Samtidig som bjørnen går i hi i perioden oktober-desember, er det mange jegere ute på jakt. Den beste måten å unngå bjørn på, er å snakke, lage lyder og å gå med vinden i ryggen. Men dette er ikke slik jegere beveger seg i terrenget. Under jakt beveger man seg ofte stille og ubemerket for å komme tett på viltet. Dette kan føre til større sannsynlighet for at du kan treffe på arter som du ikke jakter på, som bjørn.
På denne siden har vi samlet noen tips til deg som driver jakt i områder der det er, eller kan være tilstedeværelse av bjørn.
For deg som ikke jakter, kan du finne mer informasjon her:
Bjørnen hviler gjerne i tett vegetasjon
Når du beveger deg i bjørneområder, bør du være klar over at tett vegetasjon er hvor bjørner typisk ordner seg dagleie hvor den hviler om dagen. Hvis du går nært eller gjennom tett vegetasjon, vær observant på tegn på at bjørn er i nærheten, for eksempel spor og lyder.
Hvis du tidlig oppdager tilstedeværelse av bjørn, så kan du unngå å overraske bjørnen ved å begynne å prate og trekke deg tilbake dit du kom fra. Dette vil redusere risikoen for at bjørnen forsvarer seg ved å gå til angrep.
Selv i situasjoner hvor bjørner blir overrasket, vil de som oftest trekke seg bort fra situasjonen. Men, før bjørnen går inn i hi på høsten er det en periode hvor den gradvis senker energinivået og også oppholder seg nær sin tiltenkte hiplass. Om du da kommer brått på og overrasker bjørnen, kan den ha lavere terskel for å forsvare seg, heller enn å flykte. Vær derfor oppmerksom når du beveger deg i områder med fast tilstedeværelse av bjørn denne tiden på året.
Løse hunder kan oppsøke bjørn
En løs hund kan oppsøke og provosere en bjørn, og i verste fall følger bjørnen etter hunden når den løper tilbake til deg som eier for å søke trygghet. Dette er noe alle som jakter med løs hund i områder med bjørn må være forberedt på.
Dersom bjørnen skulle komme etter hunden bør du ikke forsøke å løse opp i situasjonen, da kan bjørnens oppmerksomhet rettes mot deg. Trekk deg unna og la hunden løse opp i situasjonen selv.
Selv om hunden aldri har vært i kontakt med bjørn tidligere, kan den under annen jakt starte los på bjørn. Vær derfor oppmerksom om hunden loser på noe du ikke vet hva er, særlig i tett vegetasjon, eller hvis hunden opptrer annerledes enn vanlig.
Å bruke bandhund i forbindelse med jakt på elg og annet vilt i bjørneområder kan derfor være lurt for å unngå slike situasjoner.
Om du har med hund, løs eller i bånd, og den er oppmerksom og interessert rundt tett vegetasjon eller hull i bakken, bør du forsøke å trekke deg selv og hunden rolig vekk fra området. Det kan være en bjørn der.
Hvis du møter på bjørn ved hiet
En bjørn som vekkes eller overraskes ved hiet, kan reagere aggressivt om man ikke er forsiktig. Du bør derfor være oppmerksom på potensielle hiplasser som hull i bakken, gamle maurtuer, jordhauger, fjellsider, under steinblokker og lignende, særlig om hunden blir veldig interessert. Det er viktig å huske at dette også gjelder fram til bjørnen forlater hiet i april/mai.
Hvis du møter på bjørn ved kadaver
Før bjørnen går i hi, spiser den seg opp for å håndtere den lange vintersøvnen. En bjørn som blir overrasket mens den spiser på et kadaver, en slagen elg, utlagte slaktrester eller lignende, kan reagere aggressivt. Vær derfor oppmerksom når du kommer over noe slikt alene eller med hund. Forsøk å trekke deg rolig unna situasjonen.
Hvis bjørnen kommer mot deg og du er bevæpnet
Selv om instinktet kan være å løsne skudd mot en bjørn som kommer raskt mot deg, bør du ikke skyte. Treffområdet rett forfra på en bjørn er lite, og på kort avstand må du få til et direkte dødelig treff. Dette vil være ekstremt vanskelig.
Studier fra Nord-Amerika viser at å skyte mot bjørnen kan forverre situasjonen, med mindre du er en svært erfaren bjørnejeger eller er trent i taktisk skyting på korte avstander. Er du ikke det, kan det derfor være lurt å legge fra seg våpenet på bakken.
En skadeskutt bjørn kan være mer aggressiv
En bjørn som kommer løpende, når deg svært raskt, også etter at den er blitt påskutt. Er bjørnen skadeskutt, er den mer sannsynlig til å forsvare seg og kan være mer aggressiv hvis den går til angrep.
Det er også viktig å huske at et tilsynelatende "angrep" også kan være et skinnangrep for å signalisere at du er for nær og må trekke deg unna. Hvis du skyter i en slik situasjon, kan du forverre situasjonen.
Ufarliggjør deg selv
Hvis bjørnen skulle komme helt opp mot deg, bør du ufarliggjøre deg selv ved å:
- legge deg på magen eller i fosterstilling
- beskytte nakken med hendene
- bruke eventuelt ryggsekk e.l. som skjold mot ryggen
- ikke røre deg før bjørnen har trukket seg vekk
Hvis du spesifikt skal jakte bjørn
Skuddsituasjoner på bjørn er krevende og kommer ofte raskt på kort avstand i tett vegetasjon. Du bør derfor lære deg bjørnens anatomi og treffområde, og trene på typiske skuddsituasjoner. Gjerne benytt deg av rovviltskytebaner.
Etter påskyting bør du, på god avstand, forsikre deg om at bjørnen faktisk er død etter den faller sammen, og eventuelt sette et fangskudd.
Ha kontroll på hunden mens du forsikrer deg om at bjørnen er død.
Blir bjørnen skadeskutt og det skal iverksettes ettersøk, kan du se mer informasjon i veileder for gjennomføring av fellingsoppdrag bilag bjørn.
Evans A, Singh NJ, Friebe A, Arnemo JM, Laske TG, Fröbert O, Swenson JE, Blanc S. Drivers of hibernation in the brown bear. Front Zool. 2016; 13: 7. pmid:26870151.
Hertel AG, Zedrosser A, Mysterud A, Støen OG, Steyaert SM, Swenson JE. 2016b. Temporal effects of hunting on foraging behavior of an apex predator: do bears forego foraging when risk is high? Oecologia, 182:1019–1029.
Martin J, Basille M, Van Moorter B, Kindberg J, Allainé D, Swenson JE. Coping with human disturbance: spatial and temporal tactics of the brown bear (Ursus arctos). Can J Zool. 2010; 88: 875–883.
Moe TF, Kindberg J, Jansson I, Swenson JE. Importance of diel behaviour when studying habitat selection: examples from female Scandinavian brown bears (Ursus arctos). Can J Zool. 2007; 85: 518–525.
Moen GK, Støen O-G, Sahlén V, Swenson JE. Behaviour of solitary adult Scandinavian brown bears (Ursus arctos) when approached by humans on foot. PLoS ONE. 2012; e31699, pmid:22363710.
Nellemann C, Støen O-G, Kindberg J, Swenson JE, Vistnes I, Ericsson G, et al. Terrain use by an expanding brown bear population in relation to age, recreational resorts and human settlements. Biol Conserv. 2007; 138: 157–165.
Ordiz A, Støen O-G, Delibes M, Swenson JE. Predators or prey? Spatio-temporal discrimination of human-derived risk by brown bears. Oecologia. 2011; 166: 59–67. pmid:21298447.
Ordiz A, Støen O-G, Sæbø S, Kindberg J, Swenson JE. Do bears know they are being hunted? Biol Conserv. 2012; 152: 21–28.
Ordiz A, Støen O-G, Sæbø S, Sahlén V, Pedersen BE, Kindberg J, et al. Lasting behavioural responses of brown bears to experimental human encounters. J Appl Ecol 2013; 50: 306–314.
Sahlén V, Friebe A, Sæbø S, Swenson J, Støen O-G. Den entry behavior in Scandinavian brown bears: Implications for preventing human injuries. J Wildl Manage. 2015; 79: 274–287. pmid:25866420.
Sahlén V, Ordiz A, Swenson JE, Støen O-G. Behavioural differences between single Scandinavian brown bears (Ursus arctos) and females with dependent young when experimentally approached by humans. PLoS ONE. 2015; e0121576, pmid:25830333.
Steyaert SMJG, Kindberg J, Swenson JE, Zedrosser A. Male reproductive strategy explains spatiotemporal segregation in brown bears. J Anim Ecol. 2013; 82: 836–845. pmid:23461483.