Ulike tiltak kan benyttes for å forebygge skade fra vilt. Ikke alle tiltak hindrer skaden, men tiltaket kan begrense skadeomfanget. Det er umulig å hindre alle skader fra vilt, så en viss ulempe må tolereres.

Hvilke tiltak som fungerer best varierer med skadetype. Selv om et tiltak ikke fungerer i en situasjon, kan det fungere i en annen.

Se eksempler på skadeforebyggende tiltak mot skader fra måker, grevling, flaggermus, hakkespett og gjess her:

Hvis skaden skjer hvert år, bør tiltakene startes på et tidligere tidspunkt neste år for å forebygge skade. Det kan være vanskeligere å begrense skade etter den har skjedd, fordi individer av en art for eksempel har lært seg hvor de finner mat. Tilgangen til maten må opphøre eller stenges av.

Skadeforebyggende tiltak skal ikke skade

Det er viktig at tiltakene ikke virker negativt på det skadegjørende individet. Dyret skal ikke bli skadd av et skadeforebyggende tiltak, for eksempel ved å sette seg fast i et nett.

Hvor store tiltak skal iverksettes?

Det kan være vanskelig å vite hva som kan kreves av skadeforebyggende tiltak.

Tiltakene må vurderes etter hvilke verdier som skal beskyttes.  Tids- og kostnadskrevende tiltak kan benyttes i de tilfellene der det er snakk om store verdier som skal beskyttes, men ved mindre skader vil ikke disse være et alternativ.