Formål med restriksjonen

Det er knyttet bekymringer til miljø- og helseskadelige effekter fra mikroplast. Europakommisjonen har derfor vedtatt en restriksjon for omsetting av tilsatt mikroplast på det europeiske markedet for å redusere utslippene til miljøet.

Restriksjonen tar for seg mikroplast som er tilsatt med hensikt i produkter og stoffblandinger, og er en del av EUs plaststrategi. Det anslås at restriksjonen kan redusere utslippene av mikroplast til miljøet med 500 000 tonn over 20 år. Restriksjonen er svært omfattende og dekker mange bruksområder. Kosmetikk, plantevernmidler og kunstgress er bare noen eksempler på slik bruk.

Restriksjonen kommer gjennom kjemikalieregelverket Reach, fordi syntetiske polymere mikropartikler (mikroplast) regnes som kjemikalier. Reach er gjennomført i norsk rett gjennom Reach-forskriften, og restriksjonen kommer også til å gjelde i Norge etter innlemmelse i EØS-avtalen. Norske næringsaktører, som omfattes av restriksjonen, vil derfor kunne forholde seg til datoen for forskriftsendring i Norge for bruksområder uten overgangsperiode.

Mikroplast - kort forklart

Det finnes flere definisjoner av hva som regnes som "mikroplast", men ofte sier man det er mikroplast hvis plastbitene er mindre enn fem millimeter. Med tilsatt mikroplast menes den mikroplasten som produseres og brukes med hensikt, gjerne for å gi produkter eller stoffblandinger en spesiell egenskap. Dette er til forskjell fra utilsiktet mikroplast som dannes ved at større plastbiter brytes ned til mikroplast.

Restriksjonen mot tilsatt mikroplast har en detaljert definisjon av hva som regnes som mikroplast, hvor størrelseskriteriet på under fem millimeter bare er et av kravene. For å være mer presis benyttes begrepet syntetiske polymere mikropartikler i stedet for mikroplast i restriksjonen.

Tilsatt mikroplast er bare en del av mikroplastproblemet, og det pågår arbeid i EU og globalt for å også løse problemet med utilsiktet mikroplast.

Restriksjoner og omsetningsforbud

Mikroplast vil ikke bli tillatt å bringe i omsetning på det europeiske markedet som stoffer i seg selv, for eksempel som rene plastbiter eller mikroperler. Mikroplast vil heller ikke være tillat i stoffblandinger hvor mikroplasten har en konsentrasjon over 0.01 %, for eksempel blandet inn i et kosmetisk produkt eller en skurekrem.

Konsentrasjonsgrenser og eksempler

I mikroplastrestriksjonen er det altså to konsentrasjonsgrenser man må forholde seg til:

  1. I en stoffblanding kan ikke mikroplasten ha en høyere konsentrasjon enn 0.01%
  2. Partikkelen må bestå av mindre enn 1% syntetisk polymer for å ikke være en mikroplastbit. Denne grensen gjelder ikke hvis den syntetiske polymeren danner et heldekkende lag rundt en partikkel. Da regnes det som mikroplast uansett om konsentrasjonen er under 1%.

Vi nevner her noen praktiske eksempler. Vi gjør oppmerksom på at eksemplene bare må oppfattes som veiledende.

Overgangsordninger og unntak

Restriksjonen gjelder fra 17.10.2023. Det er gitt en rekke overgangstider for forskjellige bruksområder. Det er for å gi industrien tid til å møte de nye kravene og utvikle alternativer.

Etter endt overgangstid vil det ikke lenger være mulig å omsette mikroplast til disse formålene.

  • "Rinse-off" kosmetikk (17. oktober 2027)
  • "Leave-on" kosmetikk (17. oktober 2029)
  • Leppe-, negl- og "make-up"-produkter (17. oktober 2035)
  • Innkapsling for duftstoffer (17. oktober 2029)
  • Vaskemidler, voks, poleringsmidler og luftrenseprodukter (17. oktober 2028)
  • Medisinsk utstyr (17. oktober 2029)
  • Gjødselvarer som ikke er regulert av gjødselforordningen (17. oktober 2028)
  • Plantevernmidler og biocidprodukter (17. oktober 2031)
  • Andre produkter til landbruk og hagebruk (17. oktober 2028)
  • Løst plastholdig fyllmateriale til kunstgressbaner og andre idrettsbaner (17. oktober 2031)

Her er det viktig å merke seg at overgangstidene ikke gjelder bruk av mikroplast med slipende effekt, såkalte "mikroperler", for bruk i rinse-off og leave-on kosmetikk, leppe-, negl og "make-up"-produkter, vaskemidler, voks, poleringsmidler, luftrenseprodukter eller medisinsk utstyr og tilbehør. Et annet eksempel på mikroplast uten overgangstid er løst glitter.

Det er gitt en rekke unntak fra restriksjonen for bruk av mikroplast.

Følgende bruksområder er unntatt:

  • bruk ved industrianlegg
  • medisinske produkter under direktiv 2001/83/EF og veterinærmedisinske produkter under forordning (EU) 2019/6
  • gjødselvarer under forordning (EU) 2019/1009
  • tilsetningsstoffer til næringsmidler under forordning (EF) No 1333/2008
  • næringsmidler og fôr under forordning (EF) No 178/2002
  • medisinsk utstyr til in vitro-diagnostisering, herunder utstyr innenfor forordning (EU) 2017/746

Det er også unntak knyttet til sluttilstanden til mikroplasten, hvor bruk av mikroplast ikke er begrenset hvis:

  • mikroplasten er innesluttet ved tekniske barrierer og ikke slippes ut i miljøet (f.eks. blekkpatroner i printere)
  • mikroplasten endrer sine egenskaper permanent (f.eks. maling)
  • mikroplasten blir permanent innlemmet i et fast materiale (f.eks. i betong)

Særlige norske forhold

For å begrense utslipp og spredning av mikroplast til miljøet, har Norge innført bestemmelser om utforming og drift av idrettsbaner der det brukes plastholdig løst fyllmateriale, se forurensningsforskriften kapittel 23A. Fra 1. juli 2021 gjelder regler for blant annet strenge krav til fysiske barrierer rundt kunstgressbaner som hindrer at plastholdig løst fyllmateriale spres utenfor banen, krav om forsvarlig håndtering av snø og krav til håndtering av oppsamlet granulat.

Miljødirektoratet vurderer om den kommende Reach-restriksjonen vil føre til et behov for endringer i dette regelverket.

Næringsaktørenes ansvar

Restriksjonen påvirker alle som produserer, importerer og distribuerer mikroplast i EU/EØS. Gitt restriksjonens brede virkeområde, så vil det være mange sektorer som vil måtte se nærmere på sine produkter og vurdere om de må gjøre endringer.

Listene under gir en overordnet oversikt over typen informasjons-, rapporterings-, og merkekrav som er satt i restriksjonen, og er en uoffisiell oversettelse. Det er viktig at du som næringsaktør setter deg godt inn i lovteksten selv.

For mikroplast solgt som stoffer i seg selv eller i stoffblandinger til bruk ved industrianlegg, må leverandører gi:

  • Informasjon til industrielle nedstrømsbrukere om bruk og avhending av produkter for å hindre utslipp av mikroplast til miljøet.
  • En spesifisert henvisning til restriksjonen.
  • Informasjon om mengden eller konsentrasjonen av mikroplast i stoffet eller stoffblandingen.
  • Generell informasjon om identiteten til polymerene i stoffet eller stoffblandingen, slik at produsenter, industrielle nedstrømsbrukere og andre leverandører kan oppfylle deres rapporteringsplikter.

Leverandører må også gi informasjon til profesjonelle brukere og den generelle befolkningen om bruk og avhending av følgende produkter som inneholder mikroplast:

  • in vitro medisinsk utstyr
  • tilsetningsstoffer i næringsmidler
  • produkter hvor mikroplasten er innesluttet ved tekniske barrierer
  • produkter hvor mikroplasten endrer sine egenskaper permanent
  • produkter hvor mikroplasten blir permanent innlemmet i et fast materiale.

Produsenter, importører og industrielle nedstrømsbrukere av produkter som inneholder mikroplast, må gi spesifikk informasjon om identiteten til polymerene og om funksjonen til disse polymerene i produktene når myndighetene etterspør slik informasjon.

Informasjonen over skal gis i form av klart synlig, lettlest og permanent tekst, eller i noen tilfeller piktogrammer. Informasjonen skal være på etiketten, emballasjen eller pakningsvedlegget, eller i sikkerhetsdatabladet for visse produkttyper. Man kan også velge å benytte seg av digitale verktøy, eksempelvis QR-kode, i tillegg til tekst eller piktogrammer.

Leppe-, negl- og make-up produkter som inneholder mikroplast skal etter åtte år merkes med "Dette produktet inneholder mikroplast". 

Produsenter og industrielle nedstrømsbrukere

Produsenter og industrielle nedstrømsbrukere av mikroplast i form av pellets, flak og pulver brukt som råstoff i plastproduksjon ved industrianlegg og andre produsenter og industrielle nedstrømsbrukere som bruker mikroplast ved industrianlegg skal rapportere følgende informasjon til Echa hvert år:

  • En beskrivelse av hvordan mikroplasten har blitt brukt.
  • For hver type bruk av mikroplast, generell informasjon om identiteten til polymerene som ble brukt.
  • For hver type bruk av mikroplast, et estimat av mengden sluppet ut til miljøet, inkludert mengden sluppet ut under transport.
  • For hver type bruk av mikroplast, en referanse til unntaket bruken faller inn under.

Leverandører

Leverandører av medisinske og veterinærmedisinske produkter, tilsetningsstoffer til næringsmidler, og in vitro medisinsk utstyr som inneholder mikroplast og produkter hvor mikroplasten er innesluttet ved tekniske barrierer, endrer sine egenskaper permanent eller blir permanent innlemmet i et fast materiale skal når produktet blir plassert på markedet for første gang, gi følgende informasjon til Echa hvert år:

  • En beskrivelse av sluttbruken som mikroplasten ble plassert på markedet for.
  • Generell informasjon om identiteten til polymerene for hver sluttbruk som mikroplasten ble plassert på markedet for.
  • Et estimat av mengden mikroplast som blir sluppet ut i miljøet, inkludert under transport, for hver sluttbruk som mikroplasten ble plassert på markedet for.
  • En referanse til unntaket bruken faller inn under for hver bruk av mikroplast.

Miljødirektoratets rolle og ansvar

Miljødirektoratet er myndighet for Reach og dermed for stoff og stoffblandinger som faller inn under dette regelverket. Arbeidstilsynet har ansvar for den delen av Reach som gjelder arbeidstakere.

Relevante lenker:

EU- lenker: