Formålet med ordningen er å forhindre at kraftkrevende industri legger ned produksjonen og flytter den til land som ikke har like streng klimapolitikk, såkalt karbonlekkasje. Ordningen er regulert gjennom en egen forskrift.
Hvem kan søke?
Virksomheter som har produksjon innen de 14 sektorene og undersektorene som er listet opp i forskriftens § 4 kan søke om kompensasjon. Det er den samme listen som i ESAs retningslinjer. Dette gjelder blant annet produksjon av aluminium, ferrolegeringer, papir, hydrogen og andre uorganiske kjemikalier.
Slik søker du
Søknadsfristen er 1. mars hvert år for foregående år (støtteåret). Søknadsskjema åpnes i Tilde innen utgangen av januar. Lenke til skjemaet er også tilgjengelig i Altinn.
Søknaden i Tilde skal blant annet inneholde informasjon om all produksjonen ved det aktuelle anlegget, og elektrisitetsforbruket knyttet til de enkelte produksjonsprosessene.
Produktene det søkes om CO2-kompensasjon for, skal beskrives med navn og gjeldende Prodcom-kode i søknadsskjema.
Vilkår for kompensasjon
Virksomheter med et årlig energiforbruk på over 5 GWh minst ett av de siste fire årene må oppfylle to vilkår etter forskriften § 4 for å kunne få kompensasjon.
For det første må de gjennomføre en energikartlegging senest to år etter første søknad om CO2-kompensasjon, og deretter hvert fjerde år regnet fra datoen for siste energikartlegging. Energikartleggingen skal oppfylle kravene i:
I tillegg må de enten:
a. implementere anbefalinger fra kartleggingsrapporten, forutsatt at tilbakebetalingstiden på investeringene ikke overstiger tre år og at kostnadene av investeringene er proporsjonale, eller
b. sørge for at minst 30 prosent av deres kraftforbruk stammer fra fornybare energikilder, eller
c. bruke minst 50 prosent av kompensasjonen til å investere i prosjekter som vil lede til betydelige utslippsreduksjoner hos installasjonen og godt under utslippsstandarden («benchmarken») for tildeling av vederlagsfrie kvoter i det europeiske kvotesystemet.
Det er tilstrekkelig å vise til NVEs klimadeklarasjon for å oppfylle bokstav b.
Krav om bruk av kompensasjon på klima- og energieffektiviseringstiltak
Det er krav om at 40 prosent av den samlede kompensasjonen en virksomhet mottar for perioden 1. januar 2024 til 31. desember 2030 skal brukes på klima- og energieffektiviseringstiltak. Reglene følger av kapittel 3 i forskriften.
Tiltaksplan: Virksomheter som søker for første gang må lage en plan for bruk av midlene. Virksomheter som har en godkjent tiltaksplan, må også sende inn en oppdatert tiltaksplan ved større endringer eller etter pålegg fra Miljødirektoratet
Tiltaksplanen skal lages ved å bruke denne malen:
Tiltaksplan skal sendes inn innen 1. mars gjennom følgende skjema:
Årsrapportering: Mottakere av kompensasjon skal årlig, innen 1. mars, rapportere på fremdrift etter tiltaksplanen. Rapportering skal skje gjennom følgende skjema:
Dette verktøyet kan benyttes for å estimere forventet framtidig kompensasjon:
Sluttrapport: En sluttrapport verifisert av en uavhengig tredjepart (revisor) skal leveres senest 1. april 2035. Rapporten skal vise at minst 40 prosent av kompensasjonen er brukt på klima- og energieffektiviseringstiltak. Retningslinjer for denne rapporten er under utarbeidelse og det kommer et eget innsendingsskjema senere.
Beregning av CO2-kompensasjon
Kompensasjonen beregnes ut fra to metoder (med eller uten energieffektivitetsstandard) som definert i forskriften § 6.
For produksjon av produkter med energieffektivitetsstandard skal årlig CO2-kompensasjon beregnes slik:
CO2-kompensasjon = CO2-utslippsfaktor x energieffektivitetsstandard x støtteårets produksjon x støtteintensitet x støtteårets EUA (European Union Allowance) forwardpris.
Energieffektivitetsstandardene er gitt i forskriftens vedlegg I.
For produksjon av produkter uten energieffektivitetsstandard skal det benyttes en alternativ standard og årlig CO2-kompensasjon beregnes slik:
CO2-utslippsfaktor x alternativstandard x elektrisitetsforbruk i støtteåret x støtteintensitet x støtteårets EUA (European Union Allowance) forwardpris
Alternativstandarden er gitt i forskriftens vedlegg I.
Faktorer som ligger til grunn for beregningene:
- CO2-utslippsfaktor: 0,53 tonn CO2 per MWh (2021–2025)
- Støtteintensitet: 0,75
Fra og med for støtteåret 2024 er det et bevilgningstak på 7 milliarder kroner for ordningen. Bevilgningstaket prisjusteres årlig. Taket for støtteåret 2025 er 7,262 milliarder kroner. Dersom taket overskrides avkortes støtten forholdsmessig for virksomhetene som mottar støtte.
Beregning av CO2-utslippsfaktor for 2021-2025:
Om beregning for hydrogen for 2021-2025:
CO2-kompensasjon for produksjon av grønt hydrogen skal beregnes ved bruk av alternativstandard for årene 2021-2025.
For perioden 2021-2025 er standarden utarbeidet kun for produksjon av hydrogen produsert fra naturgass, og dekker ikke produksjon av hydrogen ved elektrolyse.
For perioden 2026-2030 kommer EU med oppdaterte energieffektivitetsstandarder.
Kvotepriser og historisk utbetaling av CO2-kompensasjon
Tabellen under viser kvotepris og samlet utbetaling av CO2-kompensasjon for hvert år fra og med 2013.
Gjeldende kvotepris er kvoteprisen som er benyttet i beregningen av CO2-kompensasjon. For årene 2022 og 2023 var det et kvoteprisgulv i ordningen. EUA-prisene som er brukt i beregningen av kvotepris, er hentet fra ICE. Valutakursene som er brukt, er fra Norges Bank. For støtteåret 2013 ble det bare betalt ut kompensasjon for et halvt år, ettersom forskriften først trådte i kraft i juli 2013. Fra og med 2024 har det vært et bevilgningstak for ordningen.
PDF-rapportene over er produsert etter utbetaling av CO2-kompensasjon hvert år. Det kan ha forekommet endringer i ettertid som gjør at utbetalingene her ikke lenger er korrekte. Rapportene blir ikke redigert i ettertid. Den nedlastbare Excel-filen "Tidligere mottakere av CO2-kompensasjon" viser den til en hver tid oppdaterte historiske utbetalingen.