Hvorfor er melamin prioritert?

Melamin er et persistent, mobilt og toksisk (PMT) stoff. Det vil si at det er lite nedbrytbart, kan hope seg opp i drikkevannskilder og er helse- og miljøfarlig. Melamin brukes til produksjon av melaminplast, som finnes i blant annet tallerkener, kopper og skåler. Stoffet er blant annet kreftfremkallende og skadelig for nyrene og mistenkes for å være hormonforstyrrende.

I Norge er melamin oppført på myndighetenes prioritetsliste over miljøgifter som skal fases ut. 

Melamin brukes i en rekke produkter, og utslipp kan forekomme både under bruk og når produktene blir avfall. Stoffet inngår særlig i melaminplast, som er hard, slitesterk og varmebestandig. Melaminplast brukes blant annet i plastservise og serveringsutstyr, men også i møbelplater, finérplater og gulvbelegg. 

Under bruk kan melamin lekke ut fra produkter og overføres til mat eller direkte til mennesker. Melamin som finnes i støv kan også tas opp av mennesker og spres til miljøet, for eksempel i forbindelse med rengjøring. Importerte produkter kan være en viktig kilde til slike utslipp

De registrerte og deklarerte mengdene av melamin i det norske produktregisteret har økt mye siden 2018. De største bruksområdene i Norge er produksjon av bygningsartikler samt finérplater og andre bygnings- og møbelplater av tre.

Forbud og reguleringer

Norge har felles kjemikalieregelverk med EU, og Miljødirektoratet deltar aktivt i arbeidet i EU og globalt med å regulere melamin og andre farlige stoffer. Her finner du informasjon om hvordan melamin er regulert i kjemikalieregelverk som Miljødirektoratet har ansvar for.

Klassifisering i EU (CLP)

Melamin er fareklassifisert av myndighetene for alvorlig helsefare. Dette omfatter klassifisering som kreftfremkallende (Carc. 2, mistenkes for å kunne forårsake kreft, H351) og for å kunne forårsake organskader på urinveiene ved langvarig eller gjentatt eksponering (STOT RE 2, H373). 

Europeiske tilak og reguleringer

Melamin reguleres gjennom EU-regelverk, som er gjennomført i norsk regelverk.

Reach

Kandidatlista: 
Melamin er inkludert på kandidatlista og er dermed kandidat for videre regulering i EU.

Norske tiltak

Melamin er oppført på norske myndigheters prioritetsliste.

Norske myndigheters prioritetsliste  

Miljøgifter og andre stoffer som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø, føres opp på norske myndigheters liste over prioriterte miljøgifter (prioritetslista). Norge har et nasjonalt mål om at bruk og utslipp av stoffene på prioritetslista skal fases ut.

Den norske prioritetslista er ikke et regelverk eller en forbudsliste, men fungerer som et viktig verktøy for hvilke stoffer myndighetene skal jobbe spesielt med og som næringslivet bør jobbe for reduksjon i bruk eller utslipp av. Alle virksomheter som må søke om tillatelse til forurensing, har ansvar for å beskrive om det blir forventa utslipp av stoff på prioritetslista.

Stoffer som oppfyller kriteriene for persistens, bioakkumulering og giftighet (PBT/vPvB-kriterier) og tilsvarende bekymring blir ført opp på lista. Formelt blir det vedtatt nye stoff på prioritetslista gjennom budsjettbehandlingen i Stortinget. Mange av stoffene på lista er alt omfattende regulert.

Funn og overvåking i miljøet

Det er ikke mulig å vise en trend for melamin i miljøet i Norge, fordi det er gjort få målinger.

Melamin er svært persistent, svært mobilt i vann og kan langtransporteres, noe som kan bidra til spredning og potensiell økning i konsentrasjoner dersom utslippene fortsetter.

For å få kunnskap om nivåer og trender av melamin i norsk miljø har stoffet blitt målt i følgende overvåkingsprogram.

Helse- og miljøegenskaper

Miljøeffekter

Melamin brytes sakte ned i miljøet og er veldig mobilt i vann noe som kan forårsake svært langvarig og diffus forurensning av vannressurser.  

I tillegg er det mistenkt å være hormonforstyrrende i miljø.

Helseeffekter

Melamin er klassifisert som kreftfremkallende (Carc. 2) og som kronisk giftig for nyrene ved gjentatt eksponering (STOT RE 2). Det er også mistenkt for å være skadelig for forplantningsevnen og for å kunne gi fosterskader, og være hormonforstyrrende.  

Nyttige lenker

trara