Formålet med ordningen er å forhindre at kraftkrevende industri legger ned produksjonen og flytter den til land som ikke har like streng klimapolitikk, såkalt karbonlekkasje.

Virksomhetene som har produksjon som er berettiget CO2-kompensasjon, kan søke Miljødirektoratet om dette årlig.

Kvotepris

Kvoteprisen som vil bli lagt til grunn for beregning av CO2-kompensasjon for støtteåret 2025, som utbetales etterskuddsvis i 2026, er 800,80 kroner per EUA.

EUA-prisene som er brukt i beregningene, er hentet fra ICE. Valutakursene som er brukt, er fra Norges Bank.

Hvem får CO2-kompensasjon?

ESA har, i vedlegg I til sine retningslinjer for statsstøtte i forbindelse med EUs klimakvotesystem, listet 14 sektorer og undersektorer som er særlig utsatt for karbonlekkasje. Den samme listen over sektorer er gitt i tabellen i forskriften § 4.

Virksomheter som har produksjon innenfor én eller flere av disse sektorene eller undersektorene, kan søke om CO2-kompensasjon for denne produksjonen.

Søke om CO2-kompensasjon

Virksomheter kan innen 1. mars hvert år søke via Altinn om CO2-kompensasjon for foregående år. Søknadsskjema åpnes innen utgangen av januar året etter støtteåret. 

Søknaden i Altinn skal blant annet inneholde informasjon om all produksjonen ved det aktuelle anlegget, og elektrisitetsforbruket knyttet til de enkelte produksjonsprosessene.

Produktene det søkes om CO2-kompensasjon for, skal beskrives med navn og gjeldende Prodcom-kode i søknadsskjema.

Alle tallene som oppgis i søknaden, må være bekreftet av uavhengig tredjepart (revisor). Alle tall som er brukt i søknaden skal komme klart fram i revisorbekreftelsen.

Miljødirektoratet vil hvert år informere tidligere mottakere per e-post når søknadsskjema åpnes.

Nye søkere må kontakte Miljødirektoratet for å få opprettet et søknadsskjema.

Betingelser knyttet til utbetaling av CO2-kompensasjon

Det er to betingelser knyttet til utbetaling av CO2-kompensasjon i forskriften § 4.

For det første må anlegg med et årlig energiforbruk som overstiger 5 GWh minst ett av de siste fire årene gjennomføre en energikartlegging som oppfyller kravene gitt i energikartleggingsforskriften, som trådte i kraft 1. oktober 2024.
 
Energikartleggingsforskriften dekker nå kravene til energikartlegging gitt i forskrift om CO2-kompensasjon for industrien for perioden 2021-2030 vedlegg II.
 
 
Fristene gitt i vedlegg II punkt 1 vil likevel gjelde for virksomheter som søker om CO2-kompensasjon. Det vil si at energikartleggingen skal gjennomføres senest to år etter første søknad om CO2-kompensasjon er innsendt, og deretter hvert fjerde år regnet fra datoen for siste energikartlegging.

I tillegg skal søker enten:

a. implementere anbefalinger fra kartleggingsrapporten, forutsatt at tilbakebetalingstiden på investeringene ikke overstiger tre år og at kostnadene av investeringene er proporsjonale, eller

b. sørge for at minst 30 prosent av deres kraftforbruk stammer fra fornybare energikilder, eller

c. bruke minst 50 prosent av kompensasjonen til å investere i prosjekter som vil lede til betydelige utslippsreduksjoner hos installasjonen og godt under utslippsstandarden («benchmarken») for tildeling av vederlagsfrie kvoter i det europeiske kvotesystemet.

Det er tilstrekkelig å vise til NVEs klimadeklarasjon for å oppfylle bokstav b.

Krav om bruk av kompensasjon på klima- og energieffektiviseringstiltak

Fra og med 1. januar 2025 gjelder det krav om at 40 prosent av den samlede kompensasjonen en virksomhet mottar for perioden 1. januar 2024 til 31. desember 2030 skal brukes på klima- og energieffektiviseringstiltak. Reglene knyttet til dette følger av kapittel 3 i forskriften.

Tiltaksplanen skal lages ved å bruke denne malen og legges ved første søknad i Altinn:

Dette verktøyet kan benyttes for å estimere forventet framtidig kompensasjon:

Mottakere av kompensasjon skal årlig rapportere på fremdrift for planen og de kan søke om eventuelle endringer. Virksomheter som mottar kompensasjon, skal legge frem en sluttrapport til Miljødirektoratet senest innen 1. april 2035 som viser at 40 prosent av kompensasjonen er brukt på klima- og energieffektiviseringstiltak. Sluttrapporten skal være verifisert av en uavhengig tredjepart.

Beregning av CO2-kompensasjon

Kompensasjonen beregnes ut fra to metoder (med eller uten energieffektivitetsstandard) som definert i forskriften § 6.

For produksjon av produkter med energieffektivitetsstandard skal årlig CO2-kompensasjon beregnes slik:

CO2-kompensasjon = CO2-utslippsfaktor x energieffektivitetsstandard x støtteårets produksjon x støtteintensitet x støtteårets EUA (European Union Allowance) forwardpris.

Energieffektivitetsstandardene er gitt i forskriftens vedlegg I.

For produksjon av produkter uten energieffektivitetsstandard skal det benyttes en alternativ standard og årlig CO2-kompensasjon beregnes slik:

CO2-utslippsfaktor x alternativstandard x elektrisitetsforbruk i støtteåret x støtteintensitet x støtteårets EUA (European Union Allowance) forwardpris

Alternativstandarden er gitt i forskriftens vedlegg I.

Faktorer som ligger til grunn for beregningene:

  • CO2-utslippsfaktor: 0,53 tonn CO2 per MWh (2021–2025)
  • Støtteintensitet: 0,75

Fra og med for støtteåret 2024 er det et bevilgningstak på 7 milliarder kroner for ordningen. Bevilgningstaket prisjusteres årlig. Taket for støtteåret 2025 er 7,262 milliarder kroner. Dersom taket overskrides avkortes støtten forholdsmessig for virksomhetene som mottar støtte.

Beregning av CO2-utslippsfaktor for 2021-2025:

Om beregning for hydrogen for 2021-2025:

CO2-kompensasjon for produksjon av grønt hydrogen skal beregnes ved bruk av alternativstandard for årene 2021-2025. 

For perioden 2021-2025 er standarden utarbeidet kun for produksjon av hydrogen produsert fra naturgass, og dekker ikke produksjon av hydrogen ved elektrolyse. 

For perioden 2026-2030 kommer EU med oppdaterte energieffektivitetsstandarder.  

 

Kvotepriser og historisk utbetaling av CO2-kompensasjon

Tabellen under viser kvotepris og samlet utbetaling av CO2-kompensasjon for hvert år fra og med 2013.

Gjeldende kvotepris er kvoteprisen som er benyttet i beregningen av CO2-kompensasjon. For årene 2022 og 2023 var det et kvoteprisgulv i ordningen. EUA-prisene som er brukt i beregningen av kvotepris, er hentet fra ICE. Valutakursene som er brukt, er fra Norges Bank. For støtteåret 2013 ble det bare betalt ut kompensasjon for et halvt år, ettersom forskriften først trådte i kraft i juli 2013. Fra og med 2024 har det vært et bevilgningstak for ordningen.

PDF-rapportene over er produsert etter utbetaling av CO2-kompensasjon hvert år. Det kan ha forekommet endringer i ettertid som gjør at utbetalingene her ikke lenger er korrekte. Rapportene blir ikke redigert i ettertid. Den nedlastbare Excel-filen "Tidligere mottakere av CO2-kompensasjon" viser den til en hver tid oppdaterte historiske utbetalingen.