Bromerte flammehemmere - stoffer på den norske prioritetslista

Bromerte flammehemmere brukes for å gjøre produkter mindre brannfarlige. Flere av stoffene er persistente organiske miljøgifter (POP-er). De kjennetegnes ved at de er tungt nedbrytbare, oppkonsentreres i dyr og mennesker, har alvorlige langtidseffekter og kan fraktes over store geografiske avstander med luft- og havstrømmer.

Flammehemmerne kan havne i miljøet når produktene blir produsert og brukt, eller når de kastes. Mange land har derfor innført forbud mot produksjon og bruk av de mest bekymringsfulle flammehemmerne, og utslippene av disse til miljøet er redusert.

I Norge er flere bromerte flammehemmere oppført på myndighetenes prioritetsliste over miljøgifter som skal fases ut.

Stoffgruppen består av organiske stoffer med mange ulike strukturer, men felles for alle er at de inneholder brom, noe som bidrar til å hindre utviklingen av brann.

Elektriske og elektroniske produkter (EE-produkter) utgjør en særlig viktig kilde til bromerte flammehemmere. Innsamlingsordninger for EE-produkter har bidratt til å redusere utslippene i Norge.

Stoffene kan også finnes i biler, i andre typer transportmidler som fly, byggematerialer, i isolasjonsmaterialer av plast (polystyren) og i tekstiler til madrasser, sengetøy, møbler og arbeidstøy.

Den globale bruken av bromerte flammehemmere økte kraftig fra 1995 og fram til 2005–2006. Siden har bruken av de farligste bromerte flammehemmerne avtatt, blant annet som følge av internasjonale forbud mot kommersiell bruk av mange polybromerte difenyletere (PBDE), som penta-, okta-, deka-BDE og heksabromsyklododekan (HBCD, forkortes også HBCDD).

Erstatningsstoffer som andre bromerte-, fosfor- og klororganiske flammehemmere, er tilgjengelig på markedet. Bis(2-ethylhexyl)tetrabromftalat (TBPH) og dekabromdifenyletan (DBDPE) er eksempler på stoffer som har vist tilsvarende uønskede egenskaper som de farligste flammehemmerne.

Forbud og reguleringer

Norge har felles kjemikalieregelverk med EU, og deltar aktivt i arbeidet i EU og globalt med å regulere bromerte flammehemmere og andre farlige stoffer.

Bromerte flammehemmere transporteres over lange geografiske avstander med luft- og havstrømmer, og globale og regionale avtaler er derfor viktige. Forbud mot flere bromerte flammehemmere har kommet på plass etter initiativ fra Norge.

Stockholmkonvensjonen

Konvensjonen stiller krav om å eliminere bruk og utslipp av persistente organiske miljøgifter (POP-er) og inkluderer:

heksa-, hepta-, tetra-, penta- og deka-BDE, HBCD og heksabrombifenyl (HBB)

Stoffer som blir inkludert i Stockholmkonvensjonen blir inkludert i EUs POPs-forordning

Langtransportkonvensjonen (LRTAP)

Konvensjonen stiller krav om å redusere utslippene og å bruke beste tilgjengelige teknikker (BAT) og beste miljøpraksis (BEP) gjennom POP-protokollen i langtransportkonvensjonen (LRTAP) og inkluderer:

heksabrombifenyl (HBB)
tetra-, penta og heksa-BDE

Baselkonvensjonen

Konvensjonen gir retningslinjer for håndtering av avfall, inkludert grenseverdier for innhold av farlige stoffer og inkluderer avfall som inneholder:

heksa-, hepta-, tetra-, penta- og deka-BDE, og HBCD og HBB

Rotterdamkonvensjonen

Konvensjonen gir et globalt system for informasjonsutveksling om kjemikalier som er forbudt eller strengt regulert, for å hindre uønsket kjemikalieimport og dumping av farlige kjemikalier til land som har svake kontrollregimer. Disse stoffene er omfattet:

polybromerte bifenyler (PBB))
HBCD
kommersielle penta-, okta- og deka-BDE-blandinger

En rekke bromerte flammehemmere er fareklassifisert av myndighetene for helse- og/eller miljøfare. En del er også identifisert som persistente, bioakkumulerende og toksiske (PBT) eller veldig persistente og veldig bioakkumulerende (vPvB).

Norge har bidratt i arbeidet med å få på plass klassifisering for flere bromerte flammehemmere:

TBBPA (EC-nr. 201-236-9):
- kan forårsake kreft
- meget giftig for liv i vann
- meget giftig, med langtidsvirkning, for liv i vann
TBNPA (EC 253-057-0):
- kan forårsake kreft
- mistenkes for å kunne forårsake genetiske skader
BMP (EC 221-967-7):
- kan forårsake kreft
- kan forårsak genetiske skader
2,3-DBPA (EC 202-480-9):
- kan forårsake kreft
- mistenkes for å kunne skade forplantningsevnen
- giftig ved hudkontakt, farlig ved svelging, farlig ved innånding
- skadelig, med langtidsvirkning, for liv i vann

Andre bromerte flammehemmere som er fareklassifisert av myndighetene er:

Søk opp klassifisering av stoffer i ECHA CHEM.

Mange bromerte flammehemmere reguleres gjennom flere EU-regelverk, som er gjennomført i norsk regelverk.

POPs-forordningen

Produktforskriften § 4-1 gjennomfører den europeiske POPs forordningen (forordning (EU) 2019/1021) i Norge.

Følgende stoffer er regulert under POPs-forordningen:

heksa-, hepta-, tetra-, penta- og deka-BDE
HBCD
HBB

Reach

Det er forbud mot flere stoffer gjennom Reach, vedlegg XVII:

DBBT (post 26)
PBB (post 8)
okta-BDE (post 45)
Kandidatlista og autorisasjonslista til Reach.
HBCD, deka-BDE, TBBPA og TBPH står på kandidatlista og er kandidater for videre regulering i EU. HBCD er også ført opp på lista over stoffer som krever autorisasjon, men med innføring av globalt forbud mot stoffet er Reach-autorisasjon ikke lenger aktuelt.

RoHS

EUs RoHS-direktiv forbyr PBDE-er i EE-produkter i nivåer over 0,1 vektprosent i homogene materialer. I Norge er dette tatt inn i produktforskriften, kapittel 2a.

Annet regelverk

Vanndirektivet Vannforskriften
- BDE og HBCD er oppført på lista over prioriterte stoffer.
Ospar-lister

Det europeiske kjemikaliebyrået Echa utarbeidet i 2023 en strategi for flammehemmere, som spesielt pekte på at aromatiske bromerte flammehemmere er stoffer som bør begrenses med en restriksjon. Dette ble bekreftet i en oppfølgende rapport fra 2024.
Stoffene det gjelder (ikke-polymere additive aromatiske bromerte flammehemmere) forurenser miljøet og brytes ikke ned, kan hope seg opp i kroppen/organismer og noen av dem er giftige.
Kommisjonen skal vurdere hvorvidt det skal utarbeides et Reach-restriksjonsforslag og eventuelt be Echa om å utarbeide et slikt forslag for aromatiske bromerte flammehemmere, i tråd med Restrictions Roadmap og kjemikaliestrategien for bærekraft.

Disse bromerte flammehemmerne er oppført på norske myndigheters prioritetsliste (årstall for oppføring på prioritetslista i parentes):

tetra-BDE: Cas nr. 40088-47-9 m.fl.* (1997)
penta-BDE: Cas nr. 32534-81-9 m.fl. * (1997)
heksa-BDE: Cas nr. 36483-60-0 m.fl. * (1997)
hepta-BDE: Cas nr. 68928-80-3 m.fl. * (1997)
okta-BDE: Cas nr. 32536-52-0 m.fl.* (1997)
nona-BDE: Cas nr. 63936–56–1 m.fl.* (1997)
deka-BDE: Cas nr. 1163-19-5 m.fl.* (1997)
HBCD: Cas nr. 3194-55-6 (1997)
TBBPA: Cas nr. 79-94-7 (1997)
TBPH: Cas nr. 26040-51-7 (2022)
DBDPE: CAS nr. 84852-53-9 (2024

*kommersielle blandinger

Krav til håndtering av avfall

Avfall som inneholder 0,005 vektprosent eller mer av HBB eller 0,25 vektprosent eller mer av deka-BDE eller HBCD, defineres som farlig avfall. For penta-BDE, okta-BDE og TBBPA, er det stoffenes klassifisering som avgjør om avfallet regnes som farlig avfall.

Tilsyn

For å sikre etterlevelse etter gjeldende regelverk fører Miljødirektoratet tilsyn i Norge og undersøker ved stikkprøvekontroll at ikke produkter inneholder bromerte flammehemmere som er forbudte.

Myndighetene samarbeider på tvers i Europa på området og deler informasjon for å øke effektiviteten med tilsynsarbeidet.

Norske myndigheters prioritetsliste

Miljøgifter og andre stoffer som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø, føres opp på norske myndigheters liste over prioriterte miljøgifter (prioritetslista). Norge har et nasjonalt mål om at bruk og utslipp av stoffene på prioritetslista skal fases ut.

Den norske prioritetslista er ikke et regelverk eller en forbudsliste, men fungerer som et viktig verktøy for hvilke stoffer myndighetene skal jobbe spesielt med og som næringslivet bør jobbe for reduksjon i bruk eller utslipp av. Alle virksomheter som må søke om tillatelse til forurensing, har ansvar for å beskrive om det blir forventa utslipp av stoff på prioritetslista.

Stoffer som oppfyller kriteriene for persistens, bioakkumulering og giftighet (PBT/vPvB-kriterier) og tilsvarende bekymring blir ført opp på lista. Formelt blir det vedtatt nye stoff på prioritetslista gjennom budsjettbehandlingen i Stortinget. Mange av stoffene på lista er alt omfattende regulert.

Funn og overvåkning i miljøet

Bromerte flammehemmere gjenfinnes over store deler av verden, også i Arktis. For å få kunnskap om nivåer og trender av bromerte flammehemmere i norsk miljø overvåkes stoffene gjennom en rekke overvåkingsprogrammer.

Helse- og miljøeffekter

Bromerte flammehemmere kan gi kreft, skade fruktbarhet og nervesystem, de kan bioakkumulere og er lite nedbrytbare.

Flere bromerte flammehemmere er lite nedbrytbare, hoper seg opp i levende organismer og har alvorlige langtidsvirkninger for helse, eller er svært giftige i miljøet (PBT-stoffer).

Noen er også såkalte persistente organiske miljøgifter (POP-er), og transporteres over store avstander med hav- og luftstrømmer.

Egenskaper for noen bromerte flammehemmere:

Alle PBDE-er er veldig tungt nedbrytbare og svært bioakkumulerende og kan transporteres over store geografiske avstander. Deka-BDE kan også brytes ned til mer giftige PBDE-forbindelser som okta-BDE.
HBCD: svært giftig for vannlevende organismer, veldig tungt nedbrytbart og svært bioakkumulerende
TBBPA: svært giftig for vannlevende organismer
TBPH: veldig tungt nedbrytbart og svært bioakkumulerende.

Bromerte flammehemmere kan gi alvorlige skader som kreft, redusert fruktbarhet, fosterskader og skader på nervesystemet. De kan også ha hormonforstyrrende egenskaper. Se ellers mer informasjon under avsnittet om klassifisering.