Meldingen om Europas grønne giv ble lagt fram av EU-kommisjonen i desember 2019. Dette er en omfattende strategi som skal løse utfordringer på klima og miljø på tvers av politikkområder.
Grønn giv er en sektorovergripende plan på tvers av politikkområder. Det er en viktig del av EUs implementering av FNs 2030 agenda og FNs bærekraftsmål.
Klimanøytralt innen 2050
Ambisjonene er et klimanøytralt EU innen 2050 med mindre forurensning, bedre beskyttelse av helse og miljø, økt livskvalitet, sunne økosystemer og bevaring av biologisk mangfold, samt ren og sikker mat og energi.
Den grønne omstillingen skal gi europeisk næringsliv og industri et konkurransemessig fortrinn, og det skal skapes nye, grønne arbeidsplasser.
EU har som mål at forbruket av ressurser skal holdes innenfor plantens tåleevne. Overgangen til en sirkulær økonomi er en viktig forutsetning for å klare dette. Forskning og innovasjon er viktige drivere i omstillingen til et lavutslippssamfunn.
EU har lagt frem konkrete forslag til reguleringer for å oppnå klimanøytralitet gjennom "Fit-for-55-pakken".
Dialog med berørte parter
Mange ulike virkemidler tas i bruk for å nå målene: Fra politikk- og regelverksutvikling, til standardisering, investeringer, innovasjon, forskning, tilsyn og overvåkning.
Det legges også vekt på at dette skal skje i dialog med berørte parter, næringsliv, og i et globalt samarbeid.
Norge og den grønne given
Hovedbudskapet i regjeringens posisjonsnotat er at Norge støtter visjonene i Europas grønne giv og skal bidra inn og være en partner i dette arbeidet.
Posisjonsnotatet tar utgangspunkt i EU-kommisjonens melding om grønn giv. Det lister opp norske posisjoner på de ulike temaene. Utenriksdepartementet har ansvaret for å koordinere oppfølgingen i Norge.
Miljødirektoratets rolle i grønn giv
Miljødirektoratet bidrar til at norske klima- og miljøinteresser under Europas grønne giv blir ivaretatt.
Mange tema i grønn giv er relevante for Miljødirektoratets arbeid:
- kjemikaliestrategien
- handlingsplanen for sirkulær økonomi
- biomangfoldstrategien
- handlingsplanen for nullforurensning
- revisjon av klimarammeverket for reduksjon av klimagassutslipp
- klimatilpasningsstrategien
- klassifiseringssystemet for bærekraftig finansiering (taksonomien)
Flere av initiativene berører regelverk som Miljødirektoratet har ansvar for, og som allerede er en del av EØS-avtalen.
EU-kommisjonens forslag til nytt regelverk for batterier under handlingsplanen for sirkulær økonomi er ett eksempel.
Andre tiltak kan være utenfor EØS-avtalens virkeområde, men kan likevel være av betydning for vårt samarbeid med EU globalt.
Følger med på EU-prosessene
Miljødirektoratet følger med på EU-prosessene og bidrar inn i regelverksutviklingen på områder hvor norsk miljøforvaltning har viktige interesser.
Miljødirektoratet har også en viktig rolle i å levere et godt kunnskapsgrunnlag til Klima- og miljødepartementet om prosesser i Europas grønne giv, og samarbeide godt med andre statlige etater om dette.