Kjemikalieregelverket gjelder både for virksomheter og privatpersoner, men Miljødirektoratets veiledning er først og fremst tilrettelagt for virksomheter.

Det er forhandleren, produsenten og/eller importøren som har ansvaret for at produktene de selger er trygge. De skal vite hva produktene inneholder og skal kunne svare på om produktene inneholder stoffer som kan føre til helse- eller miljøskade, og hvilke stoffer dette eventuelt er.

Miljødirektoratet utfører ikke kjemiske analyser. Dersom du som forbruker ønsker å få analysert stoffer eller produkter må du selv finne et laboratorium som tilbyr slike analysetjenester.

Nyttig forbrukerinformasjon om produkter og farlige stoffer

Aktuelle å kontakte ved helsespørsmål:

Ved andre helseplager bør du kontakte lege.

Netthandel

Produkter som selges på nett kan inneholde helse- og miljøskadelige stoffer som er regulert i Norge. Ved postordre og lignende salg, hvor kjøperen ikke ser kjemikaliets etikett før avtalen inngås, skal markedsføringen inneholde informasjon om kjemikaliets farlige egenskaper.

Den som kjøper produkter fra utlandet er ansvarlig for at produktene som blir importert overholder norske krav. Selv om det forventes mer av en virksomhet enn av privatpersoner i denne sammenhengen, gjelder i prinsippet denne bestemmelsen også for private som handler på nett.

Det er ikke krav til å oppgi sammensetning av produkter som leker, klær, smykker, bøker, møbler og elektroniske produkter, og det er derfor ekstra vanskelig å vite hva de inneholder. Det er likevel et krav om at den som importerer produktene skal ha kunnskap om dette, overholde gjeldende regelverk og på forespørsel kunne oppgi nødvendig og relevant informasjon for å vise at produktene er trygge.

Rett til informasjon

Miljøinformasjonsloven gir deg rett til å spørre og krav på å få svar fra myndigheter og virksomheter på hvordan miljøgifter i produkter, farlige utslipp og arealinngrep kan påvirke oss og miljøet vi lever i.

Det er forhandleren, produsenten og/eller importøren som har ansvaret for at produktene de selger er trygge. De skal kunne svare på om produktene inneholder stoffer som kan føre til helse- eller miljøskade, og hvilke stoffer dette eventuelt er. Denne retten til informasjon er nedfelt i produktkontrolloven § 10.

Vi har laget en mal som du kan bruke for å be produsenter, importører eller forhandler om produktinformasjon.

I tillegg har du ifølge det europeiske kjemikalieregelverket Reach krav på å få opplysninger om produktet inneholder stoffer som gir stor grunn til bekymring for helse eller miljø (SVHC-stoffer, substances of very high concern) dersom konsentrasjonen av stoffet er over 0,1 prosent (på forespørsel, innen 45 dager).

Leverandører av faste produkter som inneholder SVHC-stoffer har plikt til å informere EUs kjemikaliebyrå Echa via Scip-databasen. Informasjonsplikten gjelder i hele EU/EØS og kravet er tatt inn i produktforskriften § 2-32. Plikten går ut på at virksomheter som plasserer produkter som inneholder mer enn 0,1% av et SVHC-stoff på markedet i EU/EØS må legge inn informasjon i Scip-databasen.

Avfallshåndtering

Det er egne ordninger for kildesortering og innlevering av kjemikalier og produkter som er farlig avfall i de ulike kommunene.