Alkylfenoler og deres etoksilater er en stor gruppe stoffer med svært betenkelige helse- og miljøegenskaper, som blant annet har vært brukt i rengjøringsmidler og kosmetikk på grunn av sine overflateaktive egenskaper. Stoffene har blitt spredt til vann og sediment via det kommunale avløpet. 

Bruk og utslipp har gått ned på grunn av strenge reguleringer. 

Flere alkylfenoler er oppført på myndighetenes prioritetsliste over miljøgifter som skal fases ut. 

Fortsatt antas rengjøringsmidler å være en kilde til utslipp av stoffene, men siden 1995 har bruken gått kraftig ned på grunn av strenge reguleringer. 

En annen kilde til utslipp er importerte produkter som tekstiler og plastprodukter. Flere undersøkelser bekrefter at slike produkter inneholder nonyl- og oktylfenoler, og da spesielt nonylfenoletoksilater.

Olje- og gassvirksomhet er også en kilde til utslipp av alkylfenoler. Utslippene omfatter blant annet alkylfenoler på prioritetslista, som for eksempel heptyl-, oktyl- og butylfenol. Stoffene som slippes ut forekommer naturlig i produsert vann.  

Forbud og reguleringer

Norge har felles kjemikalieregelverk med EU og deltar aktivt i arbeidet i EU og globalt med å regulere farlige stoffer.

Flere alkylfenoler er fareklassifisert av myndighetene for alvorlig helse- og/eller miljøfare. Dette omfatter blant annet klassifisering som meget giftig for vannlevende organismer (både akutt og kronisk), skadelig for/mistenkes å kunne skade forplantningsevnen og foster, og alvorlig etseskader på hud og øyne. 

Søk opp klassifisering av alkylfenoler og deres etoksilater hos ECHA CHEM

Alkylfenoler og deres etoksilater reguleres gjennom flere EU-regelverk, som er gjennomført i norsk regelverk:

Reach

Det er følgende forbud gjennom Reach, vedlegg XVII.

  • nonylfenoletoksilater i tekstiler (post 46a)
  • nonylfenoler og nonylfenoletoksilater i flere produkter (post 46)

Kandidatlista

En rekke alkylfenoler og etoksilater er inkludert på kandidatlista og er dermed kandidater for videre regulering i EU:

  • 4-tert-butylfenol
  • 4-tert-pentylfenol
  • 4-heptylfenol, (forgrenet og rettkjedet)
  • 2,4,6-tri-tert-butylfenol
  • 4-tert-oktylfenol inkludert etoksilater
  •  4-nonylfenol (forgrenet og rettkjedet) inkludert etoksilater
  • flere dodekylfenoler 

Autorisasjonslista

Både nonylfenoletoksilater og oktylfenoletoksilat er ført opp på autorisasjonslista og dermed underlagt krav om autorisasjon. 

Annet regelverk som Miljødirektoratet forvalter

Disse alkylfenolene er oppført på norske myndigheters prioritetsliste (årstall for oppføring på prioritetslista i parentes):

  • nonylfenoler og oktylfenoler og deres etoksilater (1997)
  • dodekylfenol med isomerer og 2,4,6-tri-tert-butylfenol (2007)
  • 4-tert-butylfenol, 4-tert-pentylfenol og 4-heptylfenoler (2018)
  • oligomeriserings- og alkyleringsreaksjonsprodukter av 2-fenylpropen og fenol (2025) 

Det er forbudt å produsere, importere, eksportere, omsette og bruke oktylfenoler og deres etoksilater i Norge (produktforskriften § 2-5, med unntak for oktofenoler iblant annet maling, lakk og smøreoljer).

Norske myndigheters prioritetsliste  

Miljøgifter og andre stoffer som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø, føres opp på norske myndigheters liste over prioriterte miljøgifter (prioritetslista). Norge har et nasjonalt mål om at bruk og utslipp av stoffene på prioritetslista skal fases ut.

Den norske prioritetslista er ikke et regelverk eller en forbudsliste, men fungerer som et viktig verktøy for hvilke stoffer myndighetene skal jobbe spesielt med og som næringslivet bør jobbe for reduksjon i bruk eller utslipp av. Alle virksomheter som må søke om tillatelse til forurensing, har ansvar for å beskrive om det blir forventa utslipp av stoff på prioritetslista.

Stoffer som oppfyller kriteriene for persistens, bioakkumulering og giftighet (PBT/vPvB-kriterier) og tilsvarende bekymring blir ført opp på lista. Formelt blir det vedtatt nye stoff på prioritetslista gjennom budsjettbehandlingen i Stortinget. Mange av stoffene på lista er alt omfattende regulert.

Funn og overvåkning i miljøet

Alkylfenoler er funnet i slam og sedimenter i hele Norden. Målinger tyder på at nivåene går ned. 

For å få kunnskap om nivåer og trender av alkylfenoler i norsk miljø overvåkes stoffene gjennom følgende overvåkingsprogrammer:

Alle dataene rapporteres til databasen Vannmiljø:

 

 

Helse- og miljøeffekter

Flere alkylfenoler har hormonforstyrrende effekter i miljøet og kan skade forplantningsevnen i mennesker. Mange av stoffene er meget giftige for vannlevende organismer og brytes sakte ned.

Flere alkylfenoler, blant annet 4-nonylfenol, 4-tert-oktylfenol og deres etoksilater er vist å være hormonforstyrrende i miljøet. Effektene som er sett er feminisering av hannfisk og endret kjønnsfordeling blant befruktede egg og larver. Slike effekter er alvorlige fordi de kan påvirke både stabiliteten og tilveksten hos hele populasjonen.

Eksempler på andre effekter av noen alkylfenoler:

  • nonylfenol, oktylfenol og dodekylfenol brytes sakte ned i miljøet og er meget giftige for vannlevende organismer
  • 2,4,6- tritertbutylfenol brytes sakte ned i miljøet og hoper seg opp i levende organismer 

Dodekylfenol kan skade forplantningsevnen. Nonylfenol mistenkes å kunne skade forplantningsevnen og foster. Se ellers om klassifisering .

Eksempler på andre effekter av noen alkylfenoler:

  • 2,4,6- tritertbutylfenol kan gi skade på leveren ved gjentatt eksponering

Nyttige lenker