Hva betyr justering av karbonpris for importerte varer (CBAM)? 

CBAM, EUs justering av karbonpris for importerte varer, er et virkemiddel som priser utslipp av klimagasser fra produksjonen av bestemte varer som importeres til det indre markedet fra land utenfor EØS-området. 

Hensikten med med karbonprisjusteringen er å forhindre at europeisk industri flytter produksjonen til land med lavere prising på utslipp enn det EU har i sitt klimakvotesystem (Emissions Trading System eller EU ETS), altså å unngå karbonlekkasje.

Prisen på utslippene til de importerte varene skal tilsvare kvoteprisen under EUs klimakvotesystem. Karbonpris som allerede er betalt i landet der varen ble produsert trekkes fra slik at karbonprisen for alle CBAM-varer som omsettes i EØS-området blir den samme. På den måten gir virkemiddelet et insentiv for tredjeland til å kutte utslipp og innføre tilstrekkelig karbonprising.

CBAM er en del av pakken "Klar for 55", eller "Fit for 55", som skal bidra til å oppfylle EUs klimamål om 55 prosent utslippskutt innen 2030 sammenliknet med 1990. EU har innført virkemiddelet gjennom CBAM- forordningen. Norske myndigheter utvikler for tiden regelverk for å gjennomføre og forvalte CBAM-forordningen og underliggende rettsakter i Norge, når disse innlemmes i EØS-avtalen.

Hvem omfattes av CBAM? 

Bedrifter som importerer følgende varer er omfattet av regelverket: 

• sement 
• elektrisitet 
• gjødsel 
• jern og stål 
• aluminium  
• hydrogen  

Europakommisjonen vurderer for øyeblikket behovet for å inkludere flere varer i regelverket og tiltak mot håndtering av omgåelse. Det er også varslet et behov for å styrke tiltak mot omgåelse av regelverket.

I dag unntas varepartier med en verdi under 150 euro fra regelverket.  Europakommisjonen foreslo i februar 2025, i den såkalte Omnibus-pakken, at importører som importerer mindre enn 50 tonn årlig av en CBAM-vare skal unntas. Det er forventet at forslaget blir vedtatt i september 2025. Forslaget betyr at det vil være færre importører som er omfattet av regelverket. 

Les mer om:

Intensjon om at reglene gjelder i Norge fra 2027

CBAM-forordningen er ennå ikke tatt inn i EØS-avtalen.  I Norge er det et mål at regelverket skal tre i kraft fra 1. januar 2027 og at CBAM-deklarantenes første rapportering - altså via CBAM-erklæringer- skal sendes inn i 2028 (for utslipp fra CBAM-varer som ble importert i 2027). Vi tar høyde for at det kan komme endringer som også påvirker dette.  Miljødirektoratet vil oppdatere så fort vi har mer informasjon.  

CBAM er ikke det samme som klimakvotesystemet

CBAM-forordningen komplementerer EUs klimakvotesystem, men er ikke en del av dette regelverket. Det er heller ingen direkte kobling mellom forvaltningen av klimakvoteregelverket og CBAM-forordningen, men CBAM har på noen områder likartede regler som EU ETS. 

Formålet med CBAM er å oppnå en tilsvarende prising av klimagassutslipp utenfor EUs indre marked, slik at EU frem til 2034 kan avvikle tildeling av vederlagsfrie klimakvoter til de kvotepliktige anleggene.

Importører av CBAM-varer må ha godkjenning i form av en autorisasjon

Bedrifter som importerer CBAM-varer må søke om en godkjenning for sin import, såkalt autorisasjon. Bare autoriserte importører kan importere CBAM-varer til Norge etter at regelverket trer i kraft. En autorisert importør er omtalt som en “CBAM-deklarant" etter regelverket.

Søknaden sendes til Europakommisjonens CBAM-portal (en del av CBAM-registeret) og behandles deretter av Skatteetaten, som er autoriseringsmyndighet for import av CBAM-varer til Norge.

Når en importør er autorisert, vil Europakommisjonen automatisk opprette en konto i CBAM-registeret.

Årlige CBAM-erklæringer og innlevering av CBAM-sertifikater

Gjennom CBAM-registeret skal en CBAM-deklarant hvert år erklære fjorårets import av CBAM-varer og tilhørende direkte og indirekte utslipp. CBAM-erklæringene skal dekke mengde importerte CBAM-varer og tilhørende klimagassutslipp fra produksjonen av disse varene, både direkte og indirekte. 

CBAM-deklaranter skal også hvert år levere inn CBAM-sertifikater for utslippene av klimagasser fra vareproduksjonen. Hvis produsenten av et CBAM-vare allerede har betalt en karbonpris for varen, kan CBAM-deklaranten søke om å få redusert antall sertifikater som må leveres inn.

Kjøp og tilbakekjøp av CBAM-sertifikater 

Europakommisjonen skal etablere og forvalte en felles sentral handelsplattform tilknyttet CBAM-registeret hvor CBAM-deklaranter kan kjøpe CBAM-sertifikater. Europakommisjonen registrerer antallet kjøpte CBAM-sertifikater på CBAM-deklarantens konto og påfører et unikt ID-nummer, prisen som CBAM-deklaranten betaler for sertifikatet og datoen for kjøpet.

Prisen på CBAM-sertifikater skal baseres på den gjennomsnittlige ukesprisen på auksjonerte kvoter i EUs klimakvotesystem. 

Selv om CBAM-erklæringen skjer årlig, skal CBAM-deklaranten ved utgangen av hvert kvartal sørge for å inneha CBAM-sertifikater som dekker minst 80 prosent av forpliktelsen. I de foreslåtte endringene til regelverket settes grensen ned til minst 50 prosent. Dette er ennå ikke vedtatt i EU.

CBAM-sertifikater er ikke fritt omsettelige. Dersom CBAM-deklaranten har kjøpt for mange CBAM-sertifikater kan CBAM-deklaranten selge sertifikater tilbake til Europakommisjonen for samme pris som sertifikatet er kjøpt for via den felles handelsplattformen.

CBAM-deklaranten kan ikke selge tilbake mer enn én tredel av det antall sertifikater den har kjøpt i løpet av foregående kalenderår. De foreslåtte endringene gjør at importørene kan selge tilbake opp til 50 prosent av sertifikatene. Dette er ennå ikke vedtatt i EU.

Flere myndigheter vil få oppgaver etter CBAM-regelverket

CBAM-forordningen er beslektet med både toll-, skatte- og klimakvotelovgivningen. Myndighetsoppgavene i norsk forvaltning er delt mellom Miljødirektoratet som hovedansvarlig og koordinerende myndighet og Skatteetaten som ansvarlig myndighet for autorisering av CBAM-deklaranter.

Tolletaten kontrollerer at forbudet mot import av varer uten autorisasjon som importør av CBAM-varer overholdes. De skal løpende sørge for at relevante tolldata for den enkelte importør overføres til CBAM-registeret.  

Det er Europakommisjonen som oppretter og forvalter CBAM-registeret og fører oversikt over autoriserte CBAM-deklaranter i hvert medlemsland. Dersom Europakommisjonen avdekker mangelfull overholdelse av forpliktelser så vil saken oversendes nasjonale ansvarlige myndigheter som følger opp den enkelte CBAM-deklaranten.

Koblinger til regler under EUs tollunion 

CBAM-forordningen tar utgangspunkt i EUs tollregelverk, blant annet for å avgjøre når en vare skal anses som importert. Siden Norge ikke er en del av EUs tollunion, vil det gjøres tilpasninger til rettsakten som skal tas inn i EØS-avtalen.

Ved implementering av CBAM i Norge vil det tas utgangspunkt i gjeldende regler i vareførselsloven.

Kommende underliggende rettsakter

Kommende gjennomføringsregelverk fra Europakommisjonen er ventet å gi mer informasjon om hvordan de ulike delene av regelverket skal fungere. Det forventes at flere underliggende rettsakter vil bli utarbeidet i løpet av 2025 og offentliggjort.

Miljødirektoratet vil oppdatere informasjonen på våre nettsider fortløpende.