Hva er CBAM? 

CBAM – EUs karbongrensejusteringsmekanisme - er et nytt virkemiddel som priser utslipp av klimagasser fra produksjonen av noen bestemte varer som importeres til det indre markedet fra land utenfor EØS-området.  

Hensikten med CBAM er å hindre at europeisk industri flytter produksjonen til land med lavere prising på utslipp enn det EU har i klimakvotesystemet. Dette skal styrke europeisk konkurransekraft og samtidig bidra til det grønne skiftet.  

Prisen på utslippene til de importerte varene skal tilsvare kvoteprisen under EUs klimakvotesystem. Karbonpris som allerede er betalt i landet der varen ble produsert trekkes fra slik at karbonpris for alle CBAM-varer som omsettes i EØS-området blir den samme. På den måten gir regelverket et insentiv for tredjeland til å kutte utslipp og innføre tilstrekkelig karbonprising. 

De nye reglene er en del av pakken "Klar for 55", eller "Fit for 55" som skal bidra til å oppfylle EUs klimamål om 55 prosent utslippskutt innen 2030 sammenliknet med 1990.

Hvem omfattes av CBAM? 

Bedrifter som importerer følgende varer er omfattet av CBAM: 

  • sement 
  • elektrisitet 
  • gjødsel 
  • jern og stål 
  • aluminium  
  • hydrogen  

 Europakommisjonen skal vurdere å inkludere flere varegrupper i løpet av 2025.  

I dag unntas varepartier med en verdi under 150 euro fra regelverket.  Europakommisjonen har nylig foreslått at importører som importerer mindre enn 50 tonn i året av en CBAM-vare skal unntas. Hvis forslaget blir vedtatt betyr det at færre importører vil omfattes av regelverket. Forslaget er til behandling i EU. 

Les mer om:

Importører av CBAM-varer må ha godkjenning

Bedrifter som importerer CBAM-varer må søke om en godkjenning for sin import, såkalt autorisasjon. Bare godkjente importører kan importere CBAM-varer til Norge etter at regelverket trer i kraft.

Søknaden sendes til EU-kommisjonens CBAM-portal (en del av CBAM-registeret) og behandles deretter av Skatteetaten, som er autoriseringsmyndighet for import av CBAM-varer til Norge.

Når en importør er godkjent vil Europakommisjonen automatisk opprette en konto i CBAM-registeret som importøren får tilgang til. En godkjent importør er omtalt som en “CBAM-deklarant" etter regelverket.

Årlig deklarering og innlevering av CBAM-sertifikater 

Gjennom CBAM-registeret skal importøren hvert år deklarere fjorårets import av CBAM-varer og tilhørende utslipp. Deklarasjonene skal dekke mengde importerte CBAM-varer og tilhørende klimagassutslipp fra produksjonen av disse varene.  

Importørene skal også hvert år levere inn CBAM-sertifikater for utslippene av klimagasser fra vareproduksjonen. Hvis produsenten av et CBAM-produkt allerede har betalt en karbonpris for produktet, kan importøren søke om å få redusert antall sertifikater som må leveres inn.

Det vil komme utfyllende regelverk om prissetting av CBAM-sertifikater og fratrekk for betalt karbonpris i tredjeland på sikt. 

Kjøp og tilbakekjøp av CBAM-sertifikater 

Europakommisjonen skal etablere og forvalte en felles sentral handelsplattform hvor CBAM-importører kan kjøpe CBAM-sertifikater. Kommisjonen registrerer antallet kjøpte CBAM-sertifikater på CBAM-importørens konto og påfører et unikt ID-nummer, prisen som importøren betaler for sertifikatet og datoen for kjøpet.

Prisen på CBAM-sertifikater skal baseres på den gjennomsnittlige ukesprisen på auksjonerte kvoter i EUs klimakvotesystem.  

Selv om deklareringen skjer årlig, skal importøren hvert kvartal sørge for å ha CBAM-sertifikater som dekker minst 80 prosent av forpliktelsen. 

CBAM-sertifikater er ikke fritt omsettelige. Dersom CBAM-importøren har kjøpt for mange CBAM-sertifikater kan importøren selge sertifikater tilbake til Kommisjonen for samme pris som sertifikatet er kjøpt for via den felles handelsplattformen.

CBAM-importøren kan ikke selge tilbake mer enn én tredel av det antall sertifikater den har kjøpt i løpet av foregående kalenderår.

Intensjon om at reglene gjelder i Norge fra 2027 

Regelverket er ikke tatt inn i EØS-avtalen, men Regjeringen har et mål om å ta inn de nye reglene i Norge fra 1. januar 2027.  

Kommende gjennomføringsregelverk fra Europakommisjonen er ventet å gi mer informasjon om hvordan de ulike delene av regelverket skal fungere. Det forventes at flere rettsakter vil bli utarbeidet i løpet av 2025 og offentliggjort.

Fire rettsakter er for øyeblikket i forberedelsesfasen hos Europakommisjonen: salg og gjenkjøp av CBAM-sertifikater; krav for akkreditering av verifikatører, karbonprising – akkreditering av verifikatører og verifikasjonsprinsipper; og regler for tollprosedyrer og kommunikasjonskrav på importdata. Utkastet til underliggende rettsakt for CBAM-deklaranter er tilgjengelig på Europakommisjonens sider.

I tillegg er det varslet gjennomføringsrettsakter på utslippsberegning og CBAM-deklarasjoner. Det er også ventet at det vil komme endringsregelverk på hovedrettsakten og presiseringer rundt utvidelse av CBAM til flere sektorer. Miljødirektoratet vil oppdatere informasjonen på våre nettsider fortløpende.  

Flere myndigheter vil få oppgaver etter CBAM-regelverket 

CBAM-regelverket er beslektet med både toll-, skatte- og klimakvotelovgivningen. Myndighetsoppgavene i norsk forvaltning er delt mellom Miljødirektoratet som hovedansvarlig og koordinerende myndighet og Skatteetaten som ansvarlig for autorisering av importører.

Tolletaten kontrollerer at forbudet mot import av varer uten autorisasjon som importør av CBAM-varer overholdes. De skal løpende sørge for at relevante tolldata for den enkelte importør overføres automatisk til CBAM-registeret.   

Det er Europakommisjonen som oppretter og forvalter CBAM-registeret og fører oversikt over autoriserte importører i hvert medlemsland. Dersom Europakommisjonen avdekker mangelfull overholdelse av forpliktelser så vil saken oversendes nasjonale myndigheter som følger opp den enkelte importøren. 

Koblinger til regler under EUs tollunion  

CBAM-forordningen tar utgangspunkt i EUs tollregelverk, blant annet for å avgjøre når en vare skal anses som importert. Siden Norge ikke er en del av EUs tollunion, vil det gjøres tilpasninger til rettsakten som skal tas inn i EØS-avtalen.

Ved implementering av CBAM i Norge vil det tas utgangspunkt i gjeldende regler i vareførselsloven. 

CBAM er ikke det samme som klimakvotesystemet 

CBAM-forordningen komplementerer EUs klimakvotesystem (EU Emissions Trading System eller EU ETS), men er ikke en del av det. Det er heller ingen direkte kobling mellom forvaltningen av klimakvoteregelverket og CBAM-forordningen, men CBAM har på noen områder likartede regler som EU ETS.  

Formålet med CBAM er å oppnå en tilsvarende prising av klimagassutslipp utenfor EUs indre marked, slik at EU kan avvikle tildeling av vederlagsfrie klimakvoter til de kvotepliktige anleggene.