Her finner du en oversikt over land og programmer som Miljødirektoratet har inngått rammeavtaler med og er samarbeidspartner for:

Rammeavtalene kalles Memorandum of Understanding - MoU.

Det ble tildelt støtte til prosjektsamarbeid og bilaterale aktiviteter innen hvert program for perioden 2014-21 og bevilget til sammen 2,802 milliarder euro gjennom EØS-ordningene til og med april 2024.

Norske bedrifter, forskningsinstitusjoner, kommuner, frivillige organisasjoner og andre kunne inngå samarbeid om felles prosjekter med partnere i mottakerlandene gjennom åpne utlysinger.

Aktør i mottakerlandet måtte søke om midlene. De som hadde norsk partner fikk fortrinn. Utlysningene ligger på hjemmesiden til Financial Mechanism Office (FMO), som er sekretariatet for EØS-midlene. Å bli partner i et prosjekt kunne skje på flere måter:

• Norsk virksomhet har allerede et etablert samarbeid med en søker i mottakerlandet fra tidligere.
• Norske virksomhet blir kontaktet av søker med forespørsel om samarbeid.
• Norsk virksomhet kontakter en søker med forespørsel om samarbeid.
• Norsk virksomhet melder sin interesse til programoperatøren i mottakerlandet.

Miljødirektoratet kan videreformidle ønsker om prosjektsamarbeid. 

Her finner du taler og presentasjoner fra sluttkonferansen for programmet "Miljø, energi, klima og lav-karbonsamfunnet", som er støttet med EØS-midler i perioden 2014-2021 (utvidet til ut april 2025). 

I denne perioden har Miljødirektoratet samarbeidet med Estland, Bulgaria, Latvia, Tsjekkia, Polen, Slovakia, Slovenia og Romania om en rekke prosjekter innen natur, klima og forurensning. På konferansen ble kun et utvalg av prosjekter fra hvert land presentert. 

I byen Tartu i Estland har lokale myndigheter laget en sirkulær gjenbrukssentral for brukte byggematerialer. Prosjektet er støttet med EØS-midler.

Brukbare materialer fra bygge- eller rivearbeid kan leveres til sentralen og brukes til andre byggeprosjekter. Dette vil bidra til å

• forbedre tilgjengeligheten til rimeligere byggematerialer
• øke gjenbruket
• redusere andelen byggavfall på avfallsstasjonene

Gjenbrukssentralen er etablert som et pilotprosjekt for å få erfaringer med marked og lønnsomhet for gjenbruk og sirkulær økonomi i byggebransjen.

De brukte byggematerialene kan leveres kostnadsfritt, siden lokalene tilbys av lokale myndigheter i Tartu i samarbeid med en lokal aktør som tilbyr betalingstjenester. Materialer som er uegnet til gjenbruk skal leveres til en avfallsstasjon. De tar betalt for å motta avfallet.

Ifølge FNs ressurspanel bør vi renovere eksisterende bygg og gjenbruke bygningsmaterialer fremfor å bygge nytt. Det vil redusere behovet for nye bygningsmaterialer, noe som vil bidra til lavere klimagassutslipp og forurensning og mindre uttak av ressurser.

Karosta-kanalen, i byen Liepaja, var en av Østersjøens mest forurensede områder. I dag har myndighetene ryddet store deler av kanalen og fjernet med miljøskadelige stoffer, som olje og tungmetaller.   

Den latviske byen Liepaja var vert for en av Sovjetunionens viktigste marinebaser i Østersjøen. Marinebasen bidro til at Karosta-kanalen i Liepaja ble sterkt forurenset. De etterlot både skipsvrak, metallrester, batterier, kjemikalier og olje i kanalen.

Etter Sovjetunionens oppløsning, måtte de lokale myndighetene ta ansvar for å rydde opp. Miljødirektoratet, Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Norges geologiske undersøkelse (NGU) har bidratt til å utvikle en rekke veiledere og verktøy for hvordan forurensede sedimenter bør håndteres. Dette har kommet godt til nytte i Liejpaja. 

I løpet av 30 år med miljørehabilitering, er 146 tusen kubikkmeter forurensede masser med til sammen 298 tonn ulike farlige stoffer fjernet. Dette inkluderer petroleumsprodukter og tungmetaller. Av de totalt 72 hektarene som er forurenset, har de ryddet opp rundt 40 prosent, hovedsakelig i den delen av kanalen hvor det er havn og annen økonomisk virksomhet.

De har etablert et lukket deponi i kanalen for de forurensede sedimentene, siden det ikke finnes landbaserte deponier for mottak av forurensede masser i Latvia.

Les mer

I Slovakia har elever og lærere laget klimahage i skolegården med støtte fra de norske EØS-midlene. Her komposterer de matavfall, dyrker grønnsaker og har laget fiskedam.

På en skole i byen Rimavska Sobota i Slovakia er klasserommet flyttet ut i skolegården. Med økonomisk støtte fra de norske EØS-midlene, har elever og lærere laget en klimahage i skolegården.

Miljødirektoratet, Norges vassdrags- og energiverk (NVE) og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap samarbeider med miljømyndighetene i Slovakia om prosjektet.   

Miljødirektoratet har hatt skolebesøk fra Slovakia, med støtte fra EØS-midlene. Elever og lærere fra seks slovakiske skoler besøkte Klimahuset på Tøyen, Ski videregående skole og klimaprosjekter i Oslo sentrum for å lære om klima og miljø.

Les mer

• Om regnbedene i Deichmansgate og Wilsesgate hos Asplan Viak
• Video om regnbedene (YouTube)

I fuglereservatet Josefov Meadows i Tsjekkia, har tsjekkiske ornitologer fått støtte fra norske EØS-midler til å åpne gjengrodde dammer i våtmarksområdet.

Har åpnet gjengrodde dammer og laget små øyer

Støtten har bidratt til at den tsjekkiske foreningen for ornitologer har hatt mulighet til å restaurere våtmarksområdet ved å

• åpne gjengrodde dammer og kanalisere vann
• lage små øyer som våtmarksfugler, amfibier og vanninsekter har nytte av
• reparere historiske vanningsanlegg
• fjerne vegetasjon

Overvåker fugleliv og flora

Ornitologene og deres samarbeidspartnere overvåker bestander av fugler, flora, øyenstikkere og amfibier i våtmarksområdet. Allerede under arbeidet med de nye dammene dukket det opp arter som er nye for fuglereservatet.

En av disse er hegrefuglen rørdrum, som lever i sivskog og er en kritisk truet art i Tsjekkia. Den første hekkingen av lattermåker er også registrert. I dammene er antall amfibier i vekst, blant annet grønne padder og latterfrosk.

• Du finner mer informasjon og video om fuglereservatet hos Birdlife CSO

 

I Tsjekkia har de bevart to truede arter av ugler takket være EØS-midler til samarbeidsprosjekter.

Bestandene av tårnugle og kirkeugle har gått kraftig tilbake i Tsjekkia og i mange andre europeiske land. Tsjekkiske fugleorganisasjoner har fått økonomisk støtte for å ta vare på uglene. Tiltakene de har utført på landbruksarealer, spesielt i hekketida, har resultert i at bestandene av de truede uglene er styrket.

Bøndene har tilrettelagt gårdsdriften for å bevare tårnuglene

Tårnugla har lenge hatt en forkjærlighet for å hekke inne i driftsbygninger på gårdsbruk. I tårnugleprosjektet er hovedmålgruppen derfor gårdbrukere. Bøndene får informasjon om hvordan de kan tilrettelegge gårdsdriften slik at de tar vare på uglene.

I tårnugleprosjektet er det gjort tiltak på over 900 hekkeplasser. Reirkassene ble renset og reparert etter at uglene hadde hekket og klekket. I tillegg ble nye reirkasser satt opp og "feller" der uglene kunne sette seg fast eller drukne ble fjernet.

Hekkebestanden i Böhmen har økt fra 2021 til 2022. I alt ble 229 tårnugleunger klekket på de overvåkede reirene i 2022. Den frivillige fugleorganisasjonen TYTO har gjennomført prosjektet i samarbeid med den tsjekkiske organisasjonen for ornitologer Vysočina.

Fjerner feller og farer ved kirkeuglas hekkeplasser

Kirkeugla har også fått økte problemer med moderne landbruksdrift. Prosjektet har fjernet menneskeskapte feller rundt hekkeplassene, sikret hekkeplassene mot rovdyr og klippet vegetasjon langs veikantene til riktig tidspunkt. De har også samarbeidet med bøndene for å begrense bruken av rottegift.

I dette prosjektet har medlemmer i den tsjekkiske foreningen for ornitologer installert 50 nye hekkekasser for kirkeugla. Her har de undersøkt tilgangen på små pattedyr og biller i hekkeområdene - den viktigste maten for disse uglene.

Vanntønner, vertikale klimaanlegg og stående rør er fjernet og tidspunkt når kantvegetasjon langs veier klippes er endret. I hekkesesongen for 2022 ble 537 lokaliteter sjekket og 72 kyllinger registrert - de fleste i prosjektets reirkasser. 

• Les mer om prosjektet hos TYTO