Hvordan sette mål for virksomheten?

For å jobbe systematisk og gi arbeidet med bærekraftsrapportering en tydelig retning, er det viktig å sette mål for virksomheten. Mål skal settes på kort (2025-2035) og lang sikt (mot 2050 og senere). En forutsetning for å kunne sette seg ambisiøse og realistiske mål er å ha en tydelig visjon og ambisjon for virksomheten, og at det jobbes systematisk med tematikken i virksomheten.

Mål bør være vitenskapsbaserte, det vil si at de skal basere seg på den nyeste forskningen, for eksempel IPCCs synteser av kunnskap på klimaområdet og IPBES' tilsvarende synteser på natur og naturmangfold, og bli bearbeidet gjennom en systematisk og strukturert tilnærming. Data og analyser som legges til grunn skal være kvalitetssikret, transparente og verifiserbare. Nøkkelelementer i analyser vil være f.eks. valg av referanseår, metodikken for framskrivinger og håndtering av data om utslippene og utslippsfaktorer.

Erfaring fra selskaper som har utarbeidet vitenskapsbasert mål peker på fem hovedpoeng for å lykkes med det arbeidet: 

1. sette av nok tid og ressurser
2. få en god forståelse av de faktorene som har betydning for måloppnåelse (se også vesentlighetsanalyse)
3. utvikle tydelige og realistiske planer
4. sikre en bred involvering og forankring internt i organisasjonen
5. start gradvis og ikke være bekymret hvis ikke alle brikkene er på plass fra dag en. 

For å sikre kvalitet og effektivitet i arbeidet, kan det være nyttig å utvikle mål basert på “SMART”-rammeverket. Rammeverket er brukt i mange felter og sektorer, når konkrete mål skal utarbeides. Vi følger definisjonen anbefalt av FNs konvensjon for biomangfold (CBD), der akronymet “SMART” står for:

Vitenskapsbaserte “SMART”-mål bør legges til grunn for å utvikle handlingsplaner og omstillingsplaner som er i tråd med Parisavtalen på klima og som ikke overskrider planetenes tålegrenser på miljø. Handlingsplaner bør også bygge på prinsippene i tiltakshierarkiet, der virksomheter først bør tilstrebe å unngå og forebygge påvirkning på klima og miljø. Der dette ikke er mulig, skal virksomhetene vurdere og implementere tiltak for å redusere og avbøte de negative påvirkningene.

I EUs bærekraftsdirektiv for selskaper (CSRD) stilles det krav til å sette vitenskapsbaserte mål, og det er utviklet veiledning og retningslinjer som er like anvendbare i offentlig sektor.

Mange aktører fra næringsliv søker for å få sine vitenskapsbaserte mål validert av Science-Based Targets (SBTi). SBTi har utarbeidet metodikken for å sette mål for store, mellomstore og mindre selskaper, samt sektorspesifikk veiledning for noen sektorer. Det er satt opp både krav og anbefalinger for etablering av mål. Disse tar hensyn til type utslipp, referanseår, typiske utslippsdrivende aktiviteter i sektoren osv. Der det er relevant, henviser SBTi til GHG protokollen.

Det finnes flere eksempler av virksomheter som har utarbeidet klimamål, både fra offentlig sektor og næringsliv. Mål på naturen er per i dag i mindre grad utarbeidet, men kunnskapsgrunnlag og utvikling av verktøy for vurdering av naturrisiko er økende. Se på side til næringsliv.

Se også eksempler på mål fra veileder for næringsliv: