Formålet med ordningen er å forhindre at kraftkrevende industri legger ned produksjonen og flytter den til land som ikke har like streng klimapolitikk, såkalt karbonlekkasje.
Virksomhetene som har produksjon som er berettiget CO2-kompensasjon, kan søke Miljødirektoratet om dette årlig.
Kvotepris
Kvoteprisen som vil bli lagt til grunn for beregning av CO2-kompensasjon for støtteåret 2025, som utbetales etterskuddsvis i 2026, er 800,80 kroner per EUA.
EUA-prisene som er brukt i beregningene, er hentet fra ICE. Valutakursene som er brukt, er fra Norges Bank.
Hvem får CO2-kompensasjon?
ESA har, i vedlegg I til sine retningslinjer for statsstøtte i forbindelse med EUs klimakvotesystem, listet 14 sektorer og undersektorer som er særlig utsatt for karbonlekkasje. Den samme listen over sektorer er gitt i tabellen i forskriften § 4.
Virksomheter som har produksjon innenfor én eller flere av disse sektorene eller undersektorene, kan søke om CO2-kompensasjon for denne produksjonen.
Søke om CO2-kompensasjon
Virksomheter kan innen 1. mars hvert år søke via Altinn om CO2-kompensasjon for foregående år. Søknadsskjema åpnes innen utgangen av januar året etter støtteåret.
Søknaden i Altinn skal blant annet inneholde informasjon om all produksjonen ved det aktuelle anlegget, både kompensasjonsberettiget og eventuell ikke-kompensasjonsberettiget produksjon, og elektrisitetsforbruket knyttet til de enkelte produksjonsprosessene.
Produktene det søkes om CO2-kompensasjon for, skal beskrives med navn og gjeldende Prodcom-kode i søknadsskjema.
Alle tallene som oppgis i søknaden, må være bekreftet av uavhengig tredjepart (revisor). Alle tall som er brukt i søknaden skal komme klart fram i revisorbekreftelsen.
Miljødirektoratet vil hvert år informere tidligere mottakere per e-post når søknadsskjema åpnes.
Nye søkere må kontakte Miljødirektoratet for å få opprettet et søknadsskjema.
Betingelser knyttet til utbetaling av CO2-kompensasjon
Det er to betingelser knyttet til utbetaling av CO2-kompensasjon i forskriften § 4.
I tillegg skal søker enten:
a. implementere anbefalinger fra kartleggingsrapporten, forutsatt at tilbakebetalingstiden på investeringene ikke overstiger tre år og at kostnadene av investeringene er proporsjonale, eller
b. sørge for at minst 30 prosent av deres kraftforbruk stammer fra fornybare energikilder, eller
c. bruke minst 50 prosent av kompensasjonen til å investere i prosjekter som vil lede til betydelige utslippsreduksjoner hos installasjonen og godt under utslippsstandarden («benchmarken») for tildeling av vederlagsfrie kvoter i det europeiske kvotesystemet.
Det er tilstrekkelig å vise til NVEs klimadeklarasjon for å oppfylle bokstav b.
Krav om bruk av kompensasjon på klima- og energieffektiviseringstiltak
Fra og med 1. januar 2025 gjelder det krav om at 40 prosent av den samlede kompensasjonen en virksomhet mottar for perioden 1. januar 2024 til 31. desember 2030 skal brukes på klima- og energieffektiviseringstiltak. Reglene knyttet til dette følger av kapittel 3 i forskriften.
Tiltaksplanen skal lages ved å bruke denne malen og legges ved første søknad i Altinn:
Mottakere av kompensasjon skal årlig rapportere på fremdrift for planen og de kan søke om eventuelle endringer. Virksomheter som mottar kompensasjon, skal legge frem en sluttrapport til Miljødirektoratet senest innen 1. april 2035 som viser at 40 prosent av kompensasjonen er brukt på klima- og energieffektiviseringstiltak. Sluttrapporten skal være verifisert av en uavhengig tredjepart.
Beregningsmetoder for CO2-kompensasjon
CO2-kompensasjonen kan i henhold til forskriften § 6 beregnes på to forskjellige måter.
For produksjon av produkter med energieffektivitetsstandard skal årlig CO2-kompensasjon beregnes slik:
CO2-kompensasjon = CO2-utslippsfaktor x energieffektivitetsstandard x støtteårets produksjon x støtteintensitet x støtteårets EUA (European Union Allowance) forwardpris.
Energieffektivitetsstandardene er gitt i forskriftens vedlegg I.
For produksjon av produkter uten energieffektivitetsstandard skal det benyttes en alternativ standard og årlig CO2-kompensasjon beregnes slik:
CO2-utslippsfaktor x alternativstandard x elektrisitetsforbruk i støtteåret x støtteintensitet x støtteårets EUA (European Union Allowance) forwardpris
Alternativstandarden er gitt i forskriftens vedlegg I.
CO2-utslippsfaktoren er i begge tilfeller 0,53 tonn CO2 per MWh i perioden 2021–2025.
Støtteintensiteten er i begge tilfeller 0,75 i perioden 2021–2030.
CO2-kompensasjon for produksjon av grønt hydrogen skal beregnes ved bruk av alternativstandard for årene 2021-2025.
For perioden 2021-2025 er standarden utarbeidet kun for produksjon av hydrogen produsert fra naturgass, og dekker ikke produksjon av hydrogen ved elektrolyse.
For perioden 2026-2030 kommer EU med oppdaterte energieffektivitetsstandarder.
Fra og med for støtteåret 2024 er det satt et bevilgningstak på 7 milliarder kroner for CO2-kompensasjonsordningen. Dersom taket nås vil støtten avkortes forholdsmessig for virksomhetene som mottar støtte.
Historiske utbetalinger av CO2-kompensasjon og kvotepriser
Tabellen under viser samlet utbetaling av CO2-kompensasjon og kvotepris for hvert år i perioden mellom 2013 og 2024.
Gjeldende kvotepris: kvoteprisen som er benyttet i beregningen av CO2-kompensasjon. For støtteåret 2013 ble det bare betalt ut kompensasjon for et halvt år, ettersom forskriften først trådte i kraft i juli 2013.
PDF-rapportene over er produsert etter utbetaling av CO2-kompensasjon hvert år. Det kan ha forekommet endringer i ettertid som gjør at utbetalingene her ikke lenger er korrekte. Rapportene blir ikke redigert i ettertid. Den nedlastbare Excel-filen "Tidligere mottakere av CO2-kompensasjon" viser den til en hver tid oppdaterte historiske utbetalingen.