EUs direktiv om plastprodukter omfatter og regulerer en rekke engangsprodukter av plast, som plastsugerør, plastglass, plasttallerkener og plastbestikk – og alle produkter laget av okso-nedbrytbar plast (nedbrytbar plast).
I tillegg til utstyr til fiskeri, akvakultur og fritidsfiske som inneholder plast. Dette er produkter som ofte forsøpler europeiske strender.
Her finner du svar på vanlige spørsmål om norsk gjennomføring av forbud og merkekrav i EUs direktiv om plastprodukter.
Mer informasjon om engangsplast i EUs plastdirektiv (SUP-direktivet)
Veileder om engangsprodukter av plast fra EU-kommisjonen
Veileder om hvilke produkter som er omfattet av direktivet om plastprodukter ble vedtatt av EU-kommisjonen 31. mai 2021. Denne veilederen har mål om å sikre en harmonisert gjennomføring av direktivet slik at de nye reglene praktiseres riktig og likt i hele EU/EØS.
EUs veileder forklarer også viktige definisjoner og uttrykk.
Plast og engangsplast
Med plast menes et materiale som består av en polymer, som kan være tilsatt tilsetningsstoffer eller andre stoffer, og som kan fungere som en strukturell hovedbestanddel i sluttprodukter.
Plast er nærmere definert i EU-direktivet. Denne definisjonen er tatt inn i kapittel 2b i den norske produktforskriften.
Er engangsprodukter som delvis er laget av plast, omfattet?
Ja. For eksempel vil en papptallerken med et plastbelegg være omfattet. Plast i form av maling, blekk eller lim vil ikke gjøre at et produkt er omfattet.
Er biobasert eller bionedbrytbar plast omfattet?
Ja. All plast som oppfyller definisjonen av plast, for eksempel engangsbestikk, er omfattet av bestemmelsene i direktivet, uavhengig av om plasten er laget av biobasert materiale - bioplast - eller er framstilt for å brytes ned over tid.
Forbud mot å bringe enkelte plastprodukter i omsetning
"Bringe i omsetning" handler om å gjøre et produkt tilgjengelig på det norske markedet for første gang.
Det er foreslått en mindre endring i definisjonen av "bringe i omsetning" i produktforskriften kapittel 2b for å sikre at denne fullt samsvarer med direktivets definisjon. Dette forslaget er nå på høring.
Vi har her lagt til grunn at foreslått endring av denne definisjonen blir vedtatt.
Det er kun produsenter eller importører som kan anses å bringe produkter i omsetning for første gang. Når en produsent eller en importør i Norge leverer et produkt til en distributør eller en sluttbruker for første gang, anses produktet for å være brakt i omsetning.
Det må ikke skje en fysisk levering av et produkt for at det kan anses å være brakt i omsetning. Også ved inngåelse av avtale om leveranse etter at produktet er produsert i eller importert til Norge, vil produktet normalt anses for å være brakt i omsetning.
Ettersom omsetningsforbudet kun retter seg mot det å bringe et produkt i omsetning for første gang på det norske markedet etter 3. juli 2021, vil distributører/butikker i Norge som har fått levert (se omtalen over) produktene før 3. juli 2021, fortsatt kunne selge ut produktene de allerede har kjøpt.
Altså kan noen av produktene være å få kjøpt også i en periode etter 3. juli 2021.
Andre EU/EØS-land vil innføre tilsvarende forbud som Norge, som følge av EUs direktiv om plastprodukter.
Hvor finner jeg forskrift om plastforbudene og når trer den i kraft?
Forbudene er gjennomført i norsk rett i produktforskriften kapittel 2b, og trådte i kraft 3. juli 2021.
Hvilke typer plastprodukter er omfattet av omsetningsforbud?
Følgende produkter er omfattet om de er laget helt eller delvis av plast, og er beregnet for engangsbruk:
- bomullspinner (q-tips)
- bestikk (gafler, kniver, skjeer og spisepinner)
- tallerkener
- sugerør
- rørepinner til drikkevarer
- ballongpinner og festemekanismer til slike pinner
- matbeholdere av ekspandert polystyren (EPS), med eller uten lokk, til matvarer som uten ytterligere tilberedning er beregnet til å spises fra beholderen enten på salgsstedet eller som take away
- drikkevareemballasje av ekspandert polystyren (EPS) og korker og lokk til disse
- drikkebegre av ekspandert polystyren (EPS) og lokk til disse.
Alle produkter laget av okso-nedbrytbar plast er omfattet av omsetningsforbudet
Okso-nedbrytbar plast (oxo-degradable plastic) er et plastmateriale som er tilsatt stoffer/additiver som gjør at materialet brytes ned til små biter. Det ar derfor potensial for å bli til mikroplast. Slik plast har vært i bruk til blant annet plastbæreposer, men er i stor grad faset ut av det norske markedet.
Krav til merking av enkelte plastprodukter
Krav om merking av enkelte engangsprodukter av plast følger av artikkel 7 i direktivet om plastprodukter. Merkingen skal gi forbrukerne informasjon om at produktet inneholder plast, og om negative miljøeffekter ved forsøpling og uønsket avfallshåndtering.
Følgende produkter omfattes om de er laget helt eller delvis av plast og er beregnet for engangsbruk:
- sanitetsprodukter som bind, tamponger og innføringshylstre for tamponger
- våtservietter til personlig pleie og husholdningsbruk
- tobakksprodukter med filtre (sigaretter) og filtre som markedsføres for bruk sammen med tobakksprodukter
- drikkebegre - kopper og plastglass
Hvor finner jeg forskrift om merkekravene og når trer den i kraft?
Merkekravene er gjennomført i norsk rett i produktforskriften kapittel 2b. De gjelder fra 1. oktober 2021.
Blir det forbudt å selge slike engangsprodukter uten merking?
Merkekravet gjelder enkelte engangsprodukter i plast, og er rettet mot produsenter eller importører som bringer slike produkter i omsetning.
Begrepet "bringe i omsetning" handler om å gjøre et produkt tilgjengelig på det norske markedet for første gang, og er nærmere forklart i eget spørsmål ovenfor.
Ettersom merkekravet bare gjelder produkter som bringes i omsetning for første gang på det norske markedet etter 1. oktober 2021, vil en distributør/butikk i Norge som har fått levert produktene før 1. oktober 2021, fortsatt kunne selge disse produktene uten merking etter 1. oktober 2021.
Det må ikke skje en fysisk levering av et produkt for at det kan anses å være brakt i omsetning. Også ved inngåelse av avtale om leveranse etter at produktet er produsert i eller importert til Norge, vil produktet normalt anses for å være brakt i omsetning.
Altså kan noen av produktene være å få kjøpt uten merking også i en periode etter 1. oktober 2021.
Andre EU/EØS-land vil innføre tilsvarende krav til merking som Norge, som følge av EUs direktiv om plastprodukter.
Hvor finner du grafiske designfiler for merkingen?
Designfiler med norsk tekst i ulikt format er tilgjengelig under:
Hvorfor trer merkekravene i kraft senere i Norge enn i EU?
I EU trådte merkekravene i kraft 3. juli 2021. EU-kommisjonen ble cirka et halvt år forsinket med forordningen om de spesifikke merkekravene. Direktivet om plastprodukter og forordningen om merkekravene er ikke tatt inn i EØS-avtalen enda. Med bakgrunn i dette har Norge derfor valgt en senere frist enn EU, slik at det blir mer tid for produsentene å tilpasse seg.