Bly tas opp i fisk og pattedyr når de eksponeres over tid, og stoffet skilles langsomt ut av organismene og hoper seg opp i næringskjeden.

Fugler kan forgiftes av rester av blyhagl, fordi de får i seg bly sammen med småstein og grus når de spiser. Det er anslått at minst 135 millioner fugler er utsatt for blyforgiftning i Europa. Dette er en viktig grunn til at det nå er forbudt å bære og bruke blyhagl i våtmarksområder i hele EU/EØS-området, og at det er et forslag om forbud mot blyammunisjon og bly i fiskesøkker og -sluker.

Rovdyr og åtseletere får i seg blyhagl hvis de spiser forgiftede fugler, og dette kan medføre oppkonsentrering i næringskjeden.

Bly fra ammunisjon kan også spre seg i kjøtt og overføres til mennesker når vi spiser det.

Bly er akutt giftig for vannlevende organismer og pattedyr.

Les mer om forbudet mot å bruke blyhagl i egen boks under.

Bly er giftig og kan gi helseskader i små mengder. Kronisk blyforgiftning kan føre til skader på nervesystemet, økt blodtrykk, hjerte- kar sykdommer og nyreskader.

Bly og blyforbindelser kan skade forplantningsevnen og gi fosterskader. Gravide og barn er spesielt sårbare for blyeksponering, og bly kan hemme barns intellektuelle utvikling.

Kostholdet er en viktig kilde til bly hos barn og voksne. Det finnes ingen nedre grense for hva som anses som helt trygge nivåer, og eksponeringen for bly bør være lavest mulig. Det er anslått at omtrent en million barn hvert år er utsatt for bly fra viltkjøtt i EU-landene. Dette er noe av bakgrunnen for forslaget om forbud mot blyammunisjon, som nå diskuteres i EU/EØS-landene.

Vi får i oss mindre bly gjennom kostholdet i dag enn for 40 år siden, men enkelte grupper kan likevel få i seg nivåer som er forbundet med helseskader. Også i norske studier er det funnet blynivåer i blod fra gravide som kan føre til at barnet får redusert utvikling av nervesystemet.

Flere farlige stoffer, inkludert bly, er funnet i hygieniske produkter, blant annet tamponger. Det er forståelig at mange blir bekymret når man hører dette.

Vi er enige i at det ikke burde forekomme og at bly er et stoff vi prøver å begrense inntaket av mest mulig. Samtidig er det et faktum at små mengder uønskede stoffer fins overalt rundt oss, både kunstige og naturlig forekommende, grunnstoffer og industrielt fremstilte stoffer. 

At det finnes farlige stoffer i produkter, betyr ikke at dette utgjør en helserisiko der det trengs tiltak. Folkehelseinstituttet har gjort en teoretisk vurdering av opptak av bly til kroppen fra tamponger basert på en gjennomgang av tilgjengelig kunnskap, de konkluderer med at tamponger ikke er en vesentlig kilde til blyeksponering.

Andre studier og vurderinger har også kommet frem til at det er funnet lave konsentrasjoner i tamponger, og at risikoen dermed er lav.

Hvorfor finnes det bly i tamponger? 

Det er bly i tamponger fordi det finnes naturlig i jordsmonnet der bomull og viskose dyrkes, og kan følge med råvarene inn i produksjonen. Det kommer fra jorden, gjødselen eller vannet som brukes i jordbruket.  

Får vi i oss mye bly gjennom bruk av tamponger?

Folkehelseinstituttet har gjort en vurdering av opptaket av bly fra tamponger og konkluderer med at tamponger ikke er en vesentlig kilde til blyeksponering. I rapporten deres skriver de også at tamponger vil gi en tilleggseksponering som er mindre enn 1% av gjennomsnittlig eksponering fra mat og drikke i Europa. Disse vurderingene er en verstefallsberegning av målt utlekking av bly fra tamponger, basert på de data som har fremkommet fra VGs undersøkelse av tamponger høsten 2025.

Flere andre undersøkelser fra Frankrike og Sverige viser også at risikoen for helseskade på grunn av farlige stoffer i tamponger og bind er lav.

Er hygieniske produkter uregulerte produkter?

Selv om det ikke finnes spesifikke grenseverdier for bly i hygieniske produkter, er ikke disse stoffene uregulert.

Ifølge det generelle europeiske produktsikkerhetsregelverket har produsenter ansvar for å sikre at produktene deres er trygge. De skal vite hva produktene inneholder og kunne dokumentere at innholdet ikke er helseskadelig. Dette gjelder også i Norge (produktkontrolloven), og for farlige stoffer i hygieniske produkter.

I tillegg skal alle produsenter varsle Det europeiske kjemikaliebyrå og aktørene i leverandørkjeden hvis et produkt inneholder mer enn 0,1 % av et stoff som gir stor grunn til bekymring (SVHC). Det gjelder også for farlige stoffer i hygieniske produkter.

Nivåene av bly som er funnet i undersøkelsene gjort høsten 2025 er svært lave i forhold til denne grensen på 0,1 %, mer enn 2000 ganger lavere.

Det finnes dermed et generelt rammeverk for hygieniske produkter.

Hvorfor er det ingen regulering av hygieniske produkter på europeisk nivå? 

Det generelle produktregelverket gjelder i hele EU og EØS. Det betyr at produsenter og importører ikke skal selge farlige produkter på det europeiske markedet. Det er ikke utarbeidet spesifikke krav til disse produktene.

Bakgrunnen for det er analyser og studier som har fokusert på hygieniske produkter og konkludert med at det ikke var innhold av farlige stoffer som ga grunn til bekymring.

Se for eksempel rapporten fra ANSES (det franske byrået for mat, miljø og arbeidsmiljø): 

"No cases of the health thresholds being exceeded were found by the dermal route for these chemicals detected or quantified in tampons, sanitary towels and/or panty liners".

Sverige har også på oppdrag fra sin regjering vurdert farlige stoffer i hygieniske produkter:

"In the Swedish Chemicals Agency’s judgement, the risk of negative health effects from exposure to chemical substances in feminine hygiene products is low for the 18 products for which we were able to conduct a health risk assessment. We therefore conclude that people can continue to use these feminine hygiene products without worrying about their health".

Undersøkelsen fra våre svenske kollegaer finner du her: 

Det ligger nå en rapport fra FHI som viser at verstberegning av opptak av bly fra tamponger er svært lav og dermed ikke gir grunn til bekymring.

EU har også henvist i sine offisielle dokumenter til tilgjengelige studier og konkluderte som følger jf, CM_PETI:

"Hygiene safety was a product specific activity in Coordinated Activities on the Safety of Products in 2022 covering baby diapers, non-medical incontinence pads, external and internal menstrual products. Concerning the situation in France of these products and their potential contamination, the French competent authority namely the Agency for Food, Environmental and Occupational Health & Safety (ANSES) revised in 2020 its expert appraisal on their safety. ANSES’s testing of menstrual cups and tampons revealed the presence of chemicals in in them, which did not however exceed the thresholds of concern for human health.

Furthermore, ANSES found no direct link between the physico-chemical properties of the materials in these feminine hygiene products and an increased risk of toxic shock syndrome. Nevertheless, the ANSES recommended that manufacturers improve the quality of these products in order to eliminate or minimise the presence of chemicals. 

Furthermore, the Commission has adopted in September 2023 new EU Ecolabel criteria for absorbent hygiene products and reusable menstrual cups. On top of environmental aspects, the new requirements also include the ban of many hazardous substances such as antibacterial agents, formaldehyde, parabens, endocrine disruptors and phthalates".

Hvorfor kan ikke Norge treffe en nasjonal regulering av hygieniske produkter?

I et globalisert marked er det lite effektivt å treffe nasjonale reguleringer. Det er mye mer effektivt å regulere kjemikalier på europeisk nivå, og når det er hensiktsmessig på globalt nivå, gjennom internasjonale miljøkonvensjoner. Når EU ikke ser behov for regulering, er det lite hensiktsmessig å treffe en nasjonal regulering.

Hva er Miljødirektoratets rolle når det gjelder regulering av farlige kjemikalier? 

En av oppgavene til Miljødirektoratet er å regulere kjemikalier. Miljødirektoratet samarbeider tett med Det europeiske kjemikaliebyrå, Europakommisjonen og europeiske kollegaer for å sikre at flest mulig farlige kjemikalier og farlige stoffer i produkter blir regulert.

Reguleringer av stoffer blir igangsatt enten ved at Europakommisjonen gir et mandat til Echa til å foreslå en regulering, eller at medlemslandene tar initiativ til dette, alene eller sammen med andre. For eksempel tok Norge initiativ med fire andre land til å foreslå en regulering av over ti tusen PFAS-forbindelser.

For å prioritere ressursbruken på en hensiktsmessig måte gjør Echa og EU først en vurdering av risikoen og foreslår å regulere stoffene der risikoen er størst.

Hvorfor har ikke Miljødirektoratet utført kartlegginger av farlige stoffer i tamponger? 

I et internasjonalt marked som vi har for slike produkter vil det være tilsvarende funn her i Norge som de som man finner i andre land. Ettersom Sverige, Frankrike og Danmark blant annet har gjort slike undersøkelser har vi ikke sett behovet for å gjøre samme type undersøkelser her.

Hvorfor har man ikke ført tilsyn med hygieniske produkter? 

Miljødirektoratet fører tilsyn for å avdekke ulovlige produkter. Tilsyn med slike produkter skjer hvis det er spesifikke miljøkrav eller tydelig risiko. Gitt de lave konsentrasjonene, eksisterende studier som anser risikoen som lav for andre farlige stoffer, har tilsyn med tamponger ikke vært prioritert i Norge.

EU har innført et forbud mot blyhagl i våtmark for å redusere blyforurensning og beskytte fugler og miljø. Reglene gjelder fra februar 2023 i alle EU- og EØS-land, inkludert Norge.

Hvorfor er blyhagl i våtmark regulert i EU og i Norge?

Bly er et giftig tungmetall med akutte og kroniske helse- og miljøeffekter.

Til tross for en generell nedgang av utslipp og spredning av bly, finnes det fortsatt forhøyede blynivåer i jord, mye av dette er på grunn av blyammunisjon.

Ifølge det europeiske kjemikaliebyrået Echa, slippes det ut store mengder bly i og utenfor våtmark i EU, som følge av jakt, der hagl utgjør det største problemet. I tillegg brukes mellom 10 og 20 tusen tonn bly til sportsskyting årlig.

Mellom to og tre millioner fugler i EU dør hvert år som følge av blyforgiftning etter inntak av bly.

Hvordan er blyhagl i våtmark regulert i EU og i Norge?

Blyhagl er regulert på europeisk nivå gjennom en restriksjon på blyhagl i våtmark og nasjonalt gjennom produktforskriften § 2-2 som forbyr blyhagl på skytebaner. 

Restriksjonen ble vedtatt i 2021, og fra februar 2023 innførte EU forbud mot bruk av blyhagl i våtmark, og innen 100 meter fra våtmark.  Det er også forbudt å bære blyhagl i forbindelse med skyting i våtmark eller til og fra skyting i våtmark. Den som bærer blyhagl i våtmark, må selv måtte dokumentere at ammunisjonen ikke skal brukes der.  

Den europeiske restriksjonen gjelder likt i alle europeiske og EØS-landene, inkludert Norge og Sverige.

Hvordan defineres våtmark?

EU definerer våtmark i tråd med Ramsar-konvensjonen. Våtmark omfatter områder med myr, torvmyr eller vann, naturlig eller kunstig, permanent eller midlertidig, med stillestående eller strømmende ferskvann, saltvann eller brakkvann. Definisjonen må leses i lys av formålet med Ramsar-konvensjonen og restriksjonen, som er å beskytte vannfugler og arter som lever av dem. Definisjonen avgrenses derfor av områder som ikke er habitat til vannfugler.

Hva er jegerens ansvar?

Definisjonen av våtmark i forordningen er bred. Det kan derfor være vanskelig for jegere å vite om de er innenfor eller utenfor reguleringens virkeområde. Jegere må likevel forholde seg til denne definisjonen.

Den europeiske domstolen legger vekt på at jakt skal planlegges grundig, og at jegere må gjøre nødvendige vurderinger for å vite om de er innenfor og eller utenfor forbudet.  

Kan man skyte i våtmark med blyfrie alternativer?

Ja. Det er kun jakt med blyhagl som er forbudt i våtmark. Jakt med blyfrie alternativer er lovlig.  

Hva er det største opptaket av bly for mennesker?

Bly tas opp i fisk og pattedyr når de eksponeres over tid, og stoffet skilles langsomt ut av organismene og hoper seg opp i næringskjeden. Opptak av bly gjennom mat og drikkevann er den største kilden av opptaket hos mennesker. Mattilsynet har kostholdsråd for sjømat fra enkelte fjorder og for vilt skutt med blyammunisjon på grunn av fare for blyforurensning.

Hvilke vurderinger er gjort i forbindelse med regulering av blyhagl i våtmark?

Forbudet ble grundig vurdert både med hensyn til risiko og sosioøkonomiske konsekvenser, før det ble vedtatt i 2021, etter en teknisk og politisk prosess i EU. Alle hensynene, miljø og samfunnskonsekvenser ble lagt til grunn. I denne prosessen legger man vekt på tilgjengelige alternativer. Forbudet har også vært behandlet av den europeiske domstolen, som bekreftet gyldigheten av reguleringen.