et eget tema, men kan inngå i virksomheters arbeid med å redusere sitt fotavtrykk. Mer effektiv ressursbruk og omstilling til en sirkulær økonomi er vesentlig for å nå globale klimamål og ivareta natur.

Gjennom god planlegging og strategisk plassering, kan virksomheter tilrettelegge for at færrest mulig ressurser går til spille.

I en sirkulær økonomi varer produktene så lenge som mulig, de repareres, oppgraderes og brukes om igjen. Når produktene ikke kan brukes om igjen, kan avfallet materialgjenvinnes og brukes som råvarer i ny produksjon. Virksomheter kan vurdere hvordan de kan bidra til dette, bl.a. gjennom krav til anskaffelser og andre valg som sikrer redusert forbruk og lengst mulig levetid, ombruk og materialgjenvinning.