Dekloraner er klororganiske stoffer som brukes som flammehemmere i mange typer plast- og polymermaterialer. Dette er tungt nedbrytbare stoffer som ofte gjenfinnes i miljøet, særlig i urbane områder og i marine arter. Noen dekloraner kan også hope seg opp i levende organismer. 

I Norge er Dekloran pluss og den strukturlike Dekloran 602 oppført på myndighetenes prioritetsliste over miljøgifter som skal fases ut. 

Dekloraner finnes blant annet i plasten rundt elektriske ledninger og kabler i motorkjøretøy, fly, og elektrisk og elektronisk utstyr. Andre bruksområder kan være bygningsmaterialer, lim, tetningsmidler, plastprodukter og i smøremidler.

I 2020 ble det anslått at de totale årlige utslippene av Dekloran pluss i EU var i størrelsesorden 7,5 til 24 tonn.

Avfallshåndtering av motorkjøretøy og elektronikk regnes som den største eksponeringskilden for mennesker og miljø i Europa.

Dekloran pluss er etter 2021 ikke lenger i bruk i EU, men import av produkter med dette stoffet til det europeiske markedet kan fortsatt forekomme.

Forbud og reguleringer

Norge har felles kjemikalieregelverk med EU og deltar aktivt i arbeidet i EU og globalt med å regulere miljøskadelige dekloraner og andre farlige stoffer.

Dekloraner transporteres over lange geografiske avstander med luft- og havstrømmer, og globale og regionale avtaler er derfor viktige.

Stockholmkonvensjonen

Konvensjonen stiller krav om å eliminere bruk og utslipp av persistente organiske miljøgifter (POPer) og inkluderer:

  • Dekloran pluss

Stoffer som blir inkludert i Stockholmkonvensjonen blir inkludert i EUs POPs-forordning.

I en tidsbegrenset periode er det unntak som tillater omsetning og bruk av Dekloran pluss innen luftfart, romfart, forsvar, medisinsk bildediagnostikk og strålebehandling. I tillegg er det tidsbegrensede unntak for reservedeler til ulike kjøretøy og maskiner, analyseinstrumenter og medisinsk utstyr.

Forbudet mot Dekloran pluss under Stockholmkonvensjonen har kommet på plass etter initiativ fra Norge og Miljødirektoratet.

Det er pr 2025 ingen dekloraner som er fareklassifisert av myndighetene.  

Søk opp industriens selvklassifiseringer av dekloraner hos ECHA CHEM:

 

Dekloraner reguleres gjennom flere EU-regelverk, som alle er gjennomført i norsk regelverk:  

POPs-forordningen

Reach

  • Dekloran pluss står på kandidatlista i Reach og er gjennom dette kandidat for videre regulering i EU. 

Parallelt med arbeidet med å regulere Dekloran Pluss globalt, utarbeidet Miljødirektoratet et Reach-restriksjonsforslag som underlag for EU-kommisjonens posisjon i de globale forhandlingene under Stockholmkonvensjonen.

Disse dekloranene er oppført på norske myndigheters prioritetsliste (årstall for oppføring på prioritetslista i parentes):

  • Dekloran pluss: CAS nr. 13560-89-9 (2019)
  • Dekloran pluss syn (syn-DP): CAS nr. 135821-74-8 (2019)
  • Dekloran pluss anti (anti-DP): CAS nr. 135821-03-3 (2019)
  • Dekloran 602: CAS nr. 31107-44-5 (2023)

Norske myndigheters prioritetsliste  

Miljøgifter og andre stoffer som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø, føres opp på norske myndigheters liste over prioriterte miljøgifter (prioritetslista). Norge har et nasjonalt mål om at bruk og utslipp av stoffene på prioritetslista skal fases ut.

Den norske prioritetslista er ikke et regelverk eller en forbudsliste, men fungerer som et viktig verktøy for hvilke stoffer myndighetene skal jobbe spesielt med og som næringslivet bør jobbe for reduksjon i bruk eller utslipp av. Alle virksomheter som må søke om tillatelse til forurensing, har ansvar for å beskrive om det blir forventa utslipp av stoff på prioritetslista.

Stoffer som oppfyller kriteriene for persistens, bioakkumulering og giftighet (PBT/vPvB-kriterier) og tilsvarende bekymring blir ført opp på lista. Formelt blir det vedtatt nye stoff på prioritetslista gjennom budsjettbehandlingen i Stortinget. Mange av stoffene på lista er alt omfattende regulert.

Funn og overvåkning i miljøet

Dekloraner, og særlig Dekloran pluss, gjenfinnes ofte i miljøet. 

For å få kunnskap om forekomst av dekloraner i norsk miljø, se informasjon i følgende overvåkingsprogrammer:

Alle dataene rapporteres til databasen Vannmiljø:

 

Helse- og miljøeffekter

Dekloraner brytes sakte ned og hoper seg opp i næringskjeden. Vi vet foreløpig lite om langtidseffekter. 

Et fellestrekk for dekloraner er at de er svært lite nedbrytbare og at de kan hope seg opp i næringskjeden.

  • Dekloraner er også svært lite vannløselige og binder seg sterkt til organisk materiale. Dette gjør at nivåene i sedimenter øker.
  • Fisk kan ta opp stoffene mer gjennom maten de spiser enn fra vann. Det tar lang tid for organismer å kvitte seg med stoffene hvis de først er tatt opp.

Selv om det finnes begrenset med data og studier på kronisk toksisitet mangler, finnes det studier som viser at Dekloran Pluss har negative effekter på miljøet og at det potensielt kan være toksisk for pattedyr og mennesker.

Nyttige lenker