Det er fremdeles knyttet stor bekymring til noen klororganiske stoffer, for eksempel dekloraner, klorparafiner og stoffet bis (4-klorfenylfenyl) sulfon (BCPS). Disse stoffene brytes langsomt ned, og vi finner de ofte igjen i miljøet.  

For mange klororganiske stoffer er det derimot nesten ikke bruk eller utslipp i Norge i dag, hovedsakelig fordi stoffene er underlagt forbud og restriksjoner. Derfor er også nivåene av stoffene i miljøet lave. 

Utslipp kan komme fra importerte produkter, impregnert treverk og tau. Klororganiske stoffer kan også dannes ved forbrenning av avfall som inneholder klor og organisk materiale. 

For informasjon om dekloraner og kortkjedete og mellomkjedete klorparafiner, se lenker nederst på siden. 

Tidligere var det omfattende industribruk av flere klororganiske stoffer, som det nå med noen få unntak er lite eller ingen bruk av, blant annet 1,2 dikloretan (EDC), heksaklorbenzen (HCB), klorerte alkylbenzener (KAB), pentaklorfenol (PCP), tetrakloretylen (PER), triklorbenzen (TCB) og trikloreten (TRI). Dette førte til høye lokale utslipp, særlig i områder som Kristiansandsfjorden og Grenlandsfjordene, av bl.a. stoffene KAB og HCB. Se mer under avsnittet funn og overvåkning i miljøet.   

De øvrige stoffene nevnt ovenfor, ga hovedsakelig problemer med luftforurensning. Det meste av utslippet kom fra lokale kilder. Flere av stoffene kan også fraktes langt med luftstrømmer. 

De ulike stoffene har/har hatt ulike bruksområder. Eksempler er: 

  • EDC: avfetting av metaller, drivstofftilsetning og ved VCM-produksjon (“byggesteinen” i PVC-plast) 
  • HCB: plantevernmiddel og i produksjon av fyrverkeri, ammunisjon og syntetisk gummi 
  • PCP: impregnering av treverk og tekstiler og som slimbekjempingsmiddel i papirindustrien 
  • PER: tekstilrensing. Nedgangen i utslippene er antatt knyttet til at nye prosesser eller maskiner er tatt i bruk. 
  • TCB: løsemiddel og som tilsetningsstoff til PCB i transformatorer og kondensatorer 
  • TRI: industriell avfetting av metaller 
  • BCPS: produksjon av plastpolymerer med høy varmestabilitet. Stoffet ble også tidligere brukt som insektmiddel. 

Forbud og reguleringer 

Norge har felles kjemikalieregelverk med EU, og deltar aktivt i arbeidet i EU og globalt med å regulere klororganiske stoffer og andre farlige stoffer.

Klororganiske stoffer transporteres over lange geografiske avstander med luft- og havstrømmer, og globale og regionale avtaler er derfor viktige.  

Stockholmkonvensjonen 

Konvensjonen stiller krav om å eliminere bruk og utslipp av persistente organiske miljøgifter (POP-er) og inkluderer HCB og PCP. Stoffer som blir inkludert i Stockholmkonvensjonen, blir inkludert i EUs POPs-forordning.  

Langtransportkonvensjonen (LRTAP) 

Konvensjonen stiller krav om å redusere utslippene og å bruke beste tilgjengelige teknikker (BAT) og beste miljøpraksis (BEP) gjennom POP-protokollen i langtransportkonvensjonen (LRTAP) og inkluderer HCB.  

Rotterdamkonvensjonen 

Konvensjonen gir et globalt system for informasjonsutveksling om kjemikalier som er forbudt eller strengt regulert, for å hindre uønsket kjemikalieimport og dumping av farlige kjemikalier til land som har svake kontrollregimer. Stoffene EDC og PCP er omfattet.

En rekke klororganiske stoffer er fareklassifisert av myndighetene med alvorlige helse- og miljøfarer, blant annet fordi de kan gi kreft, er svært skadelige for vannlevende organismer, og kan gi langtidsvirkning i miljøet. En del er også identifisert som persistente, bioakkumulerende og toksiske (PBT) eller veldig persistente og veldig bioakkumulerende (vPvB). Se mer informasjon under helse- og miljøeffekter. 

Du kan også selv søke opp klassifisering av klororganiske stoffer i ECHA CHEM. 

Mange klororganiske stoffer reguleres gjennom flere EU-regelverk, som er gjennomført i norsk regelverk. 

Reach 

Det er følgende forbud gjennom Reach, vedlegg XVII: 

  • EDC og TRI (omsetning til private, post 28–30) 
  • TCB (post 49)  

Kandidatlista:

  • TRI, EDC og BCPS står på Kandidatlista til Reach og er kandidater for videre regulering i EU.  

Autorisasjonslista: 

  • EDC og TRI er ført opp på Autorisasjonslista og dermed underlagt krav om autorisasjon 

POPs-forordningen 

Produktforskriften § 4-1 gjennomfører den europeiske POPs-forordningen (forordning (EU) 2019/1021) i Norge. 

Følgende stoffer er regulert under POPs-forordningen: 

  • HCB og PCP  

Les mer:

Andre regelverk og tiltak som Miljødirektoratet forvalter 

Disse klororganiske stoffene er oppført på norske myndigheters prioritetsliste. Årstall for når stoffene ble oppført på listen står i parentes:  

  • EDC: cas nr. 107-06-2 (1997) 
  • HCB: cas nr. 118-74-1 (1997) 
  • KAB: ingen cas-nr. (1997) 
  • PCP: cas nr. 87-86-5 (1997) 
  • PER: cas nr. 127-18-4 (1997) 
  • TCB: cas nr. 108-70-3, 87-61-6, 12002-48-1 og 120-82-1 (1997) 
  • TRI: cas nr. 79-01-6 (1997) 
  • BCPS: cas nr.  80-07-9 (2025) 

Andre nasjonale tiltak: 

  • I 2000 ble det innført avgift på omsetting av PER og TRI.  
  • PER- og TRI-holdig avfall skal behandles som farlig avfall.  
  • PCP i tekstil og lærvarer regulert i produktforskriften § 2-10. 

Norske myndigheters prioritetsliste  

Miljøgifter og andre stoffer som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø, føres opp på norske myndigheters liste over prioriterte miljøgifter (prioritetslista). Norge har et nasjonalt mål om at bruk og utslipp av stoffene på prioritetslista skal fases ut.

Den norske prioritetslista er ikke et regelverk eller en forbudsliste, men fungerer som et viktig verktøy for hvilke stoffer myndighetene skal jobbe spesielt med og som næringslivet bør jobbe for reduksjon i bruk eller utslipp av. Alle virksomheter som må søke om tillatelse til forurensing, har ansvar for å beskrive om det blir forventa utslipp av stoff på prioritetslista.

Stoffer som oppfyller kriteriene for persistens, bioakkumulering og giftighet (PBT/vPvB-kriterier) og tilsvarende bekymring blir ført opp på lista. Formelt blir det vedtatt nye stoff på prioritetslista gjennom budsjettbehandlingen i Stortinget. Mange av stoffene på lista er alt omfattende regulert.

Funn og overvåkning i miljøet  

For å få kunnskap om nivåer og trender av klororganiske stoffer i norsk miljø overvåkes stoffene gjennom følgende overvåkingsprogrammer: 

Alle dataene rapporteres til databasen Vannmiljø:

Helse- og miljøeffekter 

De fleste klororganiske stoffene er svært skadelige for vannlevende organismer.  

Eksempler på flere bekymringsfulle egenskaper til noen klororganiske stoffer: 

  • HCB og PCP er POP-er. De er meget giftige og har langtidsvirkning på vannlevende organismer. De hoper seg opp i organismer og oppkonsentreres i næringskjeden. PCP absorberes til partikler og kan dermed spres over store avstander.  
  • BCPS er tungt nedbrytbart, hoper seg opp i organismer og er svært giftig.

Klororganiske stoffer kan gi alvorlige helseskader, og noen er akutt giftige.  

Eksempler på bekymringsfulle egenskaper til noen klororganiske stoffer: 

  • HCB kan forårsake skader på indre organer ved langvarig eller gjentatt eksponering. 
  • PCP kan gi alvorlige skader på lever og immunsystem. PCP kan også forårsake kreft og påvirke det sentrale nervesystemet. 

Nyttige lenker