Klima- og miljøutfordringer i Arktis står høyt på den internasjonale dagsordenen. Internasjonalt miljø- og kunnskapssamarbeid i nordområdene er viktig for å sikre en god forvaltning av miljøet i regionen.  

Miljødirektoratet deltar i flere internasjonale fora som bidrar til å styrke kunnskapen om klima, forurensning og naturmangfold i Arktis.  

Disse inkluderer Arktisk råd, miljøsamarbeid i Barentsrådet og samarbeid under isbjørnavtalen. Vi har også tidligere hatt et omfattende bilateralt miljøsamarbeid med Russland.   

Arktisk Råd

Arktisk råd er et forum for samarbeid mellom de åtte arktiske statene (Canada, Danmark, Finland, Island, Norge, Russland, Sverige og USA) og representanter for arktiske urfolk. Formålet med arbeidet i Arktisk råd er å bidra til bærekraftig utvikling og beskyttelse av miljøet i regionen. Arktisk råd ble etablert i 1996. 

Det er seks arbeidsgrupper under Arktisk råd, som sammenstiller og bidrar med omfattende kunnskap om utviklingen i regionen innenfor en lang rekke tema, inkludert klima, forurensning og naturmangfold. 

Arbeidsgrupper under arktisk råd:

Miljødirektoratet koordinerer og leder det norske arbeidet i tre av de seks arbeidsgruppene under Arktisk råd; AMAP, ACAP og CAFF. Miljødirektoratet deltar også med fageksperter i disse gruppene.

Mer om arbeidet under Arktisk råd

Arbeidsgruppene Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP) og Conservation of Arctic Flora and Fauna (CAFF) og deres underliggende ekspertgrupper utarbeider vitenskapelige rapporter som sammenstiller eksisterende kunnskap om biologisk mangfold, klima, forurensing og bærekraftig utvikling i Arktis. 

Et viktig mål med arbeidet er å gi nøytrale, faglige vurderinger som er relevante for forvaltning og beslutningstakere, og dermed styrke samspillet mellom forskning og forvaltning. 

Rapportene brukes som del av kunnskapsgrunnlaget for nasjonal forvaltning, og for internasjonalt klima- og miljøsamarbeid. 

Arbeidsgruppen Arctic Contaminants Action Program (ACAP) følger opp informasjon andre grupper i Arktisk råd. ACAP jobber med praktiske prosjekter der målet er å redusere utslipp av ulike miljøgifter og klimadrivere i Arktis. Miljødirektoratet bidrar med faglig ekspertise i dette arbeidet. 

Sentrale rapporter de siste årene

Barentssamarbeidet

Barentssamarbeidet ble etablert gjennom Kirkenes-erklæringen i 1993 og har utgjort en bærebjelke i det regionale samarbeidet i nordområdene. 

Barentsrådet (Barents Euro-Arctic Council – Beac) er forumet for mellomstatlig samarbeid når det gjelder spørsmål knyttet til Barentsregionen.

Miljøsamarbeidet under Barentsrådet har tidligere innbefattet de nordligste regionene i de fire landene i Barentsregionen (Finland, Norge, Russland og Sverige). I Norge gjelder det fylkene Nordland, Troms og Finnmark. I 2023 valgte Russland å trekke seg ut av samarbeidet.

Miljødirektoratet deltar i samarbeid om miljø under Barentsrådets miljøarbeidsgruppe. Der samarbeider vi med myndigheter og eksperter i Sverige og Finland om felles miljøutfordringer i underarbeidsgruppen Friends of Sustainable Production and Consumption (FOSPAC).

 

Norge-Russland - bilateralt miljøsamarbeid - satt i bero 

Norge har hatt miljøsamarbeid med Russland siden 1992.  

I februar 2022 ble miljøsamarbeidet med Russland satt i bero inntil videre på grunn av Russlands angrepskrig mot Ukraina.  

Miljødirektoratet har tidligere samarbeidet med Russland om bevaring av naturmangfold, reduksjon av forurensning, økosystembasert havforvaltning og overvåking av luftkvalitet i grenseområdet mellom våre to land. Samarbeidet var basert på et felles arbeidsprogram, godkjent av miljøministrene i begge land.

Bevaring av naturmangfold

Norge og Russland har mange felles bestander av truede og sårbare arter, for eksempel ulike fuglearter og marine pattedyr. Disse artene har begge landene både nytte av og ansvar for å bevare. 

I samarbeidet med Russland har vi utvekslet kunnskap om status for bestandene i Norge og Russland, og hva som gjøres for å bevare dem. I noen tilfeller har vi også gjennomført felles bestandstellinger for å få mer kunnskap om utbredelsen av artene og om bestandene øker eller avtar.  

Reduksjon av forurensning

Norge og Russland har felles interesse av å redusere forurensning og forsøpling i de nordlige områdene, inkludert Barentshavet. 

Miljødirektoratet har samarbeidet med partnere på russisk side om blant annet forbedring av avfallshåndtering i kommuner og bruk av beste tilgjengelige teknikker (BAT) i industrien.  

Vi har også utvekslet erfaringer om hvordan vi kan oppfylle forpliktelser i internasjonale avtaler der begge land har forpliktet seg til å redusere utslipp av miljøgifter som er skadelig for helse og miljø.

Havmiljø

Både Norge og Russland har felles interesse av å ivareta de marine økosystemene i Barentshavet på best mulig måte. Havsamarbeidet skal bidra til en økosystembasert forvaltning for å ta vare på det biologiske mangfoldet i Barentshavet. I tillegg skal samarbeidet bidra til kunnskapsutveksling om for eksempel marin forsøpling og mikroplast.

Vi har også deltatt i samarbeid med Russland om reduksjon av miljørisiko ved petroleumsvirksomhet.

Luftkvalitet i grenseområdet mellom Norge og Russland

Miljødirektoratet har over flere tiår hatt et samarbeid med Russland om overvåking av luftkvalitet i grenseområdene i nord. Bakgrunnen var de høye utslippene av svoveldioksid (SO2) og tungmetaller fra smelteverket i grensebyen Nikel i Russland. Utslippene påvirket miljøet både på norsk og russisk side av grensen. 

Smelteverket i Nikel ble lagt ned i desember 2020. Dette har medført bedret luftkvalitet både på norsk og russisk side. 

Miljødirektoratet fortsetter å overvåke luftkvaliteten på den norske siden av grensen, nå med fokus på langtransporterte forurensninger. 

Isbjørnavtalen

Avtalen om vern av isbjørn (Isbjørnavtalen) er en avtale fra 1973 mellom de fem utbredelseslandene Canada, Danmark (Grønland), Norge, Russland og USA.

Avtalen har som formål å ivareta isbjørnen og dens livsmiljø gjennom koordinerte tiltak.

Partslandene har utarbeidet en sirkumpolar handlingsplan for isbjørn (2015-2025) og samarbeider om å følge opp denne. Miljødirektoratet er kontaktpunkt for avtalen i Norge og samarbeider med Norsk Polarinstitutt og Sysselmesteren på Svalbard i oppfølgingen.