Bly tas opp i fisk og pattedyr når de eksponeres over tid, og stoffet skilles langsomt ut av organismene og hoper seg opp i næringskjeden.

Fugler kan forgiftes av rester av blyhagl, fordi de får i seg bly sammen med småstein og grus når de spiser. Det er anslått at minst 135 millioner fugler er utsatt for blyforgiftning i Europa. Dette er en viktig grunn til at det nå er forbudt å bære og bruke blyhagl i våtmarksområder i hele EU/EØS-området, og at det er et forslag om forbud mot blyammunisjon og bly i fiskesøkker og -sluker.

Rovdyr og åtseletere får i seg blyhagl hvis de spiser forgiftede fugler, og dette kan medføre oppkonsentrering i næringskjeden.

Bly fra ammunisjon kan også spre seg i kjøtt og overføres til mennesker når vi spiser det.

Bly er akutt giftig for vannlevende organismer og pattedyr.

Bly er giftig og kan gi helseskader i små mengder. Kronisk blyforgiftning kan føre til skader på nervesystemet, økt blodtrykk, hjerte- kar sykdommer og nyreskader.

Bly og blyforbindelser kan skade forplantningsevnen og gi fosterskader. Gravide og barn er spesielt sårbare for blyeksponering, og bly kan hemme barns intellektuelle utvikling.

Kostholdet er en viktig kilde til bly hos barn og voksne. Det finnes ingen nedre grense for hva som anses som helt trygge nivåer, og eksponeringen for bly bør være lavest mulig. Det er anslått at omtrent en million barn hvert år er utsatt for bly fra viltkjøtt i EU-landene. Dette er noe av bakgrunnen for forslaget om forbud mot blyammunisjon, som nå diskuteres i EU/EØS-landene.

Vi får i oss mindre bly gjennom kostholdet i dag enn for 40 år siden, men enkelte grupper kan likevel få i seg nivåer som er forbundet med helseskader. Også i norske studier er det funnet blynivåer i blod fra gravide som kan føre til at barnet får redusert utvikling av nervesystemet.

Flere farlige stoffer, inkludert bly, er funnet i hygieniske produkter, blant annet tamponger. Det er forståelig at mange blir bekymret når man hører dette.  

Vi er enige i at det ikke burde forekomme og at bly er et stoff vi prøver å begrense inntaket av mest mulig. Samtidig er det et faktum at små mengder uønskede stoffer fins overalt rundt oss, både kunstige og naturlig forekommende, grunnstoffer og industrielt fremstilte stoffer. 

At det finnes farlige stoffer i produkter, betyr ikke at dette utgjør en helserisiko der det trengs tiltak. Det finnes flere studier og analyser om farlige stoffer i hygieniske produkter. Det viser at denne tematikken har vært undersøkt før. Disse studiene viser til at det er lave konsentrasjoner, og dermed at risikoen er lav.    

Vi har bedt Folkehelseinstitutt gjøre en teoretisk vurdering av opptak av bly til kroppen fra tamponger gjennom en gjennomgang av tilgjengelig kunnskap. 

Det er mye forvirring om bruk av farlige stoffer i hygieniske produkter. Miljødirektoratet ser dermed behovet for å svare på en rekke spørsmål om dette temaet.  

Hvorfor finnes det bly i tamponger?

Det er bly i tamponger fordi det finnes naturlig i jordsmonnet der bomull og viskose dyrkes, og kan følge med råvarene inn i produksjonen. Det kommer fra jorden, gjødselen eller vannet som brukes i jordbruket. 

Er det farlig å bruke hygieniske produkter?

I utgangspunktet er det ikke farlig å bruke hygieniske produkter. Flere undersøkelser fra Frankrike og Sverige viser at risikoen for helseskade på grunn av farlige stoffer i tamponger og bind er lav.

Mennesker får dessverre i seg visse mengder bly gjennom mat og drikke, og dette er det største inntaket av bly for mennesker. Folkehelseinstituttet har uttalt at "Sammenliknet med mat er eksponeringen for bly i de mengdene som lekker fra tamponger svært lav og ikke til bekymring". 

Hva gjør jeg hvis jeg er bekymret over bly i tamponger?

Miljødirektoratet anbefaler å velge Svanemerkede produkter, fordi de har strenge krav til innhold av farlige stoffer.

Er hygieniske produkter uregulerte produkter?

Selv om det ikke finnes spesifikke grenseverdier for bly i hygieniske produkter, er ikke disse stoffene uregulert.

Ifølge det generelle europeiske produktsikkerhetsregelverket har produsenter ansvar for å sikre at produktene deres er trygge. De skal vite hva produktene inneholder og kunne dokumentere at innholdet ikke er helseskadelig. Dette gjelder også i Norge (produktkontrolloven), og for farlige stoffer i hygieniske produkter.

I tillegg skal alle produsenter varsle Det europeiske kjemikaliebyrå og aktørene i leverandørkjeden hvis et produkt inneholder mer enn 0,1 % av et stoff som gir stor grunn til bekymring (SVHC). Det gjelder også for farlige stoffer i hygieniske produkter.

Det finnes dermed et generelt rammeverk for hygieniske produkter.

Hvorfor er ikke hygieniske produkter regulert på europeisk nivå?

Det generelle produktregelverket gjelder i hele EU og EØS. Det er derfor regulert, men det fins ikke et spesifikt regelverk for akkurat disse produktene.

Det har vært flere analyser og studier som har sett på farlige stoffer i hygieniske produkter, inkludert tamponger. Tilbake i 2019/2020 ønsket Frankrike å foreslå en europeisk regulering av hygieniske produkter. Rapporten fra ANSES (det franske byrået for mat, miljø og arbeidsmiljø): 

"No cases of the health thresholds being exceeded were found by the dermal route for these chemicals detected or quantified in tampons, sanitary towels and/or panty liners".

Riktignok var ikke bly undersøkt her, men andre farlige stoffer som glyfosat og PFAS var det. Rapporten fra franske myndigheter finner du her:

Sverige har også på oppdrag fra sin regjering vurdert farlige stoffer i hygieniske produkter:

"In the Swedish Chemicals Agency’s judgement, the risk of negative health effects from exposure to chemical substances in feminine hygiene products is low for the 18 products for which we were able to conduct a health risk assessment. We therefore conclude that people can continue to use these feminine hygiene products without worrying about their health".

Undersøkelsen fra våre svenske kollegaer finner du her: 

Bly var heller ikke spesifikt undersøkt her, fordi bly ikke var blitt funnet i andre tidligere undersøkelser i mengder som ble ansett som problematisk. Dessuten, siden andre stoffer som for eksempel arsen har vært undersøkt, og siden man har betraktet risikoen som lav, har flere land og EU ikke sett behov for en spesifikk regulering.

Hva tenker EU?

EU har også henvist i sine offisielle dokumenter til tilgjengelige studier og konkluderte som følger jf, CM_PETI:

"Hygiene safety was a product specific activity in Coordinated Activities on the Safety of Products in 2022 covering baby diapers, non-medical incontinence pads, external and internal menstrual products. Concerning the situation in France of these products and their potential contamination, the French competent authority namely the Agency for Food, Environmental and Occupational Health & Safety (ANSES) revised in 2020 its expert appraisal on their safety. ANSES’s testing of menstrual cups and tampons revealed the presence of chemicals in in them, which did not however exceed the thresholds of concern for human health.  

Furthermore, ANSES found no direct link between the physico-chemical properties of the materials in these feminine hygiene products and an increased risk of toxic shock syndrome. Nevertheless, the ANSES recommended that manufacturers improve the quality of these products in order to eliminate or minimise the presence of chemicals. 

Furthermore, the Commission has adopted in September 2023 new EU Ecolabel criteria for absorbent hygiene products and reusable menstrual cups. On top of environmental aspects, the new requirements also include the ban of many hazardous substances such as antibacterial agents, formaldehyde, parabens, endocrine disruptors and phthalates".

Hvorfor kan ikke Norge treffe en nasjonal regulering av hygieniske produkter?

I et globalisert marked er det lite effektivt å treffe nasjonale reguleringer. Det er mye mer effektivt å regulere kjemikalier på europeisk nivå, og når det er hensiktsmessig på globalt nivå, gjennom internasjonale miljøkonvensjoner. Når EU ikke ser behov for regulering, er det lite hensiktsmessig å treffe en nasjonal regulering.

Hva er Miljødirektoratets rolle når det gjelder regulering av farlige kjemikalier?

En av oppgavene til Miljødirektoratet er å regulere kjemikalier. Miljødirektoratet samarbeider tett med Det europeiske kjemikaliebyrå, Europakommisjonen og sine europeiske kollegaer for å sikre at flest farlige kjemikalier og farlige stoffer i produkter blir regulert.

Reguleringen pågår enten ved at Europakommisjonen gir et mandat til Echa til å regulere visse stoffer, eller at medlemslandene tar initiativ til dette, alene eller sammen med andre. For eksempel tok Norge initiativ med fire andre land til å foreslå en regulering av 10.000 PFAS-forbindelser.

For å prioritere ressursbruken på en hensiktsmessig måte gjør Echa og EU gjør først en vurdering av risikoen og foreslår å regulere stoffene der risikoen er størst.

Hvorfor har ikke Miljødirektoratet utført kartlegginger av farlige stoffer i tamponger?

I et internasjonalt marked som vi har for slike produkter vil det være tilsvarende funn her i Norge som de som man finner i andre land. Ettersom Sverige, Frankrike og Danmark blant annet har gjort slike undersøkelser har vi ikke sett behovet for å gjøre samme type undersøkelser her.

Hvorfor har man ikke ført tilsyn med hygieniske produkter?

Miljødirektoratet fører tilsyn for å avdekke ulovlige produkter. Tilsyn med slike produkter skjer hvis det er spesifikke miljøkrav eller tydelig risiko. Gitt de lave konsentrasjonene, eksisterende studier, som anser risikoen som lav for andre farlige stoffer, har tilsyn med tamponger ikke vært prioritert i Norge.

Hva gjør Miljødirektoratet nå?

Miljødirektoratet har gitt et oppdrag til Folkehelseinstitutt der vi i første omgang ber dem gjøre en teoretisk vurdering av opptak av bly fra hygieniske produkter basert på analyseresultater som nylig er offentliggjort. Basert på rapporten fra Folkehelseinstitutt vil Miljødirektoratet vurdere veien videre. For å kunne gjøre en vurdering vil Folkehelseinstituttet trenge tilgang til analyseresultater og analysemetoder som ligger til grunn for tallene som er lagt frem i media.