Formål med restriksjonen

Det er knyttet bekymringer til miljø- og helseskadelige effekter fra mikroplast. Europakommisjonen har derfor vedtatt en restriksjon for omsetting av tilsatt mikroplast på det europeiske markedet for å redusere utslippene til miljøet.

Restriksjonen tar for seg mikroplast som er tilsatt med hensikt i produkter og stoffblandinger, og er en del av EUs plaststrategi. Det anslås at restriksjonen kan redusere utslippene av mikroplast til miljøet med 500 000 tonn over 20 år. Restriksjonen er svært omfattende og dekker mange bruksområder. Kosmetikk, plantevernmidler og kunstgress er bare noen eksempler på slik bruk.

Restriksjonen kommer gjennom kjemikalieregelverket Reach, fordi syntetiske polymere mikropartikler (mikroplast) regnes som kjemikalier. Reach er gjennomført i norsk rett gjennom Reach-forskriften, og restriksjonen gjelder derfor også i Norge.

<lenke til veilederen når den foreligger>

Mikroplast - kort forklart

Det finnes flere definisjoner av hva som regnes som "mikroplast", men ofte sier man det er mikroplast hvis plastbitene er mindre enn fem millimeter. Med tilsatt mikroplast menes den mikroplasten som produseres og brukes med hensikt, gjerne for å gi produkter eller stoffblandinger en spesiell egenskap. Dette er til forskjell fra utilsiktet mikroplast som dannes ved at større plastbiter brytes ned til mikroplast.

Restriksjonen mot tilsatt mikroplast har en detaljert definisjon av hva som regnes som mikroplast, hvor størrelseskriteriet på under fem millimeter bare er et av kravene. For å være mer presis benyttes begrepet syntetiske polymere mikropartikler i stedet for mikroplast i restriksjonen.

Tilsatt mikroplast er bare en del av mikroplastproblemet, og det pågår arbeid i EU og globalt for å også løse problemet med utilsiktet mikroplast.

Restriksjoner og omsetningsforbud

Mikroplast vil ikke bli tillatt å bringe i omsetning på det europeiske markedet som stoffer i seg selv, for eksempel som rene plastbiter eller mikroperler. Mikroplast vil heller ikke være tillat i stoffblandinger hvor mikroplasten har en konsentrasjon over 0.01 %, for eksempel blandet inn i et kosmetisk produkt eller en skurekrem.

Konsentrasjonsgrenser og eksempler

NB: Teksten under inkludert eksempler må på utsjekk hos Kommisjonen

I mikroplastrestriksjonen er det altså to konsentrasjonsgrenser man må forholde seg til:

  1. I en stoffblanding kan ikke mikroplasten ha en høyere konsentrasjon enn 0.01%
  2. Partikkelen må bestå av mindre enn 1% syntetisk polymer for å ikke være en mikroplastbit. Denne grensen gjelder ikke hvis den syntetiske polymeren danner et heldekkende lag rundt en partikkel. Da regnes det som mikroplast uansett om konsentrasjonen er under 1%.

Vi nevner her noen praktiske eksempler. Vi gjør oppmerksom på at eksemplene bare må oppfattes som veiledende.

Overgangsordninger og unntak

Restriksjonen gjelder fra xxx, men det er gitt en rekke overgangstider for forskjellige bruksområder. Det er for å gi industrien tid til å møte de nye kravene og utvikle alternativer.

Etter endt overgangstid vil det ikke lenger være mulig å omsette mikroplast til disse formålene.

Særlige norske forhold

For å begrense utslipp og spredning av mikroplast til miljøet, har Norge innført bestemmelser om utforming og drift av idrettsbaner der det brukes plastholdig løst fyllmateriale, se forurensningsforskriften kapittel 23A. Fra 1. juli 2021 gjelder regler for blant annet strenge krav til fysiske barrierer rundt kunstgressbaner som hindrer at plastholdig løst fyllmateriale spres utenfor banen, krav om forsvarlig håndtering av snø og krav til håndtering av oppsamlet granulat.

Miljødirektoratet vurderer om den kommende Reach-restriksjonen vil føre til et behov for endringer i dette regelverket.

Informasjon om eksisterende regelverk i Norge på kunstgressbaner:

Næringsaktørenes ansvar

Restriksjonen påvirker alle som produserer, importerer og distribuerer mikroplast i EU/EØS. Gitt restriksjonens brede virkeområde, så vil det være mange sektorer som vil måtte se nærmere på sine produkter og vurdere om de må gjøre endringer.

Listene under gir en overordnet oversikt over typen informasjons-, rapporterings-, og merkekrav som er satt i restriksjonen, og er en uoffisiell oversettelse. Det er viktig at du som næringsaktør setter deg godt inn i lovteksten selv.

Miljødirektoratets rolle og ansvar

Miljødirektoratet er myndighet for Reach og dermed for stoff og stoffblandinger som faller inn under dette regelverket. Arbeidstilsynet har ansvar for den delen av Reach som gjelder arbeidstakere.

Relevante lenker:

EU- lenker: