Storviltjakt

Det er kun tillatt å bruke rifle under jakt på elg, hjort, dåhjort, villrein, muflon eller felling av bjørn og ulv. Det samme gjelder jakt på råbukk i perioden 10. august til 25. september.

Under jakt på elg, hjort og rådyr er det ikke tillatt å bruke halvautomatisk rifle med mer enn tre skudd i magasinet og ett skudd i kammeret. Under jakt på øvrige viltarter hvor det brukes halvautomatisk rifle, er det ikke tillatt å bruke mer enn to skudd i magasinet og ett skudd i kammeret.

Under jakt på elg, hjort, dåhjort, villrein, villsvin eller muflon, og ved felling av ulv og bjørn skal det brukes ammunisjon med ekspanderende prosjektil.

I tillegg skal følgende krav være oppfylt:

• a. Minste tillatte kaliber er 6,5 (.264″/6,71 mm).
• b. Minste tillatte kulevekt er 9 gram (138,9 grain) for kuler med mantel og blykjerne og 7,8 gram (120 grain) for blyfrie kuler.
• c. Minste tillatte anslagsenergi på 100 meter (E100) er 2200 joule.

Under jakt med rifle på rådyr, bever, jerv og gaupe skal det brukes ammunisjon med ekspanderende prosjektil og anslagsenergien skal være minst 980 joule (100 kgm) målt på 100 meters avstand, E₁₀₀.

Det er tillatt å bruke fyllingskule/slugs til jakt på rådyr. Til jakt på villsvin er det når haglegevær benyttes, kun tillatt å benytte fyllingskule/slugs.

Småviltjakt

Til småviltjakt er det bare tillatt å bruke haglgevær med inntil to skudd og rifle.

Salongrifle (salonggevær) kaliber 22 LR kan bare brukes under jakt på viltarter opp til en hares størrelse, men ikke til hare.

Hvilken haglammunisjon og -størrelse jegerne skal velge, bestemmes ut fra hvilke viltarter det skal jaktes på. Haglgeværet må også prøveskytes for å se hvilken dekningsgrad haglene fra de ulike patronfabrikata gir i det enkelte våpen.
Hagltypen skal ikke bare stå i forhold til den aktuelle viltarten, men også det enkelte våpens trangboring.

Jegerne skal også selv innenfor regelverket vurdere hvilken anslagsenergi for rifle som egner seg for jakt etter de ulike småviltartene.

Forbud mot blyhagl

Det er i praksis nesten umulig å lovlig bruke blyhagl til skogs- og fjelljakt, sjøfugljakt i områder med grunn sjø, og alle former for jakt der jegeren er i bevegelse.

Årsaken til dette er at det er forbudt å benytte og bære med seg blyhagl i forbindelse med jakt i, og nærmere enn 100 meter fra, våtmark. Definisjonen av våtmark er i denne sammenhengen bredere enn det vi vanligvis tenker på når vi snakker om våtmark, og dekker det meste av arealet som brukes til bevegelig jakt i med hagle i Norge.

Siden det er vanskelig å være sikker på om du befinner seg mer enn 100 meter fra noe som defineres som våtmark til enhver tid, vil det være svært vanskelig å lovlig bruke blyhagl på jakt der jegeren er i bevegelse.

Forbudet gjelder både det å bære med seg og å skyte med blyhagl. Det er heller ikke tillatt å benytte blyhagl på skytebaner. 

Termiske siktemidler - lov eller ikke lov?

Forbudet mot kunstig lys i viltloven har lenge vært ansett som et forbud mot alle former for kunstig lys, inkludert termiske kikkerter, både håndholdt og på våpen. En slik forståelse er i samsvar med Bern-konvensjonen, som bl.a. forbyr bruk av nattoptikk montert på våpenet, og innretninger som lyser opp byttet.

Domstolene har imidlertid i de senere år stilt strengere krav til at forbud som kan straffes må fremgå tydelig av loven. Påtalemyndigheten har derfor valgt å ikke straffe bruk av termiske kikkerter, fordi det ikke fremgår tydelig nok av loven at dette omfattes av begrepet kunstig lys. Miljødirektoratet anmelder derfor ikke bruk av termiske siktemidler.

Vi jobber nå med å revidere viltloven, og vil i den forbindelse foreslå en klargjøring av hvilke siktemidler og lyskilder som er lovlig å bruke under jakt.

Inntil dette blir klargjort i loven, vil det nok fortsatt være delte meninger om det er lovlig eller ikke, men det er i hvert fall klart at man ikke blir straffet for å bruke det, under forutsetning av at jakten ellers er forsvarlig.