Hvorfor reguleres farlige stoffer i EE-produkter?

Farlige stoffer har vært brukt i elektriske og elektroniske produkter (EE-produkter) av tekniske årsaker, for eksempel i loddematerialer, plast, kabler og komponenter. Stoffene kan være skadelige hvis de frigjøres under produksjon, bruk eller når produktene blir avfall.

Regelverket skal redusere risiko for helseskader og hindre forurensning av miljøet. Felles regler i EU og EØS bidrar også til like konkurransevilkår for næringslivet, stimulerer til utvikling av tryggere alternativer og legger til rette for en mer sirkulær økonomi.

Hvordan er EE-produkter regulert?

EE-produkter reguleres av flere regelverk som skal beskytte helse og miljø gjennom hele produktets livsløp – fra design og produksjon til avfallshåndtering.

Det mest sentrale regelverket som regulerer farlige stoffer i EE-produkter, er RoHS-direktivet ("Restriction of Hazardous Substances").  Regelverket begrenser bruken av bestemte farlige stoffer i elektriske og elektroniske produkter. Som hovedregel må alle produkter som inneholder en elektrisk eller elektroniske komponent oppfylle kravene i direktivet, med mindre de er særskilt unntatt.  

RoHS-direktivet gjelder i hele EU og EØS og er tatt inn i norsk regelverk i produktforskriften kapittel 2a. Miljødirektoratet har ansvar for å følge opp RoHS-regelverket og føre tilsyn med virksomheter som omfattes av kravene. 

EE-produkter omfattes også av WEEE-direktivet ("Waste Electrical and Electronic Equipment") som stiller krav til innsamling og behandling når produktene blir avfall. Formålet er å sikre forsvarlig håndtering av miljøgifter i EE-avfall og utnyttelse av ressursene i avfallet, fortrinnsvis ved materialgjenvinning. 

I tillegg kan andre regelverk være relevante, blant annet Reach-regelverket for kjemikalier, POPs-regelverket for persistente organiske miljøgifter, batteriregelverket og økodesignregelverket.

---

Foreslår å legge inn en oversiktstabell her (se forslag til tabell til slutt i word-dokumentet som det er fint om dere sjekker om er faglig korrekt. Jeg synes det ga en mer visuell oversikt som kan være nyttig for brukerne)

-----

Hvilke stoffer er regulert i RoHS?

Det er ti stoffer som er regulert i RoHS-regelverket. Disse er:

  • bly 
  • kadmium 
  • kvikksølv 
  • seksverdig krom 
  • polybromerte bifenyler (PBB)
  • polybromerte difenyletere (PBDE)
  • bis(2-etylheksyl)ftalat (DEHP)
  • benzylbutylftalat (BBP)
  • dibutylftalat (DBP)
  • diisobutylftalat (DIBP)

Listen med forbudte stoffer skal revurderes minst hvert fjerde år, enten ved at Europakommisjonen ber om en revidering, eller ved at et medlemsland foreslår inkludering av et nytt stoff. 

Alle disse stoffene står på den norske prioritetslista. 

Hvilke produktgrupper er inkludert i RoHS?

Alle produkter som genererer, overfører eller er avhengig av elektrisk strøm eller elektromagnetisk felt for å fungere regnes som EE-produkter og skal overholde RoHS-regelverket. EE-produkter er delt opp i elleve kategorier, og inkluderer elektrisk og elektronisk verktøy, store og små husholdningsapparater, leketøy, IT- og kommunikasjonsutstyr. Se hele oversikten i produktforskriften § 2a-1.

Kategoriene er viktige fordi hvis det blir gitt unntak fra forbudene blir unntaket gitt til spesifiserte produktkategorier. 

EE-produkter som ikke er omfattet av RoHS

De eneste EE-produktene som ikke er omfattet av RoHS er de som er spesifikt unntatt i direktivet, se poduktforskriften §2a-1 og inkluderer blant annet større solcellepaneler, faste anlegg i stor målestokk og produkter til militære formål. 

Unntak fra regelverket

Europakommisjonen kan gi unntak fra forbudet i RoHS-direktivet. Virksomheter som ønsker unntak fra forbudene, kan sende en søknad til Europakommisjonen. Vedtak om unntak blir gjort i samråd med medlemsstatene i EU/EØS. 

I vedlegg 1 og 2 til produktforskriften Kap 2a er det en liste med unntak fra forbudene i RoHS-direktivet.

Unntakene i vedlegg 2 gjelder kun for medisinsk utstyr og overvåkings- og kontrollinstrumenter. Unntakene i vedlegg 1 gjelder for alle andre kategorier. 

Unntak blir gitt for helt spesifikke kategorier og for en begrenset tidsperiode.

Unntak kan kun bli innvilget dersom følgende kriterier er oppfylt:

  • Det er ikke teknisk mulig å bytte ut det uønskede stoffet med et annet
  • Erstatningsstoffets pålitelighet er ikke sikret 
  • De negative helse- og miljøkonsekvensene er større ved bruk av erstatningsstoffet enn det uønskede stoffet

Du kan lese mer om vilkårene i vedlegg 3 til produktforskriften kapittel 2a.

Fornyelse av unntak

Unntak hvor fristen er utløpt og som det er søkt om fornyelse for, er gyldige inntil ny søknad er vurdert.

Dersom søknaden om fornyelse av et unntak avslås, eller unntaket tilbakekalles, skal unntaket slutte å gjelde tidligst 12 og senest 18 måneder etter tidspunktet da søknaden ble avslått.

Viktig om utløpsdatoer

Vær obs på at fristene i vedlegg 1 og 2 i Kap 2a angir den fristen som ble innvilget ved vedtak om unntak. Det står ikke spesifisert i produktforskriften hvorvidt det er sendt inn en ny søknad for det enkelte unntaket og det kan derfor hende at et unntak fortsatt gjelder selv om fristen er utgått. 

For en oppdatert status på alle unntak se EU-kommisjonens "Exemption list" på nettsiden for gjennomføring av RoHS-direktivet.

Plikter for virksomheter

Virksomheter som produserer, importerer eller selger elektriske og elektroniske produkter (EE-produkter), har flere plikter etter regelverket.

Virksomheten må blant annet:

  • sikre at produktene oppfyller kravene i regelverket
  • CE-merke produktene når dette er påkrevd
  • være medlem i en godkjent produsentansvarsordning for EE-produkter dersom du omfattes av produsentansvaret
  • utarbeide og oppbevare teknisk dokumentasjon som viser at produktet oppfyller kravene

Krav til teknisk dokumentasjon

Produsenter av EE-produkter skal utføre, eller få utført, intern produksjonskontroll og utarbeide teknisk dokumentasjon i samsvar med vedlegg 5 til produktforskriften kapittel 2a.

Dokumentasjonen skal vise hvordan virksomheten har vurdert og dokumentert at produktet oppfyller kravene i regelverket. Den tekniske dokumentasjonen skal inneholde hvilke standarder som er brukt ved fremstilling av produktet, eller beskrivelse av andre fremgangsmåter for å etterleve regelverket

Følgende standarder kan brukes for å dokumentere samsvar med RoHS-regelverket

  • EN IEC 63000:2018 om teknisk dokumentasjon
  • EN 62321-serien om analysemetoder og preparering av prøver til laboratoriet

Om samsvarserklæringer

Miljødirektoratets tilsyn viser at det i RoHS-samsvarserklæringer ofte vises til standarder som gjelder andre reguleringer, slik som lavspenningsdirektivet (LVD) og elektromagnetisk kompatibilitet (EMC).

Dette er ikke feil. Dersom det listes opp standarder forventes det imidlertid at de RoHS-relevante standardene også er med i samsvarserklæringen. I den tekniske dokumentasjonen er det et krav om at de RoHS-relevante standardene skal være med.

Veiledning for virksomheter

Du kan lese mer om pliktene som gjelder for virksomheter i disse veilederne:

Økodesignforordningen innfører krav som skal gjøre produkter mer holdbare, reparerbare og ressurseffektive, og kan stille krav til dokumentasjon og produktinformasjon. 

Hva gjør Miljødirektoratet?

Miljødirektoratet gjør tilsyn hos produsenter, importører og forhandlere, blant annet på grunnlag av opplysninger fra Tolletaten. Vi gjennomfører også jevnlige kontroller i netthandelen. Alle avvik følges opp og alvorlige og/eller gjentagende avvik følges opp med nye tilsyn, overtredelsesgebyr eller anmeldelse. 

Miljødirektoratet samarbeider med landene i EU om markedskontroll og utveksler informasjon om ulovlige produkter. Produktene stanses på toppen av leverandørkjeden i Europa, det vil som regel si importøren til EØS-området.

Informasjon om farlige produkter

Miljødirektoratet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og andre forbrukermyndigheter har en felles portal som er spesielt rettet mot norske markedsaktører og forbrukere. I tillegg har EU et eget alarmsystem og en plattform for utveksling av informasjon om farlige produkter.

Særskilte regler for enkelte produkter

EU-kommisjonen vurderer jevnlig søknader om unntak fra forbudene mot enkelte farlige stoffer i EE-produkter. Miljødirektoratet sender disse forslagene på høring før det tas stilling til om unntakene skal videreføres, endres eller oppheves.

De siste høringene om unntak fra RoHS-direktivet:

Lysrør

Flere typer lysrør som er vanlige å bruke hjemme og på arbeidsplasser ble faset ut i løpet av 2023 og er nå forbudt å selge. I dag finnes det gode, kvikksølvfrie alternativer, blant annet LED-lysrør og LED-pærer.

Det er ikke lenger lov å sette følgende produkter på markedet i EU/EØS-landene:

  • T2-lysrør (utløper februar 2023)
  • T12-lysrør (utløper februar 2023)
  • Kompaktlysrør (CFL) (utløper februar 2023)
  • T5-lysrør (utløper august 2023)
  • T8-lysrør (utløper august 2023)

Kan jeg fortsatt bruke lysrør jeg allerede har?

Ja. Forbudet gjelder salg og markedsføring av nye produkter. Det er ikke nødvendig å skifte ut lysrør man har. Så lenge lysrørene er hele er det ingen fare å bruke de man allerede har hjemme eller i andre bygg. Det er først hvis et lysrør knuser at man skal være forsiktig fordi lysrør kan inneholde kvikksølv.

Hvordan skal lysrør kastes?

Når du skal kaste et lysrør er det viktig at du leverer det til et godkjent mottak for spesialavfall. Lysrør er EE-avfall, og du kan levere EE-avfall fra husholdninger gratis til kommunale avfallsmottak eller forhandlere som selger tilsvarende EE-produkter.

Batterier

Mange EE-produkter inneholder batterier. Batterier er regulert gjennom eget regelverk, men noen av de samme farlige tungmetallene er regulert  både i batteriregelverket og RoHS-regelverket, slik som bly, kvikksølv og kadmium. 

Batterier skal merkes med symbol av en overkrysset avfallsbeholder for å vise at de skal samles inn separat og ikke kastes sammen med vanlig avfall.

Den nye batteriforordningen innfører også krav om CE-merking.

Ressurser