Mindre triklosan i miljøet
Triklosan ble målt i miljøprøver fra Norge tidlig på 2000-tallet og ble tatt inn i overvåkingsprogrammet Miljøgifter i kystområdene. Stoffet ble senere tatt ut igjen fordi det ikke er funnet målbare mengder i de siste prøvene som er analysert.
Vann: Nedgang i nivåene i avløpsslam
Norsk vann rapporterte i 2013 og 2018 om funn av triklosan i alle målte prøver av avløpsslam, men kunne vise til en generell nedgang i nivåene.
Dyr: Funn i delfiner, rovfisk og fugler
Triklosan er vist å kunne havne høyt oppe i næringskjeden andre steder i verden, som i delfiner, rovfisk og fugler.
Triklosan er mindre brukt enn før
Triklosan er effektivt mot bakterier og har derfor blitt mye brukt som antiseptisk stoff, til konservering og desinfeksjon. Forbruket av triklosan har gått ned de senere årene. Mens bruken av triklosan i EU/EØS-landene ble anslått til 450 tonn i 2006, var den registrerte mengden i 2021 under 10 tonn.
Hovedkilde: Forbrukerprodukter og utslipp gjennom renseanlegg
Den største bruken av triklosan er innenfor personlig pleie. Stoffet brukes i forbrukerprodukter som kosmetikk, såpe og leker. Det er mest kjent som tilsetningsstoff i tannkrem for å hindre dannelse av plakk, og i deodoranter som middel mot ubehagelig kroppslukt.
Kommunale renseanlegg er den viktigste utslippskilden. Utslippene skjer enten gjennom avløpsvannet, eller ved at avløpsslam fra renseanlegget brukes som jordforbedringsmiddel.
Andre kilder
Triklosan brukes også på overflater av medisinsk utstyr for langvarig hemming av bakterievekst.
Fryktes å kunne gi antibiotikaresistens
Miljøeffekter
Triklosan er tungt nedbrytbart. Stoffet er funnet i dyr høyt oppe i næringskjeden, og laboratorieforsøk viser at triklosan svært lett kan hope seg opp i levende organismer.
Triklosan er svært giftig for organismer som bakterier og alger, og er klassifisert som miljøskadelig. Giftvirkningen ser ut til å være sammensatt, og avhengig av organismen som undersøkes.
Triklosan hindrer produksjonen av enkelte fettsyrer hos bakterier og kan forstyrre cellemembranen. For andre organismer er ikke slike effekter like godt kjent. Flere studier viser at triklosan kan ha effekter på hormonsystemet hos fisk, amfibier og pattedyr.
Helseeffekter
Triklosan er irriterende for hud og øyne.
Andre effekter: Antibiotikaresistens
Det er bekymring for at unødig bruk av triklosan skal føre til bakterier som er resistente, ikke bare mot triklosan, men også mot viktige typer antibiotika på grunn av kryssresistens.
Triklosan brukes i medisinsk sammenheng, blant annet i plaster på vanskelige sår. Det er derfor uheldig dersom unødvendig ikke-medisinsk bruk kan gjøre triklosan mindre effektivt i tillegg til å bidra til det voksende globale problemet med antibiotikaresistens.
Forbud mot biocidprodukter med triklosan
Norge har felles kjemikalieregelverk med EU, og deltar aktivt i arbeidet i EU og globalt med å regulere farlige stoffer.
Europeiske tiltak
Triklosan er fareklassifisert for hudirritasjon, øyeirritasjon og akutte og kroniske effekter på vannlevende organismer.
Det er forbudt å selge eller bruke biocidprodukter med triklosan. Det er heller ikke tillatt å selge produkter som for eksempel tekstiler og plastmaterialer som er behandlet med triklosan for å beskytte produktet (biocidforskriften).
Bruken av triklosan i kosmetikk er regulert i forskrift om kosmetikk og kroppspleieprodukter. Stoffet er fortsatt tillatt brukt som konserveringsmiddel i enkelte typer kosmetikk.
Under det europeiske kjemikalieregelverket Reach er triklosan omfattet av flere prosesser for å bedre belyse stoffets egenskaper, inkludert om det er en miljøgift, og om stoffet har hormonforstyrrende egenskaper.
Norske tiltak
Triklosan ble oppført på norske myndigheters prioritetsliste i 2008.
Norske myndigheters prioritetsliste
Miljøgifter og andre stoffer som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø, føres opp på norske myndigheters liste over prioriterte miljøgifter (prioritetslista). Norge har et nasjonalt mål om at bruk og utslipp av stoffene på prioritetslista skal fases ut.
Den norske prioritetslista er ikke et regelverk eller en forbudsliste, men fungerer som et viktig verktøy for hvilke stoffer myndighetene skal jobbe spesielt med og som næringslivet bør jobbe for reduksjon i bruk eller utslipp av. Alle virksomheter som må søke om tillatelse til forurensing, har ansvar for å beskrive om det blir forventa utslipp av stoff på prioritetslista.
Stoffer som oppfyller kriteriene for persistens, bioakkumulering og giftighet (PBT/vPvB-kriterier) og tilsvarende bekymring blir ført opp på lista. Formelt blir det vedtatt nye stoff på prioritetslista gjennom budsjettbehandlingen i Stortinget. Mange av stoffene på lista er alt omfattende regulert.