Samtidig som bjørnen går i hi i perioden oktober-desember, er det mange jegere ute på jakt. Under jakt beveger man seg ofte stille og ubemerket i terrenget for å komme tett på viltet. Dette kan føre til større sannsynlighet for at du kan treffe på arter som du ikke jakter på, som bjørn.

En overrasket bjørn, særlig i kombinasjon med hund eller påskyting, kan øke risiko for angrep. I Skandinavia viser statistikken at en bjørn vil forsvare seg mot en opplevd trussel, og at et angrep som regel avsluttes når trusselen er ufarliggjort.  

Her kommer en noen tips til deg som driver jakt i områder med bjørn: 

Vær oppmerksom på spor og lyder

Når du beveger deg i områder med tett vegetasjon bør du være klar over at dette er typiske dagleier for bjørn hvor den hviler om dagen. Vær observant på tegn om at bjørn er i nærheten, for eksempel spor og lyder.

Risikoen for at en bjørn går til angrep er større jo kortere avstanden er mellom deg og bjørnen. Hvis du tidlig oppdager tilstedeværelse av bjørn, så kan du unngå å overraske bjørnen ved å begynne å prate og trekke deg tilbake dit du kom fra.

Selv i situasjoner hvor bjørner blir overrasket, vil de som oftest trekke seg bort fra situasjonen. Før bjørnen går inn i hi på høsten er det en periode hvor den gradvis senker energinivået. Om du da kommer brått på og overrasker bjørnen, er det mer sannsynlig at den vil forsvare seg. Vær derfor oppmerksom når du beveger deg i områder med fast tilstedeværelse av bjørn.

Løse hunder kan oppsøke bjørn

En løs hund kan oppsøke og provosere en bjørn, og i verste fall følger bjørnen etter hunden når den løper tilbake til deg som eier for å søke trygghet. Dette er noe alle som jakter med løs hund i områder med bjørn må være forberedt på.

Dersom bjørnen skulle komme etter hunden, bør du ikke forsøke å løse opp i situasjonen, da kan bjørnens oppmerksomhet rettes mot deg. Trekk deg unna og la hunden løse opp i situasjonen selv.

Bånd kan være lurt

Selv om hunden aldri har vært i kontakt med bjørn tidligere, kan den under annen jakt starte los på bjørn. Vær derfor oppmerksom om hunden loser noe du ikke vet hva er, særlig i tett vegetasjon, eller opptrer annerledes enn vanlig.

Å bruke bandhund i forbindelse med jakt i bjørneområder kan derfor være lurt for å unngå slike situasjoner.

Om du har med hund, løs eller i bånd, og den er oppmerksom og interessert rundt tett vegetasjon eller hull i bakken, burde du forsøke å trekke deg selv og hunden rolig vekk fra området. Det kan være en bjørn der.

Hvis du møter bjørn ved hiet

En bjørn som vekkes eller overraskes ved hiet, kan være farlig om man ikke er forsiktig.

Du bør derfor være oppmerksom på potensielle hiplasser som hull i bakken, gamle maurtuer, jordhauger, fjellsider, under steinblokker og lignende, særlig om hunden blir veldig interessert. Det er viktig å huske at dette også gjelder fram til bjørnen forlater hiet i april/mai.

Hvis du møter bjørn ved kadaver

Før bjørnen går i hi spiser den seg opp for å takle den måneder lange vintersøvnen. En bjørn som blir overrasket mens den spiser på et kadaver, en slagen elg eller utlagte slaktrester, kan reagere aggressivt.

Vær derfor oppmerksom når du kommer over noe slikt alene eller med hund. Forsøk å trekke deg rolig unna situasjonen.

Hvis bjørnen kommer mot deg og du er bevæpnet

Selv om instinktet kan være å prøve å stanse en bjørn som kommer raskt mot deg, bør du ikke skyte. Treffområdet rett forfra på en bjørn er lite, og på kort avstand må du få til et direkte dødelig treff. Dette vil være ekstremt vanskelig.

Studier fra Nord-Amerika viser at å skyte mot bjørnen kan forverre situasjonen, med mindre du er en svært erfaren bjørnejeger eller er trent i taktisk skyting på korte avstander. Er du ikke det, kan det derfor være lurt å legge fra seg våpenet på bakken.

En bjørn som kommer løpende, når deg svært raskt, også etter at den er blitt påskutt. Er bjørnen skadeskutt, er den mer sannsynlig til å forsvare seg og kan være mer aggressiv når den angriper.

Det er også viktig å huske at et tilsynelatende "angrep" også kan være et skinnangrep for å signalisere at du er for nær og må trekke deg unna. Hvis du skyter i en slik situasjon, kan du forverre situasjonen.

Hvis bjørnen skulle komme helt opp mot deg, bør du ufarliggjøre deg selv ved å:

  • legge deg på magen eller i fosterstilling
  • beskytte nakken med hendene
  • bruke eventuelt ryggsekk e.l. som skjold mot ryggen
  • ikke røre deg før bjørnen har trukket seg vekk

Hvis du spesifikt skal jakte bjørn

Skuddsituasjoner på bjørn er krevende og kommer ofte raskt på kort avstand i tett vegetasjon. Du bør derfor lære deg bjørnens anatomi og treffområde, og trene på typiske skuddsituasjoner. Gjerne benytt deg av rovviltskytebaner.

Etter påskyting bør du, på god avstand, forsikre deg om at bjørnen faktisk er død etter den faller sammen, og eventuelt sette et fangskudd (avlivningsskudd som settes i overgang mellom nakke og kranie).

Ha kontroll på hunden mens du forsikrer deg om at bjørnen er død.

Blir bjørnen skadeskutt og det skal iverksettes ettersøk, kan du se mer informasjon i veileder for gjennomføring av fellingsoppdrag bilag bjørn.

  1. Ordiz A, Støen O-G, Delibes M, Swenson JE. Predators or prey? Spatio-temporal discrimination of human-derived risk by brown bears. Oecologia. 2011; 166: 59–67. pmid:21298447
  2. Sahlén V, Friebe A, Sæbø S, Swenson J, Støen O-G. Den entry behavior in Scandinavian brown bears: Implications for preventing human injuries. J Wildl Manage. 2015; 79: 274–287. pmid:25866420
  3. Evans A, Singh NJ, Friebe A, Arnemo JM, Laske TG, Fröbert O, Swenson JE, Blanc S. Drivers of hibernation in the brown bear. Front Zool. 2016; 13: 7. pmid:26870151
  4. Moen GK, Støen O-G, Sahlén V, Swenson JE. Behaviour of solitary adult Scandinavian brown bears (Ursus arctos) when approached by humans on foot. PLoS ONE. 2012; e31699, pmid:22363710
  5. Nellemann C, Støen O-G, Kindberg J, Swenson JE, Vistnes I, Ericsson G, et al. Terrain use by an expanding brown bear population in relation to age, recreational resorts and human settlements. Biol Conserv. 2007; 138: 157–165.
  6. Martin J, Basille M, Van Moorter B, Kindberg J, Allainé D, Swenson JE. Coping with human disturbance: spatial and temporal tactics of the brown bear (Ursus arctos). Can J Zool. 2010; 88: 875–883.
  7. Steyaert SMJG, Kindberg J, Swenson JE, Zedrosser A. Male reproductive strategy explains spatiotemporal segregation in brown bears. J Anim Ecol. 2013; 82: 836–845. pmid:23461483
  8. Moe TF, Kindberg J, Jansson I, Swenson JE. Importance of diel behaviour when studying habitat selection: examples from female Scandinavian brown bears (Ursus arctos). Can J Zool. 2007; 85: 518–525.
  9. Ordiz A, Støen O-G, Sæbø S, Kindberg J, Swenson JE. Do bears know they are being hunted? Biol Conserv. 2012; 152: 21–28.
  10. Hertel AG, Zedrosser A, Mysterud A, Støen OG, Steyaert SM, Swenson JE. 2016b. Temporal effects of hunting on foraging behavior of an apex predator: do bears forego foraging when risk is high? Oecologia, 182:1019–1029.
  11. Sahlén V, Ordiz A, Swenson JE, Støen O-G. Behavioural differences between single Scandinavian brown bears (Ursus arctos) and females with dependent young when experimentally approached by humans. PLoS ONE. 2015; e0121576, pmid:25830333
  12. Ordiz A, Støen O-G, Sæbø S, Sahlén V, Pedersen BE, Kindberg J, et al. Lasting behavioural responses of brown bears to experimental human encounters. J Appl Ecol 2013; 50: 306–314.